Jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen
JUBILEUMSGUDSTJENESTE: Biskop Bernt Eidsvig ledet trosbekjennelsen i gudstjenesten, der det kristne fellesskapet ble framhevet. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
Tekst: Gunnhild Hokholt Bjerve, NTB
– Arven fra Martin Luther har satt dype spor i landet vårt, sa preses Helga Haugland Byfuglien under jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen.
– Vi er så glade for at vi kan feire med hele den norske kirkefamilien til stede. Det er mye mer som samler oss enn som skiller oss, sa Byfuglien.
Biskop Bernt Eidsvig ledet trosbekjennelsen, og representanter for flere andre ulike kristne kirkesamfunn bidro under Gudstjenesten i Trondheim, som åpnet med en av Luthers salmer: «Vår Gud han er så fast en borg».
Over hele verden markeres det at det er 500 år siden Martin Luther skal ha slått sine teser opp på døren til Slottskirken i Wittenberg. Byfuglien minnet om at ikke all kirkehistorie er noe å være stolt av
– Mange har båret på skam over hvilket folk de har tilhørt og er blitt presset til å bli lik andre, sa hun.
– Vår kirkes historie har også skampletter, fortsatte Byfuglien, som er leder for Bispemøtet i Den norske kirke.
Se Jubileumsgudstjenesten som ble direktesendt på NRK 1.
Dronningen syk
Kong Harald, kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon var til stede, mens dronning Sonja måtte droppe feiringen på grunn av sykdom. Der var også stortingspresident Olemic Thommessen, kulturminister Linda Hofstad Helleland, partiledere, fylkesmenn og ordførere.
Dansekunstneren Sigmund Hegstad opptrådte i midtgangen og Maria Haukaas Mittet bidro med sang. Det samme gjorde Nidaros domkor, Trondheim Vokalensemble og Nidarosdomens guttekor.
Markeringen i Trondheim er den andre av to hovedmarkeringer i jubileumsåret. Den første fant sted i Bergen i mars, der det var ulike arrangementer under Luther-jubileet. Statsminister Erna Solberg (H) var med på flere arrangementer der, blant annet som tekstleser i kirken.
Blodig
Internasjonalt ble også reformasjonsjubileet markert på forskjellig vis, og den blodige historien som hører til ble ikke glemt.
Da Martin Luther innledet sitt oppgjør med den romersk-katolske kirke, angivelig ved å spikre 95 teser mot avlatshandel opp på kirkedøren i Wittenberg i Tyskland 31. oktober 1517, ble det begynnelsen på en omfattende og blodig maktkamp i Europa.
I tillegg til at den protestantiske kirke så dagens lys, resulterte reformasjonen også i to kriger, blodige konflikter, forfølgelse og masseflukt.
Felles kunngjøring
Vatikanet og Det Lutherske verdensforbund markerte dagen ved å sende ut noe så uvanlig som en felles kunngjøring.
– Vi ber inntrengende om tilgivelse for at vi mislyktes, heter det blant annet i kunngjøringen, der kristendommens to hovedretninger også beklager måten kristne har såret hverandre på opp gjennom de 500 årene siden reformasjonen ble innledet.
– Vi innser at vi ikke kan endre fortida, men fortida kan stimulere oss til økt fellesskap og gi oss håp om at verden kan overvinne splittelser og fragmentering, heter det videre.
(©NTB)
Se bilder fra jubileumsgudstjenesten
JUBILEUMSGUDSTJENESTE: Kongen og kronprinsparet sammen med kirke- og samfunnsledere deltok i den nasjonale reformasjonsmarkeringen i Nidarosdomen tirsdag 31. oktober. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
OFFISELL MARKERING: Kong Harald, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit sammen med preses i Den norske kirke Helga Haugland Byfuglien. Ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune ses bak dem. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
SANG: Maria Haukaas Mittet og Nidarosdomens guttekor var blant kulturinnslagene under den økumeniske jubileumsgudstjenesten. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
DANSET: Danseren Sigmund Hegstad opptrådte under den nasjonale reformasjonsmarkeringen i Nidarosdomen. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix