Dr. Katarzyna Jachimowicz om den norske bioteknologiloven: – Barn er blitt et luksusprodukt

 

Urolig for konsekvensene av Stortingets liberalisering av bioteknologiloven

Katarzyna Jachimowicz _1.jpeg

TYDELIG OPPFORDRING: – Du trenger ikke å ha vitenskapelig bakgrunn eller være medisinsk spesialist for å uttale deg om dette tema. Alle, som meg, kan lese disse lovendringene og deretter uttrykke sin mening, sier lege Katarzyna Jachimowicz. 

 

Tirsdag 26. mai 2020 vedtok et knapt flertall på Storting dramatiske endringer i bioteknologiloven. Dr. Katarzyna Jachimowicz advarer mot vedtakets konsekvenser: – Barnet blir et produkt laget på bestilling, uten tanke på om miljøet det vokser opp i vil være bra, sier hun. 

 

Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon

 

 

Tilhengerne av stortingsflertallets vedtak sier at de nylig vedtatte endringene i bioteknologiloven er av det gode, fordi de vil hjelpe mennesker som ikke kan få barn. De peker på fordeler og ser ingen ulemper. Men er det virkelig noe å glede seg over?

– Det første jeg legger merke til i den norske bioteknologiloven er at den tillater at det eksperimenteres på en 14 dager gammel person, ref. §3-2. Hvis vi mener at livet begynner ved unnfangelsen, eksperimenterer vi altså med et levende menneske. Det er ikke nytt, men likefullt veldig bekymringsfullt, sier Jachimowicz, som mener dette forandrer vår følsomhet, fordi det tvinger oss til å tenke på et 14 dager gammelt barn som en celleklump.

– Loven krever at det det befruktede egget ødelegges etter eksperimentet og forbyr implantasjon i en kvinne. Så vil jeg trekke frem muligheten for å befrukte enslige kvinner. Det betyr at man automatisk aksepterer det faktum at det ikke vil være noen far tilstede i barnets oppvekst og voksenliv. Stortingets siste vedtak godkjente dermed at man kan utvikle barn uten far.

 

«Hvor er grensen for alvorlig sykdom? Kan definisjonen også komme til å gjelde andre genetiske egenskaper, slik som for eksempel «feil» kjønn eller utseende?»  

 

Far behøves ikke lenger

– Hvordan skiller dette seg fra en gjennomsnittsfamilie, som kan oppleve skilsmisser og at én av foreldrene dør mens barna vokser opp?

– Forskjellen er at selv om mennesker skiller seg i «gjennomsnittsfamilien», er far fortsatt der. Hvis far dør, var han far før han døde. Hvis foreldrene skiller seg, har faren fortsatt kontakt med barnet. Her er far imidlertid fraværende helt fra begynnelsen av. Bioteknologirådet har sågar kommet med en flertallsuttalelse som hevder at dette ikke er skadelig. 

– Og hva synes du om genetisk preimplantasjonsdiagnostikk av embryoer (PGD)?

– Jeg frykter at preimplantasjonsdiagnose vil føre til at folk blir sortert utfra ønskede og uønskede egenskaper. Vi bestemmer rett og slett hvem som er «bedre» og hvem som er «verre». Nå sies det at fostrene skal undersøkes for arvelige sykdommer eller kromosomavvik, slik som for eksempel Downs syndrom, men hva om det utvikles andre preferanser? Barn med Turners syndrom kan nå oppdages. Skal de også aborteres? Tidligere mente man at de var psykisk utviklingshemmet, men det viser seg at de utvikler seg «normalt» og oppnår suksess i yrkeslivet! Andre spørsmål dukker også opp: Hvor er grensen for alvorlig sykdom? Kan definisjonen også komme til å gjelde andre genetiske egenskaper, slik som for eksempel «feil» kjønn eller utseende?  Og på hvilken måte kan det over tid påvirke hele menneskeheten, spør Jachimowicz. Hun både undrer seg over og frykter hva fremtiden kan bringe:  

– Tenk på hva som kan skje hvis vi lærer oss å diagnostisere flere sykdommer, slik som for eksempel autisme. Vil da mennesker med Aspergers syndrom også bli utradert? De er ofte fremragende, kreative personer som beveger verden fremover. Det samme gjelder personer med ADHD. Det er vanskelig å si at denne diagnosen er et gode, men det var en adaptiv egenskap som gjorde at vi kunne overleve. I tillegg er personer med ADHD kreative over gjennomsnittet. Vi vet ikke hvordan menneskeheten ville fungert uten slike genetiske elementer. Vi løper derfor en risiko når vi fjerner mennesker med slike egenskaper.  

 

«Her bekymrer vi oss mer for kvinnenes eller foreldrenes behov enn for barnets.»

 

Mennesker som leker Gud

– Så det viser seg at vi kan ikke forutse konsekvensene av våre handlinger. Det virker som om vi vil leke Gud.

– Akkurat! Vi leker Gud og kaller det «faktabasert vitenskap». Men vi vet fortsatt veldig lite. Det finnes studier som viser at in-vitro («i glass», det vil si i laboratoriet, utenom organismen) kan være problematisk også biologisk, ikke bare etisk.  

– Hva er galt med in-vitro?

– I naturen er det konkurranse mellom sædceller, men under in vitro-befruktning bestemmer vi. Vi vet ikke hva naturen blir styrt av, og dermed hva som gjør at akkurat den ene spermien når frem til eggcellen først. Når vi begynner å velge, vil ikke sæden bli så perfekt sortert som i naturen. Det finnes artikler, for eksempel av den polske genetiker prof. Alina Midro, om nettopp dette interessante tema.

– Og hva synes du om NIPT-testen? Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) advarte Stortinget kraftig mot å si ja til forslaget om å tilby NIPT-testen til alle gravide

– NIPT-testen er en test for tidlig diagnose av genetiske utviklingsavvik hos barn, for eksempel Downs syndrom. I kombinasjon med tidlig ultralyd er den et godt verktøy for tidlig oppdagelse av mange fødselsdefekter. Testen gir høy sikkerhet for å oppdage en alvorlig arvelig sykdom eller utviklingsavvik, men de er ikke 100 prosent pålitelige. Risken for feil eksisterer fortsatt. Et ultralydbilde på et tidlig stadium av utviklingen gir heller ikke 100 prosent sikkerhet. Radiologer betrakter selv ultralyd som en subjektiv metode, der den menneskelige faktoren spiller en viktig rolle. Alt dette kan føre til diagnostisk tvil og angst for pasienten. Man løper også en risiko for overdreven invasiv diagnostikk, for eksempel fostervannsprøve, som øker faren for spontanabort eller press på kvinner for å avslutte graviditet «bare i tilfelle».

La oss sette disse to tingene sammen, dvs. NIPT-testen og muligheten for preimplantasjonsdiagnostikk: Kan man forestille seg en situasjon der folks frykt for å føde et sykt barn er så stor at – på grunn av muligheten for å bli gravid med in vitro-metoden – alle vil ønske å få et barn unnfanget, testet og diagnostisert før implantasjon? Hvorfor ikke, hvis det er mulig?

– Med in vitro-metoden unngår vi dessuten mange «ubehagelige» sannheter om graviditet. Slik som at fruktbarhet kommer med «best før»-dato: Nå kan du snart få et barn uansett alder. Kan vi ende opp med at kvinner først vil gjøre karriere, for så å bli mor? Mødre på bestemors alder kan bli en ny utfordring.

– Barnet blir et produkt laget på bestilling, uten tanke på om miljøet det vokser opp i vil være bra. Her bekymrer vi oss mer for kvinnenes eller foreldrenes behov enn for barnets. Å føde barn etter å ha gjort en karriere – som en premie – er bare en logisk fortsettelse av denne tankegangen – og vi kan legge til emnet surrogati: Da kan du bestille barn i alle deler av verden, realisere drømmen din, mens du fortsetter karrieren og beholder figuren ...

 

«Jeg liker at Den katolske kirken har tatt opp dette emnet og har uttalt seg tydelig i norske medier. Jeg hørte til og med fra protestanter: ‘Hvorfor snakker ikke våre biskoper som din katolske biskop?’»

 

Si din mening

– Hvorfor påvirker disse endringene oss alle?

– Fordi vi ikke vet hvordan dette vil påvirke arvestoffet vårt på en helhetlig måte. Enhver manipulasjon fører til konsekvenser i fremtiden. Dette er en komplisert sak, men vi kan si at vi ikke bare har å gjøre med genene selv, men også med hva disse genene er «pakket inn i». Og hvis alt dette blir manipulert nå, kan det vise seg i flere genetiske defekter i fremtiden. For eksempel: Hvis alle barn manipuleres til å bli blåøyde, blonde og høye, kan de miste andre genetisk betingede egenskaper som over tid er nødvendig for at menneskeheten skal overleve.

– Tror du at vi kommer til sans og samling?

– Det vet jeg ikke. Jeg er imidlertid overbevist om at man har en forpliktelse til å tale sannhet og forklare sin sak. Jeg liker at Den katolske kirken har tatt opp dette emnet og har uttalt seg tydelig i norske medier. Jeg hørte til og med fra protestanter: ‘Hvorfor snakker ikke våre biskoper som din katolske biskop?’

– Hva kan vi, gjennomsnittlige katolikker, gjøre med dette?

– Jeg ser også på meg selv som en «vanlig» katolikk. Du trenger ikke å ha vitenskapelig bakgrunn eller være medisinsk spesialist for å uttale deg om dette tema. Alle, som meg, kan lese disse lovendringene og deretter uttrykke sin mening. Si for eksempel: «Som mor tror jeg at et barn trenger en far.» Det er viktig at vi tør si det.

 

Om Katarzyna Jachimowicz

  • Lege Katarzyna Jachimowicz (52) er spesialist i familiemedisin med fordypning i psykiatri.
  • Arbeider ved Sykehuset Telemarks psykiatriske avdeling.
  • Medlem av Norges Kristelige Legeforening.
  • Markerte seg i offentligheten da hun gikk til sak mot Sauherad kommune etter at kommunen sa henne opp på grunn av at hun av samvittighetsgrunner nektet å sette inn spiral som prevensjonsmiddel.

 

Fakta om vedtatte endringer i Bioteknologiloven

  • Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.
  • Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.
  • Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
  • 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
  • Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
  • Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.
  • Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.
(Kilde: NTB) 

 

Les mer om endringene i bioteknologiloven

 

Les om Jachimowicz vs. Sauherad kommune