Ungarn: Den tidligere primas, kardinal Laszlo Paskai (88), død

Budapest, 17.8.2015 (KI/KAP) – Kardinal Laszlo Paskai OFM, tidligere erkebiskop av Esztergom-Budapest og primas av Ungarn, døde den 17. august 2015, 88 år gammel. Siden mars 1987 var han erkebiskop av Esztergom og Budapest og dermed også primas av Ungarn, og fra 1986 og til slutten på den kommunistiske tiden var han formann for den ungarske bispekonferansen. Da han ikke ble gjenvalgt i 1990, betydde det slutten på den gamle tradisjonen at den ungarske primas automatisk var formann for bispekonferansen. I 2002 innvilget den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) hans avskjedssøknad fra vervet som erkebiskop av Esztergom-Budapest, kort etter at han nådde den kanoniske aldersgrensen på 75 år. Hans etterfølger ble Peter Erdö, nå kardinal.

Laszlo Paskai ble født den 8. mai 1927 i Szeged i Ungarn. Han trådte inn i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM) og ble presteviet i 1951. Han tok en doktorgrad i teologi. I 1978 ble han utnevnt til apostolisk administrator av bispedømmet Veszprem, og i 1979 ble han biskop der. I 1982 ble han utnevnt til erkebiskop av Kalocsa, før han i 1987 ble utnevnt til erkebiskop av Esztergom-Budapest. I 1988 ble han kreert til kardinal. Etter kommunistregimets fall kom det gjentatte gangeranklager om at kardinal Paskai hadde samarbeidet med det kommunistiske hemmelige politiet. Den katolske kirke i Ungarn tilbakeviste alltid disse anklagene.

I et intervju med det katolske ungdomstidsskriftet Igen uttalte kardinal Paskai seg for en differensiert bedømmelse av de såkalte «fredsprestene», som i kommunisttiden hadde et nært forhold til regimet. «I ettertid der det lett å felle en dom», erklærte kardinalen. Man må imidlertid ta hensyn til den daværende situasjonen. På begynnelsen av 1950-tallet var biskopene satt i husarrest, og ordensfolket var begrenset. «I denne situasjonen søkte Kirken etter en eller annen løsning». Også han, Paskai, «måtte akseptere den situasjonen som hersket den gangen». Som «alltid i historien» var det også den gangen noen personer som sluttet seg til fredsprest-bevegelsen av «karrierisme». Men det fantes også noen geistlige «som i fredsprestenes bevegelse så et middel for å kunne ivareta sin egen pastorale virksomhet under roligere omstendigheter og mer virksomt». For å felle en rettferdig dom, må man huske det daværende forholdet mellom stat og kirke og hvilken innflytelse staten kunne utøve på Kirkens liv.

Etter kardinal Paskais død teller kardinalkollegiet 219 medlemmer, hvorav 120 er under åtti år og dermed stemmeberettigede ved pavevalg.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)