Hummes ble født den 8. august 1934 i den lille byen Montenegro i det sørlige Brasil. Hans familie hadde innvandret på 1800-tallet fra Hunsrück i Rheinland i Tyskland. I 1958 ble han presteviet. Etter teologistudier i Brasil studerte han filosofi i Roma fra 1959 til 1963. Etter noen år som filosofiprofessor i hjemlandet vendte Hummes i 1968 tilbake til Europa, hvor han studerte ved Det økumeniske instituttet Bossey i Genève. Etter at han igjen vendte tilbake til Brasil, var han blant annet fransiskanernes provinsial for Rio Grande do Sul.
1975 utnevnte den ærverdige pave Paul VI (1963-78) Claudio Hummes til biskop av Santo Andre. Samtidig ble han nasjonal assistent for arbeidersjelesorgen i den brasilianske bispekonferansen. Selv om han er svært sosialpolitisk engasjert, er Hummes i likhet med pave Frans ingen tilhenger av Frigjøringsteologien i klassisk forstand. I stedet blir han som paven regnet som en talsmann for en «folkets teologi», en spesiell variant av frigjøringsteologien som fremfor alt hører hjemme i Argentina og som legger stor vekt på folkefromheten.
I 1996 ble Hummes utnevnt til erkebiskop av Fortaleza, og fra 1998 til 2006 var han erkebiskop av São Paulo. I 2001 kreerte den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til kardinal. Ved konklavet i 2005 var Hummes, som i sin bispekonferanse ble regnet som en sentrumsmann, en av favorittene til paveembetet. I 2006 utnevnte pave Benedikt XVI (2005-13) ham til prefekt for Kleruskongregasjonen i Vatikanet. Da han tiltrådte sitt nye embete i Roma, vakte han oppsikt ved å si at sølibatet ikke er noe dogme, bare en disiplinær regel. Etter irritasjon på vatikansk side gjorde han det klart at han dermed på ingen måte stilte spørsmål ved det forpliktende sølibatet for prester.
Kardinal Hummes spilte en sentral rolle ved planleggingen og gjennomføringen av det internasjonale presteåret 2009/10, som ble koordinert av hans kongregasjon. Umiddelbart etter presteårets avslutning innvilget pave Benedikt XVI den 7. oktober 2010 hans avskjedssøknad som prefekt av aldersgrunner, 76 år gammel. Han ble erstattet av sin nestkommanderende i Kleruskongregasjonen, den italienske erkebiskop Mauro Piacenza (nå kardinal), som rett etter valget av pave Frans ble erstattet med italienske Beniamino Stella (nå kardinal).
Hummes spilte en stor rolle ved konklavet i 2013, og uten ham hadde det kanskje ikke vært noen pave Frans. For fransiskaneren Hummes satte i Det sixtinske kapell den argentinske jesuitten Jorge Mario Bergoglio på den ideen som første pave i historien å ta navn etter den hellige Frans av Assisi. Tre dager etter valget fortalte pave Frans til journalister at Hummes hadde sagt til ham: «Glem ikke de fattige». Den nyvalgte argentinske paven ba om kvelden den 13. mars 2013 også Hummes å bli med ut på balkongen. Sammen med ham kom også kardinalvikaren for bispedømmet Roma, Agostino Vallini. Paven ville åpenbart dele dette avgjørende øyeblikket med sin venn Hummes. Mange observatører antar at Hummes ikke bare hjalp pave Frans med navnevalget, men at han også medvirket til at erkebiskop Bergoglio overhode ble valgt til pave.
Etter kardinal Hummes’ åttiårsdag har kardinalkollegiet fortsatt 211 medlemmer, hvorav 117 da er under åtti år og dermed har stemmerett ved et pavevalg.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)