Til alle verdens muslimer
Det er nå blitt en tradisjon at Det pavelige råd for interreligiøs dialog ved denne anledning sender dere en hjertelig hilsen, sammen med et forslag til tema for felles refleksjon. I år, det første i mitt pontifikat, har jeg besluttet å personlig signere denne tradisjonelle hilsenen og sende den til dere, kjære venner, som et uttrykk for aktelse og vennskap for alle muslimer, særskilt de som er religiøse ledere.
Som dere vet, når kardinalene valgte meg til biskop av Roma og universell pastor for Den katolske kirke, valgte jeg navnet Frans, en meget berømt helgen som elsket Gud og hvert enkelt menneske dypt – så mye at han blir kalt "universell bror". Han elsket, hjalp og tjente de trengende, syke og fattige; han viste også stor omsorg for skaperverket.
Jeg er klar over at familien og den sosiale dimensjon har en fremtredende stilling for muslimer i denne perioden, og det er verdt å merke seg at det på disse områdene finnes visse paralleller med kristen tro og praksis.
Det tema jeg i år ønsker å reflektere rundt, sammen med dere og alle som leser dette budskapet, er et tema som berører både muslimer og kristne: å promotere gjensidig respekt gjennom utdannelse.
Intensjonen bak årets tema er å understreke viktigheten av utdannelse gjennom måten vi forstår hverandre på, bygget på et fundament av gjensidig respekt. "Respekt" betyr en vennlig innstilling til mennesker vi har omtanke og aktelse for. "Gjensidig" betyr at dette ikke er en ensidig prosess, men noe som deles av begge sider.
Det vi er kallet til å respektere i hver enkelt person, er først og fremst dens liv, dens fysiske integritet, dens verdighet og rettighetene som springer ut ifra denne verdigheten: ømdømmet, eiendelene, etnisk og kulturell identitet, ideer og politiske valg. Vi er derfor kallet til å tenke, snakke og skrive på en respektfull måte om den andre, ikke bare i dens nærvær, men alltid og overalt, og med det unngå urettferdig kritikk eller ærekrenkelse. Familier, skoler, religiøs undervisning og alle former for media har en rolle å spille i oppnåelsen av dette målet.
Når det gjelder gjensidig respekt i interreligiøse relasjoner, spesielt mellom kristne og muslimer, er vi kallet til å respektere den andres religion, dens lære, symboler og verdier. En særskilt respekt tilkommer religiøse ledere og gudshus. Hvor smertefullt er ikke angrep på den ene eller den andre av disse!
Når vi viser respekt for religionen til våre naboer, eller overbringer dem våre gode ønsker i anledning en religiøs fest, er det helt enkelt fordi vi søker å dele deres glede, uten å referere til innholdet i deres religiøse overbevisning.
Vedrørende utdannelse av muslimske og kristne ungdommer må vi oppdra våre unge til å tenke og snakke respektfullt om andre religioner og deres tilhengere, og unngå å latterliggjøre og sverte deres overbevisninger og praksis.
Vi vet alle at gjensidig respekt er fundamentalt i enhver menneskelig relasjon, særlig blant mennesker som bekjenner en religiøs tro. På denne måten kan ektefølte og varige vennskap gro.
Da jeg mottok det diplomatiske korps akkreditert til Den hellige stol den 22. mars 2013, sa jeg: "Det er ikke mulig å etablere sanne forbindelser til Gud og samtidig ignorere andre mennesker. Det er derfor viktig å intensivere dialogen mellom de ulike religioner, og jeg tenker spesielt på dialogen med islam. Under messen som markerte begynnelsen på mitt virke, satte jeg stor pris på tilstedeværelsen av så mange sivile og religiøse ledere fra den islamske verden." Med disse ordene ønsket jeg igjen å understreke viktigheten av dialog og samarbeid blant troende, spesielt kristne og muslimer, og behovet for å utvikle denne.
Med disse tankene gjentar jeg håpet om at alle kristne og muslimer måtte være sanne initiativtakere til gjensidig respekt og vennskap, særlig gjennom utdannelse.
Avslutningsvis sender jeg dere mine bønner og beste ønsker, at deres liv måtte herliggjøre den Allmektige og gi glede til de rundt dere. En god høytid til dere alle!
Vatikanet, 10. juli 2013