Erkebiskop Wiktor Skworc: – Polakker på oppdrag i Norge
POLSKE PRESTER I NORGE: – Når prester tiltrer i sin tjeneste, skal de tjenestegjøre for alle, sier erkebiskop Wiktor Skworc under sitt besøk til Norge.
Vi har allerede påbegynt den ekstraordinære misjonsmåneden. Det pavelige initiativet skal minne oss på hva Kirkens oppdrag er. – Katolske polakker som bor i Norge, kom ikke til Norge kun for å jobbe og sikre familiens livsopphold. De er også et oppdrag, sa erkebiskop Wiktor Skworc under sitt besøk til Norge 4. – 6. oktober.
Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon
– Erkebiskop, må vi gjenoppdage Kirkens oppdrag?
– Vi har én ting til felles og det er at vi ofte glemmer. Derfor er det godt at noen iblant minner oss på nettopp dette. Nå kan man si at all kirkelig virksomhet er en påminnelse. Kirkeåret er for eksempel en påminnelse om de viktigste hendelsene i Jesu liv, sier erkebiskop Wiktor Skworc.
– Paven Frans innførte den ekstraordinære misjonsmåneden for å rette oppmerksomheten mot misjonens oppdrag. Denne pavelige påminnelsen kan vurderes på to nivåer. For det første at vi føler et ansvar til å delta i evangeliseringsarbeidet, og at vi støtter det på en måte som er mulig for hver enkelt av oss.
Kirken, som kultiverer den apostoliske skikken, sender ut på oppdrag – og husker – dem som er utsendt. Derfor ber Kirken for dem, ser hele mennesket, anerkjenner åndelige og materielle behov. Det er grunnen til at tre punkter er viktige i enhver misjonsetablering i verden. At det er et sted for evangelisering, utdanning og for å helbrede mennesket. Altså kapell, skole og sykehus. Vi trenger økonomisk støtte for disse aktivitetene. Kirken i Polen har en hjelpeorganisasjon som heter Ad gentes.
Det andre er vår plikt til å selv misjonere og vitne om Kristus. I årets pavebrev «Døpt og sendt: Kristi kirke på oppdrag i verden» står det at du er misjon. Det er viktig at vi er dette oppdraget. Polakker som bor i Norge kom ikke hit bare for å jobbe og sikre livsoppholdet til familien, men også for å være et oppdrag, fortsetter han.
– Hvordan kan vi utføre dette oppdraget?
– Da den hellige Frans av Assisi sendte brødrene sine ut på oppdrag, sa han til dem: 'Forkynn evangeliet – bruk ord om nødvendig'. Han prioriterte altså livets vitnesbyrd. Dette er også et tips til oss: Hvis du misjonerer, vær et vitne for Kristus og vær et vitne for evangeliet, svarer erkebiskopen.
MESSEFEIRING: Under sitt norgesbesøk feiret erkebiskop Wiktor Skworc pontifikalmesse i St. Olav domkirke i Oslo og Bredtvet kirke.
– Jeg tror at dette er enda viktigere enn hva det pleide å være. Idag mister ord lett sin betydning. Manipulering og misbruk av ord gjør at vi ikke lenger lett kan stole på hva som blir sagt.
– Derfor er den hellige Frans' ord om vitneforklaring så aktuell.
– Takket være deg har mange polske prester kommet til Norge. De driver hovedsakelig med polsk pastoralt arbeid, men de feirer også messer på norsk. Oppfatter du tjenesten til polske prester utenfor Polen som misjonærvirksomhet for Kirken?
– Vi må huske at vi er Den katolske kirke – og den er universell. Kirken gjelder ikke kun for én nasjon. Det er grunnen til at når prester tiltrer i sin tjeneste, skal de tjenestegjøre for alle. Selvfølgelig er det biskopen til et gitt bispedømme som bestemmer hvem som skal være mottager av disse tjenestene. I Norge ønsker vi ikke å opprette noen eksklusiv pastoraltjeneste kun for polakker. I mangel av prester er oppdraget til prestene fra Polen veldig viktig, fordi det også støtter Den katolske kirken i Norge. De jobber med polakker, men de er også hjelpsomme overfor alle i Oslo katolske bispedømme, som lider av mangel på prestekall.
– Gir vi som den polske delen av Kirken noe til Den katolske kirken i Norge?
– Misjonsarbeidet er nødvendig for å vinne menneskers hjerter for Kristus. Tro er ikke arvet. Derfor er tilstedeværelsen av polske prester så viktig, ettersom de bringer polakker nærmere hjemlandet og Kirken. På lengre sikt, som vi kanskje ikke ser nå, styrker den Kirken og kristendommen i Norge, som en evangeliserende nasjon. Polakker har også tatt med seg noen av sine tradisjoner inn til Norge, og det håper jeg har beriket Kirken.
«Åpenheten for polske prester i Norge hadde en sammenheng med at mange polakker kom hit for å jobbe. Det var derfor naturlig at biskopen av Oslo, Bernt Eidsvig, henvendte seg til kirken i Polen for hjelp.»
– Hvordan er samarbeidet mellom Kirken i Norge og Polen?
– Først kom de polske ordenshusene til Norge, som for eksempel St. Elisabethsøstrene. Da behovet oppsto, kom også prester fra Polen. Åpenheten overfor polske prester i Norge hadde imidlertid sammenheng med at mange polakker kom hit for å jobbe. Det var derfor naturlig at biskop av Oslo Bernt Eidsvig henvendte seg til Kirken i Polen for hjelp. Og han mottok den.
Det var Pave Benedikt XVI som først trakk oppmerksomheten mot behovet for solidaritet fra Kirken i Polen, med våre landsmenn som arbeidet i andre land. Under en pilegrimsreise til Polen, i Warszawa domkirke, sa han til den polske geistligheten: 'I dag står den polske kirken overfor en stor utfordring, som er å opprettholde det pastorale tjenestene for de trofaste som har forlatt Polen. Arbeidsledigheten i Polen tvinger mange til å reise til utlandet. Når familier skilles på grunn av dette, når sosiale bånd brytes, kan ikke kirken være likegyldig.'
Da biskop Bernt henvendte seg til Kirken i Polen for å få hjelp, kontaktet han biskopen i Tarnów. Etter å ha undersøkt situasjonen, oppfylte vi hans anmodning. Kirken i Polen hadde mulighet til å sende prester.
Vi vet at den katolske kirken i Norge i dag består av 50 prosent katolikker av polsk opprinnelse, så det ville være fint hvis 50 prosent av prestene også kommer fra Polen.
– Er det mulig at flere polske prester kommer til Norge i nær fremtid med tanke på kallskrisen?
– Kallsfattigdom i Polen og kallsfattigdom i Norge er to forskjellige ting. Man må være overbevist om at vi er ansvarlige for det pastorale arbeidet til dem som forlater landet.
Jeg vil rette oppmerksomhet mot en ting til – prester som tjener her, burde lete etter frivillige krefter blant de troende. Man må finne legfolk som kan lede bønnegrupper, evangelistiske og kateketiske aktivitet. Presten er tilstede for å forvalte sakramentene – og fremfor alt for feiringen av eukaristien.
MØTE MED TROENDE: Iløpet av sitt korte norgesbesøk satte erkebiskop Skworc også av tid til samvær med polakker bosatt i Norge.
– Når jeg utvider perspektivet for samtalen vår, vil jeg spørre hva er de viktigste utfordringene Kirken står overfor i dag?
– Svaret må differensieres, fordi Kirkens utfordringer i Vest-Europa er forskjellige fra utfordringene i Amerika eller Afrika. Ett av de viktigste problemene som angår den europeiske verden, er praktisk materialisme. Når en person lever i velstand, har man ofte nok med å fokusere på seg selv. Denne mettheten kan stenge Gud ute.
Kirken må selvfølgelig evangelisere og fortsette å spre det gode budskapet om Jesus Kristus, men for å evangelisere godt, må Kirken være troverdig. Og det er derfor Kirken – som du lett kan se – renser seg for å bli mer troverdig. Et alvorlig problem som vi observerer i større skala enn i Europa, er mangelen på kall og oppløsningen av familier. Her trenger vi bønn.
Det er også viktig delta i søndagsmessen og holde Guds bud «Du skal holde hviledagen hellig». Vi opplever selv i Polen at antallet dominicantes, dvs. de som går i kirken, synker. Imidlertid, blant dem som går fast i kirken, øker antallet communicantes, dvs. de som mottar Den hellig nattverd.
– Har erkebiskopen et budskap til polakkene som bor i Norge?
– Jeg vil hilse polakkene og uttrykke min glede over at de har funnet seg et land, der de kan bo sammen med familiene sine og finne arbeid. Jeg vil takke dem for at de ikke mistet båndene til hjemlandet og for at de fortsetter å ta del i Kirkens virke. Jeg vil be om at de beholder identiteten sin og husker at de er døpt, at de har et oppdrag å oppfylle og mot til å utføre dette oppdraget.
Les mer: