Laudato Si': Under en felles himmel

Intervju med prof. William M. Lafferty:

– Hva hjelper lønnsvekst deg hvis du ikke kan puste frisk luft eller drikke rent vann?

NY ORDEN: Prof. William mener menneskeheten må sette økologi foran økonomi, fordi økologi er viktigere. – Pave Frans uttrykker det klart: «'Vi må ganske enkelt omdefinere hva fremskritt er', sier den erfarne forskeren.

Hvis du må velge mellom enten lønnsvekst i perioden 2020 – 25 eller å kunne puste frisk luft hver dag etter 2025, hva velger du?

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto: Kristin Svorte

Ordene er ikke professor William Laffertys, men journalistens forsøk på å oppsummere hva han legger i at økologi burde få principled priority eller grunnleggende prioritering. Lafferty har siden 1992 forsket på hvordan vi forsøker å løse klimaproblemet, og mener vi må velge: Vi kan fortsette mer eller mindre som før, og ødelegge det pave Frans benevner som «vårt felles hjem», eller legge en radikalt anderledes etikk til grunn for en ny måte å leve på.
– Fra økonomi først til økologi først, fordi økologi faktisk er viktigere enn økonomi: Hva hjelper lønnsvekst deg hvis du ikke kan puste frisk luft eller drikke rent vann, spør han.

Klokkene ringer for oss

Dagen etter at Lafferty hadde holdt et foredrag i Roma om nettopp Laudato Si’, la FNs klimapanel frem sin 2018-rapport.
– Alle alarmer går, for klimaendringene er radikalt mye verre enn de vitenskapelige modellene viste for bare få år siden. Ikke bare er de verre, men på grunn av at våre modeller blir bedre, blir antagelsene om fremtiden også stadig sikrere. Hver eneste uke fremlegges nye data som bekrefter det vi kan se på TV-skjermene: Klimaet er i endring og ute av balanse, vind, regn, tørke, flom – og det rammer oss allerede,
sier Lafferty.
Dette er ikke nytt. Allerede i 1987 kom Brundtland-kommisjonens sluttrapport Vår felles framtid. Deretter den ene globale miljøkonferansen etter den andre: Riokonferansen om biologisk mangfold i 1992, FNs årlige klimakonferanser fra Berlin i 1995 via Paris i 2015 til Katowice i 2018
og Madrid i 2019. I 2020 samles verdenslederne i Glasgow. Likevel: Ifølge FN står 1 million arter i verden i fare for utryddelse, og klimagassutslippene må reduseres med 40 – 50 prosent innen 2030 for at vi skal nå 1,5 grader-målet.
– Vi vet at begge disse problemene er eksistensielle – det står om liv eller død for jorden – likevel løser vi dem ikke.
– Hvordan forklarer du det, Lafferty?
– Til nå har vi trodd at demokratisk og byråkratisk mekking på den eksisterende globale samfunnsmodellen er tilstrekkelig. Men den vestlige utviklingsideologien fungerer ikke, fordi hovedpremisset svikter: Nå er økonomisk vekst det viktigste, mens vi av og til gjør unntak for økologien. Det må være motsatt, og det er her Laudato Si’ kommer inn. Pave Frans uttrykker det klart: 'Vi må ganske enkelt omdefinere
hva fremskritt er.'

«Hver dag står du overfor valg som må ta preg av en grønn etikk, en etikk som setter økologi over økonomi.»

Terra Maters grenser

Høsten 2017 ble professor Lafferty invitert til den ungarske ambassaden i Roma for å holde foredrag om Laudato Si’.
– Hvordan vil du beskrive leseopplevelsen?
– Jeg fordypet meg i den engelske utgaven: Den var helt fri for katolsk selvforherligelse, den appellerte bredt – økumenisk – med etisk dybde. Jeg opplever den som et motstykke til Brundtlandkommisjonen. Naturen – Skaperverket, Moder Jord – setter selv grenser for hva vi kan gjøre, og dem må vi respektere. Frans flytter også ansvaret for etiske valg over fra nasjonalstaten til hvert enkelt menneske: Det holder ikke å si at «jeg stemmer på et parti og har dermed gjort mitt»: Nei, du må ta dette personlig, sier Lafferty.
Han mener at vi slett ikke oppfyller vår moralske forpliktelse overfor Skaperverket ved å delta i demokratiet som velger: Vi må oppføre oss anderledes i hverdagen:
– Hver dag står du overfor valg som må ta preg av en grønn etikk, en etikk som setter økologi – vann, luft, jord, planter, dyr og dermed mennesket – over økonomi.

PAVE I TIDEN: – I en tid der politikken ikke fungerer og politikerne mangler evne
til å løse selv fundamentale problemer, snur Frans opp ned på det hele:
Han henvender seg til folks moral og ikke til politiske systemer,
sier William M. Lafferty.

Finne seg selv

Laudato Si’ ble lansert sommeren 2015, og er stadig like aktuell: Så sent som i juli 2019 kom St. Olav forlag med nytt norsk opplag av den grønne encyklikaen. Lafferty tror pave Frans’ etisk funderte budskap kan gjøre en forskjell:
– Pave Frans skriver: «Vi har glemt at vi selv er jord (jf. Mos 2,7). Vår egen kropp er laget av denne planetens elementer, luften lar oss puste, vannet gir oss liv og forfrisker oss.» Dette er utgangspunktet for det han beskriver som en menneskelig økologi. Har vi glemt at fra jord er vi kommet og til jord skal vi bli – er vi blitt fremmedgjort for oss selv og vårt opphav?
– Svaret er et ubetinget «ja». Vi har fjernet oss fra selve vår livsbetingelse, naturen. Det begynte med den industrielle revolusjon: En tro på at vi klarer å løse alt selv, gjerne med ny teknologi. Denne naive overoptimismen viser seg også i det sosiale: Vi skal være positive og optimistiske, noe annet tåles ikke. Vi klarer jo ikke engang å bruke ordet «problem», vi sier «utfordring». Det er en vestlig utviklingsideologi, som jeg mener Laudato Si’ forsøker å frigjøre oss fra.

Pavens snuoperasjon

Lafferty er oppvokst som irsk-amerikansk katolikk. Han ble professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og de første årene var amerikansk politikk hans hovedanliggende. Uken etter hans oppsummerende foredrag på konferansen i Wien høsten 2017, ble Donald Trump valgt til amerikansk president.
– I USA roper én populist «America first!» og på denne siden av Atlanteren roper Boris Johnsen «UK first!». Vi lever i nasjonalismens tidsalder – og det taper miljøet på: Ingen er interessert i å sette fellesskapets interesse – det felles beste – fremfor sine egeninteresser.
I Laffertys analyse av hvorfor menneskeheten ikke har klart å løse sitt fremste eksistensielle problem, klimakrisen, er nasjonalpopulismen kun symptom på noe langt mer alvorlig: De vestlige, pluralistiske og liberale demokratiene er i alvorlige problemer.
– Vitenskapen, den rasjonelle empiri og dialog, er under angrep, sier han, og viser til at jo bedre dokumentert klimaendringene er, jo sterkere motstand møter forskerne fra klimafornektere.
– Dessuten: De nasjonale fellesskapene rammes av migrasjonskrisen. Med hensyn til både fellesidentitet som nasjon og økonomisk bæreevne, er det vestlige systemet sterkt truet. Vi splittes, ifølge professor Jean L. Cohen ved Columbia University, fordi vi ikke kjenner oss igjen i våre omgivelser og ikke har felles interesser. Rasjonalitet og fellesskap er grunnleggende premisser for at det nasjonale demokratiet skal fungere
– og de er iferd med å svikte, sier professor Lafferty, og spør om hva som da skjer med internasjonale organisasjoner, FN og FNs miljøkonferanser, som nettopp er basert på fungerende og rasjonelle nasjonalstater.
– Hva har dette med Laudato Si’ å gjøre?
– For det første er rundskrivet rasjonelt, teksten er fundert på vitenskap, men skrevet i et enkelt og direkte språk som alle kan forstå. For det annet: I en tid der politikken ikke fungerer og politikerne mangler evne til å løse selv fundamentale problemer, snur Frans opp ned på det hele: Han henvender seg til folks moral og ikke til politiske systemer. Han setter opp autoritative grenser for hva vi som mennesker bør gjøre: Vi bør ikke gjøre noe som ødelegger Moder Jord eller Skaperverket.

Intervjuet ble først trykket i St. Olav kirkeblad nr. 3 2019. Hele bladet kan leses her.

Om William M. Lafferty

Født 2. mai 1939 i Cleveland, USA
Tidligere professor i statsvitenskap og forskningsveileder Universitetet i Oslo
Tidligere direktør for forskningsprogrammet ProSus under Norges forskningsråd
Professor emeritus i forskning for bærekraftig utvikling i Europa, Universitetet

Les mer om Laudato Si'

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen

St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk her.

Du kan også tegne gratis abonnement på papirutgaven ved å fylle ut dette skjemaet.

St. Olav kommer i fire utgaver av ca. 90 sider pr. år.