Tirsdag 1. november feiret pave Frans messe på Swedbank stadion i Malmø. Det var Allehelgensdag, og evangelieteksten var saligprisningene fra Bergprekenen:
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere (Matt 5,1-12)
Her er pavens preken:
Sammen med hele Kirken feirer vi i dag Allehelgensdag. Ikke bare minnes vi de som er blitt helligkåret i historiens løp, men også de mange av våre søsken som levde sitt kristne liv enkelt og tilbaketrukket, i full tro og kjærlighet. Mange av våre slektninger, venner og bekjente er sikkert blant dem.
Det er altså hellighetens fest vi feirer. En hellighet som kanskje ikke viser seg i store gjerninger eller ekstraordinære resultater, men som trofast etterlever dåpens krav, dag for dag. En hellighet som består av kjærlighet til Gud og til søsknene. En trofast kjærlighet som fører til at man glemmer seg selv og gir seg fullstendig til de andre, som livet til alle disse mødrene og fedrene som oppofrer seg for sine familier og klarer å avstå fra mange av sine personlige planer og programmer, selv om dette ikke alltid er lett.
Men om det er noe som kjennetegner helgenene så er det det at de virkelig er lykksalige. De har funnet hemmeligheten bak den ekte lykken, som fins i sjelens dyp og har Guds kjærlighet som kilde. Derfor priser vi helgenene salige (jf. Luk 1,48). Saligprisningene er deres vei, mål og hjemland. Saligprisningene er den livsveien som Herren viser oss slik at vi kan følge i hans fotspor. I dagens evangelium hørte vi hvordan Jesus forkynte saligprisningene til en stor folkemengde på et fjell ved Galileasjøen.
Saligprisningene er Kristi egen profil og derfor profilen til hver enkelt kristen. Jeg vil fremheve en av dem: «Salige er de ydmyke». Jesus sier om seg selv: «lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet» (Matt 11,29). Dette er hans åndelige portrett og viser oss hvor rik hans kjærlighet er. Mildheten og ydmykheten er en væremåte og en levemåte som bringer oss nærmere Jesus og lar oss være forenet, og som får oss til å legge til side alt det som skiller oss og som gjør at vi står mot hverandre; den får oss til å lete etter stadig nye måter å gå framover på enhetens vei, slik mange sønner og døtre fra dette landet gjorde, blant andre Maria Elisabeth Hesselblad, som nylig ble helligkåret, og den hellige Birgitta, Birgitta av Vadstena, en av Europas skytshelgener. De ba og arbeidet for å knytte enhets- og fellesskapsbånd mellom de kristne. Et veldig tydelig tegn på det er at det er her, i deres land, som jo er kjennetegnet ved samlivet mellom svært ulike folkeslag, at vi sammen minnes at det er fem hundre år siden reformasjonen. Det er takket være deres milde hjerte at helgenene klarer å få i stand forandringer. Det er mildheten og ydmykheten som får oss til å forstå Guds storhet og til å tilbe ham oppriktig; dessuten er det grunninnstillingen til de som ikke har noe å tape siden deres eneste rikdom er Gud.
Saligprisningene er på en måte den kristnes identitetskort; de identifiserer den kristne som Kristi etterfølger. Vi er kalt til å være salige, til å være Kristi etterfølgere som møter vår tids smerte og frykt med Jesu ånd og kjærlighet. Vi kan peke ut nye situasjoner som vi bør leve i med stadig fornyet og aktuell ånd: Salige er de som i tro holder ut det vonde som andre påfører dem og tilgir dem av hele sitt hjerte; salige er de som ser i øynene de som er blitt utstøtt og marginalisert og viser dem nærhet; salige er de som gjenkjenner Gud i hvert menneske og kjemper for at andre også skal oppdage det samme; salige er de som beskytter og tar hånd om vårt felles hjem; salige er de som avstår fra egen velferd til de andres beste; salige er de som ber og arbeider for de kristnes fulle enhet… Alle de bærer Guds barmhjertighet og ømhet i seg, og sikkert vil de få sin velfortjente lønn av Gud.
Kjære brødre og søstre, kallet til hellighet er for alle, og det må mottas fra Herren i troens ånd. Helgenene oppmuntrer oss med sitt liv og med sin forbønn til Gud, og vi behøver hverandre for å bli hellige. La oss sammen be om nåde til å ta imot kallet med glede og å samarbeide for å fullbyrde det. For å bli velsignet i alle våre anstrengelser og nå helligheten i enhet, betror vi våre bønneintensjoner og den dialogen som søker det fulle fellesskap mellom alle kristne til vår himmelske mor Maria, alle helgeners dronning.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse