– Ingen nyevangelisering uten omvendelse

Under en høytidelig messe på Petersplassen søndag åpnet pave Benedikt XVI den XIII bispesynoden, denne gang om nyevangelisering. I løpet av fire uker skal katolske biskoper fra alle verdenshjørner samtale under mottoet "Den nye evangelisering for formidlingen av Den kristne tro".

Under samme messe fikk Kirken også utropt to nye kirkelærere, Den hellige Hildegard av Bingen og Den hellige Johannes av Ávila. Allerede torsdag kommer ytterligere ett stort arrangement, da paven innleder Troens år i forbindelse med feiringen av Det annet vatikankonsils 50-årsjubileum.

I sin preken søndag reflekterte paven rundt nyevangeliseringens betydning for Kirken i dag.

– Man kan ikke snakke om nyevangelisering uten å snakke om et oppriktig ønske om omvendelse, sa paven.

– Det kristne kall til hellighet leder oss til ydmykt å se på det skjøre, endog syndefulle, hos mange kristne, både individuelt og som fellesskap, noe som er et stort hinder for evangeliseringen og anerkjennelsen av den Guds kraft som, i troen, kommer den menneskelige svakhet i møte. [...] Høytidelig renset kan kristne gjenvinne en legitim stolthet i sin verdighet som Guds barn, skapt i hans bilde og forløst av Jesu Kristi dyrebare blod.

Kirken eksisterer for å evangelisere, fortsatte paven.

– På Jesu kommando bega hans disipler seg ut i verden for å forkynne de gode nyheter, og spredte kristne fellesskap overalt. Med tiden ble disse velorganiserte kirker med mange troende. I visse perioder i historien har Det guddommelige forsyn frembrakt en fornyet dynamisme i Kirkens evangeliseringsmisjon.

Benedikt fokuserte deretter på disse ulike faser av historien, og fremhevet blant annet helgenenes bidrag – samt de ferske kirkelærerne.

– Den hellige Johannes av Avila levde på 1500-tallet. Han hadde en dyp kunnskap om Den hellige skrift, og var samtidig utrustet med en brennende misjonsiver. [...] Han forenet et liv i konstant bønn med apostolisk gjerning, og anstrengte seg særskilt for å forbedre formasjonen av prestekandidater, ordens- og legfolk, med en fruktbar reform av Kirken som mål.

– Den hellige Hildegard av Bingen levde på 1100-tallet og ga et verdifullt bidrag til Kirkens vekst i sin tid. Herren skjenket henne en profetisk ånd og en glødende evne til å tyde tidens tegn. Fremfor alt hadde hun en stor og lojal kjærlighet til Kristus og Kirken.

Forbindelse mellom troskrisen og ekteskapets krise. På en søndag hvor ekteskapet sto sentralt i lesningene, oppfordret paven til å se dette sakramentet i sammenheng med dagens nyevangelisering.

– Av ulike grunner gjennomgår ekteskapet dessverre en dyp krise, spesielt i områder som tradisjonelt var kristne. Dette er ikke tilfeldig. Ekteskapet er bundet til troen, og ikke på en overfladisk måte. Ekteskapet bygger på nåden fra Den treenige Gud, som i Kristus elsket oss med en trofast kjærlighet, selv på korset. I dag bør vi forstå den fulle sannheten i disse ordene, til forskjell fra den smertefulle virkelighet i mange ulykkelige ekteskap som dessverre ender dårlig. Det finnes en klar forbindelse mellom troskrisen og ekteskapets krise. Og som Kirken har forkynnet og vitnet om i lang tid, er ekteskapet kalt til ikke kun å være et objekt, men et subjekt i den nye evangelisering.

Benedikt XVI ba samtidig om Den salige Johannes Paul IIs forbønn, hvis pontifikat var et eksempel på nyevangelisering, og at Jomfru Maria måtte være en ledestjerne for nyevangeliseringen.

Under Angelus-bønnen bemerket han at søndagen også markerte Vår Frue av Rosenkransen, og oppfordret til gjenoppdagelsen av rosenkransbønnen under Troens år.

– I mine forgjengeres fotspor, spesielt Johannes Paul II, som for 10 år siden gav oss det apostoliske brev Rosarium Virginis Mariae, oppfordrer jeg alle, familier og forsamlinger, å gå i Marias skole som leder oss til Kristus, vår tros levende kjerne.

Vatikanradioen