Pavens Angelus: Forklarelsen - en forsmak på oppstandelsen.

«Med forklarelsen på Taborfjellet ville Jesus vise disiplene sin herlighet […] for å la dem se hvor korsets vei fører. Den som dør med Kristus, vil stå opp med Kristus. Og korset er døra til oppstandelsen»,  sa pave Frans under Angelus søndag 12. mars, da evangeliet var Matteus´ beskrivelse av forklarelsen:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matt 17,1-9)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, andre søndag i fastetiden, er det Jesu forklarelse evangelieteksten forteller oss om (jf. Matt 17,1-9). Han tok til side de tre apostlene Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et høyt fjell sammen med dem, og der skjedde dette enestående fenomenet: Jesu ansikt «skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset» (vers 2). Den samme guddommelige herligheten som man i tro kunne ta imot i hans forkynnelse og undre, lot nå Herren stråle i sin egen person. Og under forklarelsen viser Moses og Elia seg, der på fjellet, og snakker med ham.

Hendelsens karakteristiske «lysstyrke» symboliserer dens hensikt: å lyse for disiplenes sinn og hjerte slik at de klart kan forstå hvem deres Mester er. Det er et plutselig glimt som kaster lys over Jesu mysterium, over hele hans person og alt det som hender i hans liv.

Nå er han så avgjort på vei opp mot Jerusalem, der han vil la seg bli dømt til døden ved korsfestelse. Han ønsker å forberede disiplene på denne skandalen – korsets skandale [«scandalo della croce» i Gal 5,11 på italiensk] – på denne skandalen som er for stor for dem, med den troen de har nå. Han forbereder dem på det triste og smertefulle øyeblikket. Dessuten ønsker han allerede nå å bebude sin oppstandelse og åpenbare seg som Messias, Guds sønn. Jesus er faktisk i ferd med å vise seg som en Messias som ikke er som forventet, som ikke er slik de forestilte seg ham: ikke en mektig og ærerik konge, men en ydmyk og ubevæpnet tjener; ikke en mann med stor rikdom, som kunne tyde på at han var velsignet, men en fattig mann som ikke har noe å hvile hodet på; ikke en patriark med stor ætt, men en ungkar uten hjem og uten rede (jf. Luk 9,58). Det er virkelig en åpenbaring av Gud som snur opp ned på alt, og det mest forvirrende tegnet på denne skandaløse omvendingen er korset. Men det er nettopp gjennom korset at Jesus vil komme til å nå den strålende oppstandelsen, og den vil være definitiv, ikke som denne forklarelsen som bare varte litt, et øyeblikk.

Med forklarelsen på Taborfjellet ville Jesus vise disiplene sin herlighet, ikke for å la dem slippe å ta korsets vei, men for å la dem se hvor den veien fører. Den som dør med Kristus, vil stå opp med Kristus (jf. 2 Tim 2,11). Og korset er døra til oppstandelsen. Den som kjemper sammen med ham, vil seire med ham. Jesu kors inneholder dette budskapet om håp og byr oss å leve med sjelelig styrke. Det kristne korset er ikke noe slags utstyr til hjemmet eller pynt til å ha på seg. Det kristne korset viser til den kjærligheten som Jesus ofret seg med for å frelse menneskeheten fra det onde og fra synden. La oss i denne fastetiden se med hengivenhet på bildet av den korsfestede, Jesus på korset: Det er symbolet på kristentroen, det er symbolet på Jesus, som døde og stod opp for oss. La korset markere etappene i vår fastetid for at vi stadig bedre skal kunne forstå hvor alvorlig synden er og hvor verdifullt Forløserens offer er, som han frelste oss alle med.

Den hellige jomfru kunne se Jesu herlighet, skjult i hans menneskelighet. Må hun hjelpe oss å være sammen med ham i stille bønn, å bli lyst for av hans nærvær, for slik i hjertet å eie en refleks av hans herlighet når vi må gjennom de mørkeste nettene.

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse