Mer enn et levebrød

Artikkelen er hentet fra St. Olav kirkeblad utgave 4 – 2017.

Munkeby osteproduksjon.jpg

BENEDIKTS REGEL: Benedikts regel foreskriver: Ora et labora et lege (Be, arbeid og les). Noen passasjer i regelen har hatt stor innflytelse på cisterciensernes liv.

Da cistercienserordenen ble grunnlagt på slutten av 1000-tallet, brente grunnleggerne etter å leve fullt ut etter sankt Benedikts regel.

Tekst: Br. Arnaud Rooses OCSO. Foto: Linda Tøftum

I motsetning til et klostervesen der det praktiske arbeidet nesten hadde forsvunnet ut av bildet, ønsket cistercienserne å finne igjen balansen mellom liturgisk bønn, praktisk arbeid og meditasjon, slik Benedikts regel foreskriver: Ora et labora et lege (Be, arbeid og les!) Noen passasjer i regelen har hatt stor innflytelse på cisterciensernes liv. For eksempel omtaler sankt Benedikt betydningen av fysisk arbeid (i kapittel 48): «Det er først da de er ekte munker som lever av sine henders arbeid.»

Ulikt arbeid

BALANSE: Slik Benedikts regel foreskriver har brødrene god balanse mellom liturgisk bønn, praktisk arbeide og meditasjon.

Det praktiske arbeidet tar ulike former i klosteret: fra matlaging til hagearbeid, fra husholdning til snekring og sveising. På Munkeby gjør man litt av alt dette, men det er ysting som sikrer kommunitetens inntekter til den vanlige driften. Brødrene er involvert i ulike gjøremål i løpet av prosessen. På selve produksjonsdagen er det mest travelt. Klokken 8.30, etter laudes og messe, jobber en bror ved melkemottaket mens en annen forbereder syrekulturen. Melken varmes opp til 35 grader og løype tilsettes. Rundt klokken 11 er tiden kommet til å skjære ostemassen og deretter fylle formene. Da er det godt å være tre munker til stede. Klokken 12 ligger ostene under press, og munkene ber sekst i kapellet.

Modningsprosess

PRODUKSJONSDAG: Rundt klokken 11 på produksjonsdagen skjæres ostemassen og deretter fylles formene.

Dagen etter blir ostene tatt ut av formene og alt utstyret blir vasket grundig, enda et fellesarbeid for tre brødre. Ostene ligger ¾ time i saltlake og deretter begynner den langsomme modningsprosessen.

Hver dag må ostene snus og vaskes med saltvann mens de ligger på granplanker i den fem uker lange modningstiden. Dette er den viktigste delen av prosessen, som krever både kunnskap og erfaring. Ved håndteringen av ostene bør man nesten tilpasse seg hver ost: den ene osten trenger ikke nødvendigvis samme pleie som naboen. Samtidig er dette et arbeid som frigjør sinnet, altså et godt hjelpemiddel til bønn.

Det samme gjelder pakking av ostene eller vasking av planker, mens andre oppgaver, som regnskap, eller kontakt med kundene, krever mer oppmerksomhet. Da er det bruk for Pc, internett og dagens kommunikasjonsmidler.

Moderne utstyr

MODERNE UTSTYR: Her velsigner broder Joël det nye moderne utstyret etter at det kom på plass.

I det nye ysteriet er det en del moderne utstyr. Både ystekaret med løftesystem og ostepressene letter en del av det fysiske arbeidet. Vi har brukt tilpasset teknologi for styring av temperatur og luftfuktighet i modningsrommet. Men ellers er det stor plass til håndarbeid, som er helt avgjørende når man satser på kvalitet heller enn på kvantitet.

Arbeidet vårt gir oss også en mulighet til å komme i kontakt med mange mennesker. Først og fremst er det samarbeidet med naboene som leverer melk. Gjennom dette ble vi ganske fort integrert i lokalmiljøet.

Gardsost

OSTEN ER KLAR: Etter en fem uker lang modningsprosess er ostene klarte til å sendes ut i verden.

Som osteprodusenter hører vi også til Norsk Gardsost, et nettverk av småprodusenter over hele landet. Vi møter kundene som kommer for å kjøpe ost i utsalget vårt, og vi tar imot noen grupper. De er ofte interesserte i å høre om osteproduksjonen først, men deretter kan det komme spørsmål om klosterlivet, og hvordan det er å være munk, altså en åpning mot en åndelig dimensjon.

Vårt levesett er ikke noe vi har funnet på selv, det har vi mottatt fra en lang monastisk tradisjon. Det er denne livgivende kilden som leder og bærer oss, den gir stadig nye frukter. Måtte stadig flere kunne få smake og nyte dem!