Mgr. Torbjørn og p. Pål: Til nye oppgaver med erfaring og energi

 

 IMG_7275.jpg

GJENUTNEVNT OG NYUTNEVNT: Mgr. Torbjørn (t.v.) er utnevnt til biskoppelig vikar for arbeidet med fornyelse av de liturgiske bøker, mens pater Pål er utnevnt til biskoppelig vikar for pastoralt arbeid. Utnevnelsene skjedde 29.1.2018. 

 

Pater Pål og mgr. Torbjørn er utnevnt til biskoppelige vikarer for henholdsvis pastoralt og liturgisk arbeid. De tar fatt på de nye oppgavene med en god blanding geistlig erfaring og energi.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

– Pastoralt arbeid skal hjelpe mennesker til å leve evangeliet. Det er der teologi og levd liv møtes, så dette er en stor og meningsfylt utfordring, sier pater Pål Bratbak.

Pater Pål er sogneprest for St. Olav domkirkemenighet, Oslo. Han har bakgrunn fra blant annet St. Eystein presteseminar samt mange års engasjement i Norges Unge Katolikkers barne- og ungdomsarbeid.

– Kunnskap om troen er viktig fordi kunnskap gjør at man selv kan stå mer stødig i sin tro. Da får man kanskje større frimodighet også til å snakke om tro med andre.

Pater Pål mener at det finnes en viss sjenanse for å dele troen med andre og at den kan komme av at vi ikke er helt sikre på vår egen kunnskap. Det vil han gjerne gjøre noe med.  

 –  «Bli lys» er et godt verktøy i katekesen av barn og unge. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med alt det gode som ligger der – og til å videreutvikle det. Det er heldigvis slik at mange av de riktige tankene allerede er tenkt. Nå handler det om å finne folk som kan lykkes enda mer i det praktiske arbeidet, sier pater Pål.

 «Bli Lys» står for Bønn, Latter, I Kristus, Lære, Ydmykhet og Sannhet og er en ressursbank for pastoralt arbeid, lansert høsten 2014.

 

Gleder seg til å lære

Pater Pål går til de nye utfordringene med ydmykhet:

– Det er altfor tidlig å komme med noen form for programerklæring om hva jeg brenner for og vil ta tak i. Min første prioritet er rett og slett å snakke med folk, dem som arbeider ved OKB, med gode, engasjerte prester – og med folk i menighetene. Mange har mer erfaring enn meg og med den erkjennelsen går jeg til de nye oppgavene åpen for at også jeg har mye å lære.

Hans første og selvvalgte prioritet er dermed opplæring av seg selv. Han vil bli bedre kjent med stillingens utfordringer og orientere seg i den store mengde meninger, forbedringsforslag, erfaringer og kunnskaper som allerede finnes.

– Å lære mer er en arbeidsoppgave i seg selv; den gleder jeg meg til å ta fatt på. Det er viktig å lytte og lære for å bli bedre i stand til å skjøtte de nye pliktene. Samtidig tror jeg samtalene og den nye forståelsen som de vil frembringe, kommer til å berike min egen prestegjerning.

  

Felles utfordring

Mgr. Torbjørn Olsen har vært biskoppelig vikar for pastoralt arbeide og innvandrersjelesorgen i Oslo katolske bispedømme siden 2015. I tillegg har han vært viseformann i Litugikommisjonen i Norsk Katolsk Bisperåd. I tiden fremover skal han konsentrere seg om det liturgiske arbeidet i Kirken som biskoppelig vikar med ansvar for fornyelse av de liturgiske bøker.

– En utfordring som det pastorale og liturgiske arbeidet har til felles, er å bidra til at den kristne eller katolske tro oppleves som relevant for folk. Det har vi forsøkt i de årene jeg har vært biskoppelig vikar for pastoralt arbeide og for innvandrersjelesorgen i OKB. Vi har lykkes i noe, men det er mye arbeid som gjenstår.

Mgr. Torbjørn oppsummerer sin mangfoldige erfaring fra pastoralt arbeide og innvandrersjelesorgen i ytterligere fire punkter:  

– For det første handler det pastorale arbeidet om å hjelpe folk til å kunne øse av Kirkens sjenerøse skattkiste av standpunkter, historie, liturgi og teologi, slik at de kan berike sine liv.

For det annet vil jeg trekke frem organisering av arbeidet i Kirken selv. Vår Pastoralavdeling er en sammensmelting av familierådgivning og katekese, men det pastorale arbeidet er bredt – det inkluderer også liturgi og sjelesorg. Hvordan vi velger å koordinere disse oppgavene i Kirken, byr også på utfordringer, sier mgr. Torbjørn.

Hans fjerde punkt er: Arbeidet foregår på grunnplanet, i menighetene og med spesialinnsatser, slik som innvandrersjelesorgen. Dette er viktig å ta innover seg, og for det femte: Det arbeidet som gjøres på bispedømmenivå er kun viktig hvis det hjelper grunnplanet, altså den lokale innsatsen. Det kan skje på to måter:

– For det første ved at vi besitter og deler fagkunnskap som mangler lokalt, og for det annet ved at vi sparer lokalt ansatte og frivillige for dobbeltarbeid, for eksempel ved at vi produserer læremateriale.

 

Store prosjekter

2. desember 2017 markerte Kirken med pontifikal dåp at den nyutgitte barnedåpsliturgien og ”Bibel 2011” offisielt ble tatt i bruk i Oslo katolske bispedømme. Flere liturgiske prosjekter står for tur.

– Vi har mottatt instruks om å arbeide videre med ekteskapsritualet og gravferdsritualet, forteller mgr. Torbjørn og røper at det i og med arbeidet med ekteskapsritualet har oppstått spennende diskusjoner:

– I dag heter det i ekteskapsløftet at man skal elske og ære hverandre «i gode og onde dager inntil døden skiller dere ad.» I «onde dager» er problematisk. Hva betyr det? At man skal love å holde ut med en konemishandler? Vi har formulert et alternativ, som ligger nærmere den opprinnelige teksten. Det lyder: «I medgang og motgang, om syk eller frisk, inntil døden skiller dere ad.» Vi diskuterer fortsatt og er ennå ikke ferdig med dette – og jeg ser frem til nye, gode samtaler om emnet, sier mgr. Torbjørn.

Av andre betydelige arbeidsoppgaver nevner han nytt lectionarium og altermissale.

– Dette er ikke gjort i en snarvending. Vi må overholde kravene i Vatikanets Liturgiam authenticam til punkt og prikke – og den består av mer enn 100 punkter om alt fra utforming til oversettelsen. Men vi har lært mye gjennom arbeidet både med ny bibeloversettelse og dåpsliturgi, så vi skrider til verket med frimodighet, beretter mgr. Torbjørn optimistisk.

 

Les mer