– Kirken må være der folk er

 

Denne saken finner du i siste utgave av St. Olav kirkeblad

  • St. Olav kirkeblad kan du lese gratis HER. 
  • Tegn gratis abonnement HER

 

2017-05-17_Kita-Gd_142p.jpg

DIALOG: – Tallet på muslimer vokser. Det som kjennetegner mange av dem er at de tar Gud på alvor. Vi har en god dialog med dem, sier Berlins erkebiskop Heiner Koch. 

 

– Som kirke må vi være tolerante og tydelige, og ta del i diskusjonene i vår samtid. Her i Berlin må vi engasjere oss i debatten om hva som holder byen sammen og hvilke etiske dilemmaer vi står overfor, sier Berlins erkebiskop, Heiner Koch.

 

Tekst: Hans Rossiné

 

– Kirken må være på ballen. Vi må reise oss og ta ordet når man diskuterer verdier og standpunkter som ikke er forenlige med den kristne tro.

 

Tydelig geistlig

Vi sitter i erkebiskop Kochs moderne og stilfulle glass-og stålinspirerte kontor ved Hausvogteiplatz, et stenkast fra bispedømmets Pantheon-inspirerte St. Hedwigkatedral i den tyske hovedstaden. Erkebiskopen skal om litt feire messe. Han har trukket opp en liten cola-flaske og spør om også St.Olavs utsendte vil ha en. Han har markert seg som en tydelig geistlig og er spesielt opptatt av det multikulturelle Berlins mange utfordringer.

– Situasjonen her øst i Tyskland er annerledes enn den er i Bayern og Rhinland. Det er ikke lenger selvsagt at man er kristen. Gjennom flere tiår, først med nazistene og senere med DDR, var det ikke normalt å tro på Gud. Jeg møter ofte mennesker som ikke har noe forhold til kristendommen i det hele tatt.

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen

  • St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk HER. 
  • Du kan også tegne gratis abonnement på papirutgaven ved å fylle ut skjemaet HER
  • Les mer om den siste utgaven HER

 

Mer religion

– Betyr det at de er religionsfiendtlige?

– Nei, Berlin er ikke religionsfiendtlig, men trenger mer religion. Det er min overbevisning at det ikke finnes noe ikke-religiøst menneske. Selv kommer jeg fra Rhinland hvor det katolske er mer tilstede og synlig, men gudstjenestebesøket er høyere her i Berlin. Jeg synes også at folk er mer oppriktige her. De som bekjenner sin tro, gjør det med full kristen overbevisning. Det er ingen motesak. Sist påske døpte vi 135 voksne. Slikt gjør meg svært glad. Vi ser også at voksne vil døpes eller konverterer når de er høyt oppe eller lavt nede, når livet butter imot eller de er fulle av lykke. I en rastløs verden og i en rotløs by som Berlin finner mange sitt hjem i en menighet.

 

"Den største utfordringen er kanskje å komme i dialog med folk om trosspørsmål. Å forkynne troen på Gud slik at den treffer folks liv."  

 

Minoriteter

– Berlin er en multikulturell og multireligiøs by. Hvilke spesielle utfordringer byr det på?

– Tallet på muslimer vokser. Det som kjennetegner mange av dem er at de tar Gud på alvor. Vi har en god dialog med dem. Da jeg begynte her, inviterte jeg lederne for moskeene til et felles arrangement. Ingen kom. Da jeg senere inviterte én og én til en prat, takket alle ja. Det var åpenbart ikke lett for dem å komme samlet. I Berlin finnes ingen majoritet, bare minoriteter. Området vårt har 400.000 katolikker og for eksempel bare 13.000 humanetikere. De tradisjonelle båndene mellom kirke og samfunn, som vi ser andre steder i Tyskland, har vi ikke her i Berlin. 

Den største utfordringen er kanskje å komme i dialog med folk om trosspørsmål. Å forkynne troen på Gud slik at den treffer folks liv. Mange mennesker har aldri vært i kontakt med det kristne budskapet. Vi må bruke vår brede infrastruktur og våre kanaler til å møte mennesker der de lever. Slik skaper vi tillit og kan gå i dialog med dem om trosspørsmål. Troen må forberedes.

Samtidig er vi i den heldige situasjon at mens antall protestanter går ned, blir vi flere katolikker, takket være innvandring fra spesielt Polen og Afrika. Vi ser stor tilstrømning til skolene våre, som har høy status. Våre skoler og våre sykehus representerer også en form for evangelisering.

 

Kan ta tiår

– Integrering står høyt på agendaen?

– Ja, det er et av vår tids viktigste spørsmål. God integrering krever tid, penger og tålmodighet og kan ta mange år, for ikke å si tiår.

– Hvordan er dialogen med andre trossamfunn?

– Som kirke søker vi  interreligiøs dialog. Vi har god kontakt med jødene og den evangelisk-lutherske kirken. Jeg går jevnlig til middag hos den evangeliske biskopen.

 

"At vi er i en økumenisk samtale, betyr ikke at vi alle skal ha samme mening. Uenighet ansporer til en fruktbar debatt."

 

Fruktbar uenighet

– Det ble snakket om gnisninger i Luther-året?

– Ikke meg bekjent. Vi hadde en god dialog gjennom hele Luther-året. At vi er i en økumenisk samtale, betyr ikke at vi alle skal ha samme mening. Uenighet ansporer til en fruktbar debatt.

– Har dere utfordringer med katekesen?

– Det tror jeg mange bispedømmer har. Den må bygges videre ut, sammen med ekteskapskurs og annen religionsundervisning. Man må kunne gjøre rede for hvorfor man tror.

 

"Kjærligheten mellom to menn, mellom to kvinner og mellom en mann og en kvinne som vil bli foreldre, er såpass forskjellig at jeg ikke kan bruke samme begrep om alle forholdene."

 

Ekteskap

– Bundestag vedtok i 2017 at ekteskap er åpent for alle. Hvordan møter Kirken dette?

– Vårt utgangspunkt er evangeliet som sier at vi skal elske alle.  Jeg har forståelse for at homofile par kan oppleve at deres partnerskap og kjærlighet ikke blir verdsatt som likeverdig med andres. Kirken har sagt og gjort mye gjennom tidene som har såret folk. Men jeg mener det ikke er diskriminerende å betegne forholdet mellom en mann og en kvinne som ønsker å bli foreldre, for ekteskap, mens andre forhold ikke er det. Kjærligheten mellom to menn, mellom to kvinner og mellom en mann og en kvinne som vil bli foreldre, er såpass forskjellig at jeg ikke kan bruke samme begrep om alle forholdene. Da ville vi utviske forskjeller som vitterlig er der. Det betyr ikke at vi ikke respekterer og verdsetter alle oppriktige forhold mellom mennesker. For Kirken er ekteskapet imidlertid forbeholdt forholdet mellom en mann og en kvinne som ønsker å bli foreldre. Vi vil ikke bruke ekteskapsbegrepet om likekjønnede forhold, men vi aksepterer ar også slike forhold har behov for en juridisk ramme.

 
Muligheter

– Ser De noen negative utviklingstrekk i Tyskland?

– Ja, at tyskerne i dag ikke ser hvor godt de har det, og hvor store muligheter de har til å delta i demokratiet.

– Og positive?

– Et stort engasjement for flyktninger og de svakeste. Jeg håper at flere katolikker finner veien inn i politikken. Å delta aktivt i samfunnet er for meg en sentral side ved det å være kristen. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at vi engasjerer oss i samfunnsspørsmål. Nesten en femtedel av mine oppdrag er ikke-kirkelige: næringslivskonferanser, partimøter og fagforeningsseminarer. Slik bygger vi tillit i hverdagen. Jeg går også regelmessig på fotballkamper her i Berlin.

– Du verden! Men det må vel være problematisk at det er flere gode fotballag her, Hertha Berlin, Union Berlin og Dynamo Berlin. Heier De på det ene blir vel de andre tilhengerne sure?

– Ikke noe problem. Jeg har i alle år vært Fortuna Düsseldorf-fan, så det går bra, humrer erkebiskop Heiner Koch.

 

Erkebispedømmet Berlin

  • Omfatter Berlin, Brandenburg og Vorpommern. Er med sine 30.000 km2
  • Tysklands nest største erkebispedømme. Strekker seg fra sør for Berlin opp til Østersjøkysten, grenser til Polen i øst.
  • Ble bispedømme i 1930, erkebispedømme i 1994.
  • Erkebispedømmets domkirke er St. Hedwigkatedralen i Berlin Mitte.
  • Berlin by har 3,47 millioner innbyggere. 21,5 % er protestanter, 9,3 % katolikker. Flest katolikker i det gamle vest, 11%.
  • Berlin er den tredje største katolske byen i Tyskland, etter München og Köln.
  • Tallet på katolikker i bispedømmet vokser, 412.250 i 2016. En fjerdedel har innvandrerbakgrunn. Flere fremmedspråklige menigheter.
  • Antallet protestanter synker, ned med 2% til 980.000 medlemmer i 2016.
  • Driver 89 barnehager og 25 skoler.
  • Nær en halv million mennesker får hjelp av over 11.000 Caritas-medarbeidere.

 

Erkebiskop Heiner Koch

  • Født i Düsseldorf-Eller i 1954
  • theol fra Universitetet i Bonn på en avhandling om kristen religionspedagogikk. Presteviet i Kölnerdomen i 1980.
  • Utnevnt til Monsignore av pave Johannes Paul II i 1993.
  • Ungdomssjelesørger i mange år, fungerende generalvikar i Köln fra 2002.
  • Hjelpebiskop i Köln i 2006, bispeviet i Kölnerdomen samme år. Valgspråk: «Gled dere i Herren alltid» (Gaudete semper Dominus prope).
  • Ble utnevnt til biskop av Dresden-Meissen i 2013 og til erkebiskop av Berlin av pave Frans den 8. juni 2015.
  • Valgt til leder av Den tyske bispekonferansens ekteskaps- og familiekommisjon i 2014.

 

Tegn abonnement på St. Olav kirkeblad

  • St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk HER. 
  • Du kan også tegne gratis abonnement på papirutgaven ved å fylle ut skjemaet HER