Vatican Information Service har publisert en kort kronologi over konklaver de siste århundrer og interessante fakta om disse.
Det lengste konklavet i moderne historie fant sted i 1740 og endte med valget av Benedikt XIII. Dette varte fra 18. februar til 17. august, 181 dager. Det var 51 deltagende kardinaler i de siste stemmerundene, fire kardinaler døde under konklavet.
Konklavet i 1758, som valgte Klemens XIII, varte fra 15. mai til 6. juli, 53 dager. 45 kardinaler deltok, men en av dem lå syk under siste valgrunde.
I 1769 var det Klemens XIV som ble valgt, etter 94 dager. Konklavet varte fra 15. februar til 19. mai. 46 kardinaler deltok.
Et nytt konklave ble innledet i 1774 og endte med valget av Pius VI. Dette varte i 133 dager, fra 5. oktober til 15. februar 1775. Konklavet startet med 46 kardinaler, to av disse døde dog underveis.
Konklavet som valgte Pius VII, fant sted i Venezia, siden Roma var okkupert av Napoleons tropper. Konklavet varte fra 1. desember 1799 til 14. mars 1800, 105 dager. Dette var det siste konklavet avhold utenfor Roma, og 34 kardinaler deltok.
I 1823 ble Leo XII valgt etter 27 dager. Konklavet varte fra 2. til 28. september, og 49 kardinaler deltok.
1829-konklavet, som valgte Pius VIII, varte i 36 dager, fra 24. februar til 31. mars, og 50 kardinaler deltok.
Ved konklavet som begynte i 1831, valgte man en kardinal som ennå ikke var ordinert biskop, Gregor XVI. Konklavet varte i 51 dager, fra 14. desember 1830 til 2. februar det følgende år. 45 kardinaler deltok.
Fra 1846 begynte de «korte» konklavene. Dette året ble den salige Pius IX valgt. 50 kardinaler stemte ham frem i et tre dager langt konklave, fra 14. til 16. juni.
Etter det lengste pontifikatet noensinne, over tredve år, varte også det påfølgende konklavet i tre dager, fra 18. til 20. februar 1878. 61 kardinaler deltok da i valget av pave Leo XIII. Det er interessant å bemerke at selv om hans pontifikat ble det tredje lengste i historien, over 25 år, var det kun fire av hans kardinalelektorer som deltok i et annet konklave. Et annet interessant faktum fra dette konklavet er at den første amerikanske kardinalen noensinne, kardinal John McCloskey, erkebiskop av New York, da kunne ha blitt den første ikke-europeer i et konklave – dersom han hadde rukket frem i tide … Kardinalen som til slutt fikk æren, ble James Gibbons, erkebiskop av Baltimore, Maryland, ved det påfølgende konklavet.
I 1903 ble den hellige Pius X valgt av 64 kardinaler i et konkave som varte i fem dager, fra 31. juli til 4. august. Kardinalene hadde da syv valgrunder. Dette var det siste konklavet i historien hvor det ble nedlagt et såkalt «Jus Exclusivae». Katolske monarker i Europa hadde nemlig rett til å nedlegge veto mot enkeltkandidater, og Franz Joseph I av Østerrike-Ungarn benyttet da sin rett til å nedlegge veto mot den italienske kardinal Mariano Rampolla. Pius X avskaffet denne ordningen.
Konklavet i 1914, som valgte Benedikt XV, varte i fire dager, fra 31. august til 3. september. De 57 deltagende kardinalene hadde ti valgomganger. Tre kardinaler fra Nord-Amerika ble låst ute fra Det sixtinske kapell fordi de ankom for sent, men dette konklavet var det første i historien med en latinamerikaner blant elektorene, kardinal Joaquim Arcoverde de Albuquerque Cavalcanti, erkebiskop av Sao Sebastiao do Rio de Janeiro, Brasil.
I 1922, under konklavet som valgte Pius XI, avholdt de 53 kardinalene syv valgomganger over fem dager, fra 2. til 6. februar. To amerikanske og en kanadisk kardinal ble igjen låst ute fra konklavet fordi de kom for sent. Etter valget av Pius XI etablerte den nye paven en regel om at det måtte gå 15 dager fra innledningen av Sede Vacante før et konklave kunne begynne – slik at kardinalene kunne rekke frem i tide …
I 1939, ved konklavet som valgte Pius XII, hadde man for første gang deltagelse av en patriark fra en østlig ritus: Hans Hellighet Mar Ignatius Gabriel I Tappouni, patriark av Antiokia. Dette konklavet, som var det korteste i det tyvende århundre, varte kun i to dager – fra 1. til 2. mars. De 62 kardinalene avholdt kun tre valgrunder.
1958-konklavet, som endte med valget av den hellige Johannes XXIII, var det første i historien hvor det deltok kardinaler fra Kina, India og Afrika. Konklavet varte i fire dager, fra 25. til 28. oktober, og de 51 kardinalene hadde 11 stemmerunder.
I 1963 varte konklavet i tre dager, fra 19. til 21. juni. De 80 kardinalene valgte Paul VI etter 11 valgrunder.
Konklavet i 1978, da Johannes Paul I ble valgt, var det første i historien hvor kardinaler over 80 år ikke fikk delta. Konklavet varte i to dager, fra 25. til 26. august. De 111 kardinalelektorene avholdt fire avstemninger.
I det andre konklavet det året – Johannes Paul I satt på Peters stol i kun 33 dager – valgte de samme 111 kardinalelektorene nå Johannes Paul II. Det ble avholdt åtte valgrunder over tre dager, fra 14. til 16. oktober.
I 2005 valgte kardinalene Benedikt XVI i fjerde valgrunde. Konklavet varte kun i to dager, 18. og 19. april. Dette konklavet hadde historiens inntil da største antall kardinalelektorer: 115.
Konklavet som innledes i dag, tirsdag den 12. mars 2013, er det første siden 1829 som avholdes i fastetiden. 115 kardinalelektorer deltar.
Kilde: VIS, 11. mars 2013
Bilde: Konklavet i 1492 var det første som ble avholdt i Det sixtinske kapell, hvor alle konklaver siden 1878 er avholdt. Foto: Wikimedia Commons.