Kardinal Salazar tok knallhardt oppgjør med klerikalismen

 

Møtets første dag, torsdag 21. februar

OPPGJØR: Kardinal Salazar tok et knallhardt oppgjør med klerikalisme i sitt innlegg under første dag av møtet om beskyttelse av barn. Se hele kardinalens tale i videoen.  

 

Erkebiskopen av Bogotá talte til møtet om beskyttelse av mindreårige i Kirken torsdag ettermiddag. Han oppfordret biskopene til å opptre handlekraftig ved alle tilfeller av misbruk.

 

Tekst: Linda Bordoni, Vatican News

 

Kardinal Rubén Salazar Gómez sa at det aldri finnes noen unnskyldning for å vike unna å fordømme og resolutt konfrontere ethvert tilfelle av misbruk innenfor Kirken.

Han talte på ettermiddagen den første dagen av møtet om beskyttelse av mindreårige i Kirken, som avholdes i Vatikanet 21. til 24. februar.

Tittelen på hans presentasjon, «Kirken i krise – handlekraft i møte med konflikter og spenninger», gjenspeilet temaet for dagen: ansvar.

Salazar, som er president for Den latinamerikanske bispekonferansen, innledet sin tale med å peke på klerikalisme som en av røttene til den geistlige overgrepskrisen som har rammet Kirken.

 

Advarer mot klerikalisme

Han sa at klerikalisme har kunnet bane vei for måten overgrepskrisen er blitt håndtert på: «Vi opplever en feiloppfatning av hvordan prestegjerningen skal utøves. Det har bidratt til at myndighetspersoner har begått alvorlige feil, som igjen har forverret krisen. Denne feiloppfatningen har et navn: klerikalisme.»

Salazar siterte pave Frans’ brev til Guds folk i august i fjor: «Å si nei til misbruk er å si et rungende nei til alle former for klerikalisme.»

Paven sa at «dette er klare ord som krever at vi går til roten av problemet for å kunne løse det», og fortsatte: «Det derfor er nødvendig å avdekke den underliggende klerikalismen og endre tankegang, mer presist». Denne endringen kalles omvendelse».

Kardinalen oppfordret alle biskopene til helhjertet å ta sitt ansvar for å være omhyggelig konsekvente i ord og handling: «Tankegangen bak våre ord må gjennomgå en grundig revisjon, slik at våre ord og handlinger samsvarer med Guds vilje i Kirken».

I kjernen av hans appell var overbevisningen om at «den kjensgjerning at misbruk skjer i andre institusjoner og grupper aldri kan rettferdiggjøre tilfeller av misbruk i Kirken, fordi det står i et motsetningsforhold til selve essensen av det kirkelige fellesskapet og utgjør en monstrøs forvrengning av prestetjenesten, som i selve sin natur må søke sjelenes beste som sitt overordnede mål. Det finnes ingen tenkelig rettferdiggjørelse for ikke å fordømme, ikke å avdekke, ikke fryktløst og resolutt å konfrontere ethvert overgrep som dukker opp i Kirken.»

 

«Vi opplever en feiloppfatning av hvordan prestegjerningen skal utøves, som har bidratt til alvorlige feil begått av myndighetspersoner, som igjen har forverret krisen. Dette har et navn: klerikalisme.»

Kardinal Salazar 
 
Biskopens mange, men uavvendelig ansvarsområder

Kardinal Salazar reflekterte over biskopens ansvar først av alt som hyrde, og deretter som et medlem av bispestanden under Kirkens overordnede myndighet, og påpekte at biskopen ikke er alene om å håndtere denne krisen.

Han fokuserte også på biskopens ansvar overfor sine prester og andre viede personer, og fremhevet biskopens ansvar overfor prester som begår overgrep.

«Som biskoper må vi oppfylle vår plikt og omgående håndtere situasjonen som oppstår ved en oppsigelse. Hver oppsigelse må umiddelbart utløse prosedyrene som er spesifisert både i kanonisk lov og i de sivile lovene i hver nasjon, i henhold til retningslinjene som er gitt av hver enkelt bispekonferanse. (…) I dag er det klart for oss at enhver forsømmelse fra vår side kan føre til kanoniske sanksjoner, inkludert å bli fjernet fra tjeneste, samt sivile sanksjoner som til og med kan føre til fengsling for fortielse eller medvirkning», sa han.

Han snakket om den anklagedes rett til å bli hørt og om hvordan rettferd bør skje konkret, og fremhevet den kjensgjerning at gjerningsmannens rettigheter aldri må «gå på bekostning av rettighetene til ofrene, til de svakeste, til de mest sårbare».

Avslutningsvis rettet kardinal Salazar seg mot biskopens ansvar overfor «Guds trofaste, hellige folk», og sa at Kirken må være nær overgrepsofrene, og at dens fremste plikt er å lytte til dem.

Han anførte at en av de første syndene som ble begått i begynnelsen av krisen nettopp var ikke å ha lyttet med åpne hjerter til dem som hevdet at de hadde blitt misbrukt av geistlige.

«Biskopens ansvar er svært bredt og dekker mange områder, men dette er uavvendelig», sa han.

 

Les mer: