Shkodër, 5. november 2016 (KI) – I dag ble 38 martyrer fra den kommunistiske forfølgelsen i Albania saligkåret i katedralen Shën Shtjefni i Shkodër i Albania. Som vanlig ble ikke seremonien ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB.
Rundt 10 000 katolikker og seks kardinaler var ventet til messen i katedralen St Stefan (Shën Shtjefni) i Shkodër, som under kommunistene ble brukt som turnhall. Dette har blitt kalt den største katolske albanske enkeltbegivenhet i historien. Også Albanias president Bujar Nishani og mange regjeringsmedlemmer deltok. Fremtredende representanter fra katolske kirker over hele Europa deltok også i messen, blant dem kardinal Rainer Maria Woelki av Köln, ettersom to av de salige var født i Tyskland.
Av de 38 martyrene er to biskoper, tre jesuittpatre, en jesuittlegbror, syv fransiskanerpatre, nitten sekularprester, en prest av albansk-katolsk bysantinsk ritus, en seminarist, tre legmenn og en legkvinne. Av de 38 er en italiener, to tyskere og 35 albanere, hvorav fire født i Kosovo og en i Montenegro. 5. november ble erklært som «Martyrenes dag».
Etter at det fascistiske Italias tropper den 7. april 1939 okkuperte Albania og la landet under kongeriket Italia, ble Albania involvert i Italias ekspansjonistiske og militære politikk. Det fascistiske Italia var en alliert av nazistene, og de brukte Albania som base for militære operasjoner mot Hellas, Montenegro, Jugoslavia og andre land på Balkan. I årene 1941 til 1944 vokste den albanske motstandskampen under ledelse av de kommunistiske partisanene.
I 1942 dukket det opp en ny skikkelse på den politiske scene i landet, lederen for de kommunistiske partisanene Enver Hoxha (1908-85). Han hadde en karismatisk personlighet og marxistiske prinsipper som passet som hånd i hanske med sovjetisk politikk. Hoxha ble i 1944 den mektige generalsekretæren for kommunistpartiet, som var enerådende i parlamentet, og leder av regjeringen (1944-54). Han beholdt makten i Albania praktisk talt i over 43 år. Han etablerte en anti-religiøs politikk og slapp løs forfølgelser mot prester og mot de troende som ikke var villige til å bli med i den nye kursen mot et virkelig ateistisk Albania. Han forsterket ideen om en ateist stat, og den 5. februar 1967 proklamerte han Albania som «den første ateistiske stat i verden». I Grunnloven av 1976 heter det at staten fører og fremmer propagandaen til fordel for ateismen.
I slutten av november 1944 trakk tyskerne seg ut av Albania for å styrke østfronten. Dette førte til at viseregentens regjering falt. Maktvakuumet ble raskt fylt av de albanske kommunistene i Frontit Nacional Çlirimtar («Den nasjonale frigjøringsfronten»), som hadde som primært mål «å ta politisk makt for enhver pris som den eneste politisk kraft i Albania». Kommunistene hadde allerede overtatt ledelsen av frontens partisaner, sterkt nasjonalistiske og opprettet for å bekjempe de italienske okkupantene, og hvor mange medlemmer av det lokale presteskapet var engasjert.
Kommunistenes maktovertakelse kan man sette til november 1944, altså det tidspunktet da de tyske troppene hadde rømt fra hovedstaden Tirana. De albanske kommunistene under Enver Hoxha begynte raskt å bygge en totalitær stat gjennom fysisk eliminering eller langvarig frihetsberøvelse av sine kulturpolitiske motstandere. Allerede skapte den krigen og terroren som hersker i hele landet, frykt blant de sivile. Med hjelp fra jugoslaviske partisaner ble Albania en del av Østblokken og ateismen ble fremmet, og religiøse personer av alle konfesjoner ble forfulgt. Kirkens aktiviteter ble hindret, skoler og seminarer ble stengt og biskoper og prester ble drept eller fengslet.
Maktovertakelsen medførte oppløsning av alle ordener samt ekspropriering av alle kirkelige eiendommer. I desember 1944 ble de tre katolske trykkeriene beslaglagt, slik at det kristne pressearbeidet måtte innstilles. I mai 1945 forlangte en regjeringsordre stenging av alle barnehager som ble ledet av ordenssøstre, fremfor alt Ancelle della Carità fra Brescia og salesianerinnene, erstatning av de jesuittiske og fransiskanske skolene med statlige lærere og gjennomføringen av marxistiske læreplaner i skolene. Gjennom en forordning fra den kommunistiske albanske regjeringen ble den apostoliske delegaten, titularerkebiskop Leone Giovanni Battista Nigris (1884-1964), som hadde vært Den hellige stols representant fra 1938, den 24. mai 1945 utvist fra Albania som «uønsket». Undertrykkelsen av katolikker, men også ortodokse og muslimer, var hard. Da Albania i 1967 offisielt ble proklamert som en ateistisk stat (verdens eneste), var mer enn 2 100 kirker og moskéer blitt stengt.
Av syv biskoper og 200 prester og nonner som var aktive i Albania i 1945, var det bare én biskop og tretti prester og nonner som var i live da kommunistregimet kollapset i 1991. 129 prester var blitt arrestert, fengslet, torturert og dømt uten å ha begått noen forbrytelse. 31 ble skutt, åtte døde under tortur, fire ble druknet eller forgiftet, tre døde etter at de kom ut av fengsel, 24 døde i fengsler eller interneringsleirer, 38 døde kom ut av fengsel og 25 var i live i 1990 og fortsatte å tjene som prester. Ifølge statistikerne hadde alle fangene til sammen gjennomført 450 års lavere grads studier, og de ble til sammen dømt til 881 års fengsel og utvisning!
I landet var det ingen Kirke og intet hierarki, alt var blitt ødelagt av de kommunistiske makthaverne. Selv om det er mange albanere som ikke praktiserer noen religion, sier offisielle tall at seksti prosent er muslimer og sytten prosent er kristne. Albania er det eneste europeiske landet med muslimsk flertall.
Til tross for at nyheten om de martyrdrepte raskt spredte seg over hele den katolske verden og forårsaket stor smerte og forbauselse, måtte man vente til etter at det kommunistiske regimet i Albania hadde brutt sammen i 1990, før det var mulig å starte bispedømmets gransking av martyriene. Den albanske bispekonferansen tok initiativ til en saligkåringsprosess for til sammen førti katolikker, som var drept av den kommunistiske regjeringen i Albania på grunn av deres tro. En av martyrene tilhørte den albanske gresk-katolske kirke («unert»).
Den 7. juni 2002 ble saken overført fra erkebispedømmet Durrës-Tirana (fra 2005 erkebispedømmet Tirana-Durrës) og andre bispedømmer til erkebispedømmet Shkodër-Pult. Albania har to erkebispedømmer, Shkodër-Pult med suffraganbispedømmene Lezhë og Sapë, samt Tirana-Durrës med suffraganbispedømmene Rrëshen og det apostoliske administraturet Sør-Albania for Den albanske gresk-katolske kirke.
Dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causae ex parte Sanctae Sedis) ble utstedt av Vatikanet den 4. september 2002, noe som ga martyrene titlene «Guds tjenere» (Servi Dei). En av martyrene var en kvinne, og hun ble «Guds tjenerinne» (Serva Dei). Den 10. november 2002 ble det åpnet en bispedømmeprosess for førti martyrer i katedralen St Stefan (Shën Shtjefni) i Shkodër. Av disse vitnene for troen ble 38 drept under kommunistenes forfølgelse. Informativprosessen på bispedømmenivå ble avsluttet den 8. desember 2010. Dekretet som anerkjente gyldigheten av informativprosessen, ble utstedt den 9. mars 2012. Sakens Positio ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i 2015.
Opprinnelig var det førti martyrer i denne gruppen, men på et tidspunkt etter 2012 ble to martyrprester, som ble drept i 1913 og 1927, tatt ut av gruppen, slik at man satt igjen med de 38 som ble drept i den kommunistiske perioden (1945-74). Martyrenes bilder ruvet langs Martyrenes aveny i Tirana i anledning pave Frans’ besøk i landet den 21. september 2014.
Den 26. april 2016 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Gruppen heter «Den salige Vincent Prennushi og 37 ledsagere fra den latinske og den albanske gresk-katolske kirke i Albania». Den albanske bispekonferansen under ledelse av den italienske erkebiskop Angelo Massafra OFM (f. 1949) av Shkodër-Pult (1998- ) sammen med Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet og generalpostulatoren for fransiskanerne bestemte at saligkåringen skulle finne sted den 5. november i Shkodër i Albania.
Don Ernest Simoni er den siste albanske presten som led under forfølgelsen, som fortsatt er i live. Han måtte i 28 år tåle kommunistenes tortur, fengsling og tvangsarbeid. Han møtte pave Frans under pavens besøk i Albania i 2014, hvor paven omfavnet ham og kalte ham «en albansk martyr». Pave Frans opplyste etter messen på Petersplassen søndag den 9. oktober 2016 at han den 19. november ville kreere sytten nye kardinaler fra alle kontinenter. Tretten av dem er under åtti år og fire over åtti år, de sistnevnte kreeres til kardinaler for sine spesielle tjenester for Kirken. Overraskende nok sto Don Ernest Simoni som nummer sytten på denne listen. Under saligkåringsmessen for de 38 martyrene i katedralen Shën Shtjefni holdt han et skrin med bein av ti av martyrene.
Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)