Fastebudskap og fastemandat for Tromsø stift

 Kjære troende i Tromsø stift!

Pave Frans har utropt et Ekstraordinært Barmhjertighetens år. Året startet på høytiden for Marias uplettede unnfangelse den 8. desember 2015 og avsluttes 20. november 2016 på Kristi Kongefest. Paven ønsker at Kirken i dette hellige året skal leve i lys av Jesu ord i Lukasevangeliet: «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36). Særlig oppfordrer Paven oss alle til å gjenoppdage de syv åndelige barmhjertighetsgjerninger og de syv timelige eller legemlige barmhjertighetsgjerninger: 

De syv åndelige barmhjertighetsgjerninger:

Undervise de uvitende

Råde de som trenger hjelp

Trøste de rammede

Tale synderne til rette

Tilgi krenkelser

Bære urett med tålmod

Be for de levende og de døde, og de forfulgte

 

De syv timelige eller legemlige barmhjertighetsgjerninger:

Mette de sultne

Gi drikke til de tørste

Kle de nakne

Huse de hjemløse

Besøke de syke og de som sitter i fengsel

Løskjøpe fanger

Begrave de døde 

Vi i Tromsø stift slutter oss til denne oppfordringen og ønsker å stå sammen med hele Den katolske kirke gjennom helle dette hellige året, særlig nå i fastetiden, fordi vi vet: 

″Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie” (Joh 3,16). 

″Gud, vår barmhjertige Far, har ved sin Sønns død og oppstandelse forsonet verden med seg og sendt Den Hellige Ånd til syndenes forlatelse″ (skriftemålsritualet).

Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik jeg [JESUS] har elsket dere, skal dere elske hverandre (Joh 13,34). 

Til Maria, Herrens og Kirkens mor, betror jeg oss alle i denne fastetiden slik at hun kan lede oss til sin Sønn Jesus Kristus, som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Tromsø, 27. januar 2016 

Msgr. Berislav Grgić

Biskop-prelat av Tromsø

 [Dette fastebudskapet skal leses ved alle messer søndag 14. februar 2016 (første søndag i fasten) eller deretter.]

 

Fastemandat 2016

 

1. Fastetiden er en nådens tid før påske for intens bønn, faste og omsorg for sine egne og for dem som står oss nær, men også for dem som er i nød. ”Vi elsker fordi han [Gud] elsket oss først″ (1. Joh. 4,19). 

2. For at vi alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, (kjærlighetsgjerninger) fastsetter Kirken visse dager for bot. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag (i år: 10. februar) og langfredag (i år: 25. mars) skal overholdes som faste- og abstinensdager for hele Kirken. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på kjøtt. Abstinensloven påligger den som har fylt 14 år. Fasteloven binder den som er myndig inntil fylte 60 år. Sykdom og andre spesielle omstendig­heter kan gi unntak fra disse lover. 

3. Hver fredag året gjennom er bots­dag. Likeledes er tiden fra askeonsdag til påsken botstid. Unntak gjelder når det inntreffer søndag eller høytid. En vanlig form for fredagsbot er å avstå fra å spise kjøtt. Alternativt kan fredagsboten ellers gjennomfø­res ved annen form for faste, f.eks. ved å gi mer opp­merksomhet enn ellers til familien, fatti­ge, syke, gamle eller ensomme eller ved å delta oftere i felles bønn, Den hellige messe, sakramentstil­bedelse, korsveis­andakt eller lig­nende. 

Jeg ønsker oss alle en velsignet fastetid. 

Tromsø, 27. januar 2016

Msgr. Berislav Grgić

Biskop-prelat av Tromsø

[Fastemandatet skal leses ved alle messer søndag 7. februar 2016 (siste søndag før fasten) eller deretter.]