Pavens nye katekeseserie om messen

Onsdag 8. november innledet pave Frans en katekeseserie om messen. Han ønsker at vi skal «gjenoppdage eukaristifeiringens skjulte skjønnhet, som når den blir avslørt gir full mening til hver enkelts liv.»

Ved begynnelsen av audiensen ble det lest fra Johannesevangeliet:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden (Joh 6,47-51)

Messen – 1. Innledning

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag innleder vi en ny katekeseserie og retter nå blikket mot Kirkens «hjerte», nemlig eukaristien. For at vi skal kunne leve i et stadig dypere forhold til Gud er det helt avgjørende for oss kristne å forstå messens verdi og betydning.

Vi kan ikke glemme de mange kristne, som, i hele verden gjennom to tusen år har satt livet på spill for å forsvare eukaristien; og heller ikke alle dem som fortsatt risikerer livet for å delta i søndagsmessen. I år 304, under Diokletians forfølgelser, ble en gruppe kristne i Nord-Afrika overrumplet og arrestert mens de feiret messen i et hjem. Under forhøret spurte den romerske prokonsulen dem om hvorfor de hadde gjort det når de visste at det var strengt forbudt. «Uten søndagen kan vi ikke leve», svarte de, altså: Hvis vi ikke kan feire eukaristien, kan vi ikke leve, da er vårt liv som kristne over.

Jesus sa jo følgende til sine disipler: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag» (Joh 6,53-54). 

Disse nordafrikanske kristne ble drept fordi de feiret eukaristien. De har etterlatt seg et vitnesbyrd om at for eukaristien kan man kan gi avkall på sitt jordiske liv fordi den ved å gi oss del i Kristi seier over døden gir oss det evige liv. Det er et vitnesbyrd som appellerer til oss alle og som krever et svar på hva det betyr for hver enkelt av oss å delta i messeofferet og å være med ved Herrens bord. Søker vi kilden med levende vann som veller fram og gir evig liv, som gjør vårt liv til et åndelig lovprisningsoffer og takkoffer og gjør oss alle til én kropp i Kristus? Dette er den dypere meningen med den hellige eukaristi, som betyr «takksigelse»: Vi takker Gud, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som gjør oss delaktige i sitt kjærlighetsfellesskap og forvandler oss gjennom det.

I de neste katekesene ønsker jeg å besvare noen viktige spørsmål om eukaristien og messen for slik å gjenoppdage, eller oppdage, hvordan Guds kjærlighet stråler igjennom dette trosmysteriet.

Det annet Vatikankonsil var sterkt inspirert av ønsket om å lede kristne til å forstå troens storhet og skjønnheten i møtet med Kristus. Siden det er liturgien Kirken stadig lever av og fornyer seg igjennom var det derfor fremfor alt nødvendig, under Den hellige ånds ledelse, å gjennomføre en adekvat fornyelse av den.

Et viktig tema, som ble understreket av konsilfedrene, var de troendes liturgiske dannelse, unnværlig for å en virkelig fornyelse. Og det er nettopp dette som er hensikten med denne nye katekeseserien: å vokse i kjennskap til denne store gaven som Gud har gitt oss i eukaristien.

Eukaristien er en vidunderlig hendelse der Jesus Kristus, vårt liv, er til stede. Å delta i messen er «på nytt å leve Herrens frelsende lidelse og død. Her er en teofani: For å bli ofret til Far og slik frelse hele verden er Herren til stede på alteret» (preken i Sankta Marta, 10. februar 2014). Herren er der med oss, nærværende. Ofte går vi dit, ser på saker og ting, småprater med hverandre mens presten feirer eukaristien… og vi feirer ikke sammen med Ham. Men det er Herren! Hvis presidenten eller en annen viktig person kom hit, er jeg sikker på at vi ville nærme oss ham og ønske å hilse på ham. Men tenk etter: Når du går til messe, er Herren der! Og du er åndsfraværende. Det er Herren! Dette må vi tenke på. «Men Far, det er det at messer er kjedelige…» – «Men hva er det du sier, er Herren kjedelig?» – «Nei, nei, ikke messen. Prestene!» – «Å, da må prestene omvende seg, men det er Herren som er der!». Ikke glem dette. «Å delta i messen er på nytt å leve Herrens frelsende lidelse og død.»

La oss nå forsøke å stille oss selv noen enkle spørsmål. For eksempel: Hvorfor gjør vi korstegnet og har syndsbekjennelsen ved begynnelsen av messen?

Og her vil jeg gjøre nok en avstikker. Har dere sett barn gjøre korstegnet? Det er ikke godt å si hva det er de gjør, om de gjør korstegnet eller tegner. Vi må lære barna å gjøre korstegnet ordentlig. Slik begynner messen, slik begynner livet, slik begynner dagen. Det betyr av Herrens kors har frelst oss.

Og lesningene under messen – hvorfor har vi dem? Hvorfor er det tre lesninger på søndager og to på de andre dagene? Hvorfor er det lesninger, og hva har de med saken å gjøre?

Og hvorfor sier presten «løft deres hjerter»? Han sier ikke «løft deres mobiltelefoner og ta bilder». Nei, det er stygt! Og jeg vil si dere at jeg synes det er veldig trist å feire messen her på Petersplassen og i Peterskirken og se mange – ikke bare troende, men også prester og biskoper – løfte opp mobiltelefonene sine. Vær så snill, messen er ikke noe show: Den er å gå og møte Herrens lidelse og oppstandelse. Derfor sier presten «løft deres hjerter». Hva betyr det?… Ikke glem: ingen mobiltelefoner!

Det er veldig viktig å vende tilbake til fundamentet, å gjenoppdage det som er vesentlig gjennom det man rører ved og ser når man feirer sakramentene. Apostelen Tomas’ bønn om å få se og røre ved naglesårene i Jesu kropp, er ønsket om, på en eller annen måte, å røre ved Gud, for å tro ham. Det som Tomas ber om er det vi alle behøver: å se ham, å røre ved ham for å kunne erkjenne ham. Sakramentene imøtekommer dette menneskelige behovet. Sakramentene, og da særlig eukaristifeiringen, er tegn på Guds kjærlighet, kongeveier for å møte ham.

Så gjennom disse katekesene, som starter i dag, ønsker jeg sammen med dere å gjenoppdage eukaristifeiringens skjulte skjønnhet, som når den blir avslørt gir full mening til hver enkelts liv. Må jomfru Maria være med oss på dette nye veistykket. Takk!

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse