Pavens Angelus andre søndag i advent

Den hellige Johannes Døperen (1 - ~29). Foto: RV

Før angelusbønnen søndag 10. desember sa pave Frans at nå i adventstiden bør vi rydde vei til Jesus; vi bør se over alle våre «humper og dumper», så som stolthet og unnlatelsessynder. Han tok utgangpunkt i dagens tekst fra Jesaja:

Trøst,
trøst mitt folk,
sier deres Gud.

Tal til Jerusalems hjerte
og rop til henne
at hennes strid er fullført,
at hennes skyld er betalt,
at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd
for alle sine synder.

En røst roper:
Rydd Herrens vei i ørkenen,
jevn ut en vei i ødemarken
for vår Gud!

Hver dal skal heves,
hvert fjell og hver haug
skal senkes.
Bakket land skal bli til slette
og kollene til flat mark.

Herrens herlighet
skal åpenbare seg,
alle mennesker skal sammen se det.
For Herrens munn har talt. […]

Gå opp på et høyt fjell,
du Sions gledesbud!
Løft din røst med kraft,
Jerusalems gledesbud!
Løft din røst, vær ikke redd!
Si til byene i Juda:
«Se, deres Gud!»

Se, Herren Gud
kommer med styrke,
han hersker med sin arm.
Se, hans lønn er med ham,
de han vant, er foran ham.

Han gjeter sin flokk
som en gjeter.
Han samler lammene med armen,
løfter dem opp i fanget,
leder søyene.
(Jes 40,1–5.9–11)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Forrige søndag innledet vi adventstiden med oppfordringen til å våke; i dag, andre søndag i denne forberedelsestiden til jul, viser liturgien oss dens særskilte innhold: Dette er en tid for å erkjenne tomrommene i vårt liv og fylle dem, for å jevne ut stolthetens høydedrag og gjøre plass til Jesus, som kommer.

Profeten Jesaja henvender seg til folket og forkynner slutten på eksilet i Babylon og tilbakevendingen til Jerusalem. Han taler profetisk: «En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen […] Hver dal skal heves» (Jes 40,3-4). Dalene som skal heves står for alle tomrommene i vår oppførsel overfor Gud, alle våre unnlatelsessynder. Ett tomrom i vårt liv kan være det at vi ikke ber, eller at vi ber lite. Da er adventstiden en gunstig tid for å be mer intenst, for å gi det åndelige livet den viktige plassen som tilkommer den. Et annet tomrom kan være vår mangel på nestekjærlighet, spesielt overfor dem som har mest behov for vår hjelp – ikke bare materiell, men også åndelig. Vi bør være mer oppmerksomme på hva det er de andre trenger, være nærmere dem. På denne måten kan vi åpne veier av håp i ørkenen til de mange golde hjerter, slik døperen Johannes gjorde.

«Hvert fjell og hver haug skal senkes» (vers 4) formaner Jesaja videre. Fjellene og haugene som må senkes er stolthet, overlegenhet, arroganse. Der det er stolthet, der det er arroganse, der det er overlegenhet slipper ikke Herren inn, for det hjertet er allerede fullt. Derfor må vi senke denne stoltheten. Vi må innstille oss på å være milde og ydmyke. Vi må ikke skjelle ut andre, vi må lytte og snakke mildt. Slik forbereder vi Herrens komme, han som er mild og ydmyk av hjerte (jf. Matt 11,29). Deretter blir vi bedt om å fjerne alle de hindringene som vi legger i veien for vår forening med Herren: «Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det» (Jes 40,4-5). Men alt dette må gjøres med glede for dette er forberedelser til Jesu komme. Når vi venter noen vi er glad i på besøk, gjør vi alt klart, omsorgsfullt og glad. På samme måte vil vi gjøre oss klare for Herrens komme: vente daglig på ham med omhu for å bli fylt av hans nåde når han kommer.

Den Frelseren som vi venter på er i stand til å forvandle vårt liv med sin nåde, med Den hellige ånds kraft, med kjærlighetens kraft. For Den hellige ånd utøser i våre hjerter Guds kjærlighet, som er en uuttømmelig kilde for renselse, nytt liv og frihet. Jomfru Maria levde denne virkeligheten fullt ut og lot seg «døpe» av Den hellige ånd som oversvømmet henne med sin kraft. Må hun, som forberedte Kristi komme med hele sin eksistens, hjelpe oss å følge hennes eksempel, og må hun lede våre skritt mot Herren som kommer.

***

Etter angelusbønnen sa paven blant annet følgende:

«I dag blir Nobels fredspris tildelt Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen [ICAN]. Det at denne utmerkelsen sammenfaller med FNs menneskerettighetsdag understreker den sterke forbindelsen mellom menneskerettigheter og atomnedrustning. For det å engasjere seg for vern av menneskeverdet – spesielt menneskeverdet til de svakeste og vanskeligst stilte – betyr også å arbeide besluttsomt for å bygge en verden uten atomvåpen. Må Gud gi oss evnen til å samarbeide for å bygge vårt felles hjem: Vi har friheten, intelligensen og evnen til å styre teknologien, til å begrense vår makt – til tjeneste for freden og det sanne fremskrittet» (jf. Laudato si', 78, 112, 202).»

«Toppmøtet «One Planet summit» vil finne sted i Paris i overimorgen. Det kommer to år etter at Parisavtalen om klimaet ble vedtatt, og det har til hensikt å fornye engasjementet med iverksettelsen av Parisavtalen og å styrke en felles strategi for å motvirke det foruroligende klimaendringsfenomenet. Jeg ønsker sterkt at dette toppmøtet, og også andre initiativer i samme retning, må fremme en klar bevisstgjøring om at det trengs virkelig effektive avgjørelser for å motvirke klimaendringene og på samme tid bekjempe fattigdommen og fremme menneskenes helhetlige utvikling.»

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse