Francis Arinze ble født den 1. november 1932 i landsbyen Eziovlle i det sørøstre Nigeria. Han tilhærte folket iboene og var ikke kristnet. Som niåring ble han døpt av en senere saligkåret nigeriansk trappistpater, den hellige Michael Tansi OCSO. I 1955 dro han til Roma for teologiske studier ved Det pavelige universitetet Urbaniana, og han ble presteviet i Roma i 1958. Etter en kort periode med undervisning som professor i liturgikk ved presteseminaret i Enugu dro han til London for videre studier i fagene pedagogikk og sammenlignende språkvitenskap.
Arinzes kirkirkelige løpebane sto først i Biafrakrigens tegn. Krigen begynte i 1967, og samme år ble Arinze erkebiskop av Onitsha. Hans bispedømme lå i «Republikken Biafra», som utløste krigen med løsrivelsen fra Nigeria. Arinze samlet på reiser over hele Europa inn hjelp til den nødlidende sivilbefolkningen. Etter slutten på krigen i 1970 gikk han inn for en nasjonal forsoning. Biskopene i Nigeria valgte ham derfor til slutt til sin president for fem år fra 1979.
Hans innsats for forsoning mellom kristne og muslimske folkegrupper i Nigeria gjorde at pave Johannes Paul II den 8. april 1984 hentet ham til Vatikanet som pro-president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne, som var opprettet av pave Paul VI den 19. mai 1964. Han fortsatte som erkebiskop av Onitsha i påvente av en etterfølger, men han gikk av den 9. mars 1985. Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinal av pave Johannes Paul II. Den 27. mai 1985 ble han utnevnt til president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne.
Den 28. juni 1988 fikk sekretariatet det nye navnet Det pavelige rådet for interreligiøs dialog, og Arinze fortsatte som dets president. Inkorporert i rådet er også Kommisjonen for religiøse forbindelser med muslimer. Etter ti år som kardinaldiakon ble han den 29. januar 1996 «forfremmet» til kardinalprest. Den 25. april 2005 ble han av pave Benedikt XVI ytterligere forfremmet til kardinalbiskop av det suburbikariske titularsetet Velleteri-Segni, som var kardinal Joseph Ratzingers titularsete før han ble pave Benedikt XVI.
I sin syttenårige embetsperiod som leder av Det pavelige rådet for interreligiøs dialog engasjerte kardinal Arinze seg for dialogen med islam. Som president var det han som organiserte religionsledernes fredsmøte i Assisi i 1986, som ble kraftig kritisert av konservative kretser. Den 24. oktober 1999 fikk han gullmedalje fra Det internasjonale rådet av kristne og jøder for sine «fremragende resultater innen inter-religiøse forbindelser».
Den 1. oktober 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham til prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. De retningslinjene for liturgien som ble offentliggjort i 2004 og retter seg mot egenmektige inngrep i eukaristifeiringen, bærer hans underskrift. Den 9. desember 2008 innvilget pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad av aldersgrunner, og han ble etterfulgt av den spanske kardinal Antonio Cañizares Llovera, erkebiskop av Toledo.
Kardinal Arinze var lenge den afrikanske representanten på listen over papabile, pavekandidater. Han blir regnet som svært kommunikativ og karismatisk, men også beskjeden og noen ganger ukonvensjonell. Hans store sans for humor har brakt ham mange venner og mye sympati i Verdenskirken. Men til tross for sin humor og diplomatisk taktfølelse har han også et eksplosivt temperament. At også pave Benedikt XVI skatter ham høyt, viste seg i 2009, da paven utnevnte ham til leder av fasteretretten for Den romerske kurien, Fastenexerzitien für die römische Kurie berief.
Etter kardinal Arinzes åttiårsdag teller kardinalkollegiet 206 medlemmer, hvorav 115 er under åtti år. Den 23. november fyller den kolombianske kardinal Pedro Rubiano Saenz åtti år, og etter konsistoriet den 24. november (Kristi Kongefest), når paven vil kreere seks nye kardinaler, vil kollegiet omfatte 212 kardinaler hvorav 120 stemmeberettigete, noe som er i tråd med reglene.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)