Når tro blir hat

 IMG_3531.jpeg

BE FOR HVERANDRE:  – Mine personlige møter med muslimer er alltid hyggelige og oppbyggelige møter. Vi lover hverandre å be for hverandre, for fred og for en bedre verden, sier sr. Anne-Lise Strøm, priorinne ved Lunden kloster. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

 

Iløpet av de siste ukene har terroranslag i Europa bidratt til at tro fremstår som en kilde til hat, ikke en kilde til fred og kjærlighet. Hvordan kan troende møte utfordringen fra islamistiske ekstremister?

  

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Etter at karikaturkonflikten blusset opp i Frankrike, har vi opplevd flere brutale terroranslag. Denne uken ble fire personer drept i nærheten av en synagoge i Wien. Gjerningspersonene tror de utfører Guds vilje, og håper på belønning i det hinsidige. Slik rettferdiggjør de voldshandlingene, mener sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Thomas Hegghammer. Han spør seg om hvor disse oppfatningene kommer fra, gitt at de fleste muslimer fordømmer voldshandlinger, og mener de kvalifiserer for helvete.

– Religion og tro fremstår som en kilde til hat, ikke en kilde til fred og kjærlighet. Hvordan reagerer du på det, sr. Anne-Lise Strøm?

– Jeg tror det er viktig å skjelne mellom religion og politikk. Den kombinasjonen har aldri vært heldig, sier priorinnen ved Lunden kloster, som selv har bodd mange år i Frankrike.

– Jeg har etterhvert fått en forståelse av den franske mentaliteten som utviklet seg etter revolusjonen og ikke minst etter skillet mellom kirke og stat i 1905. Inntrykket mitt er at ytringsfriheten ofte er blitt utøvet med manglende respekt for religiøse følelser, hos kristne såvel som hos annerledes troende, forteller hun.

– Muslimske religiøse følelser er meget sterke, nesten utover hva vi kan sette oss inn i på våre breddegrader. Jeg mener at vår ytringsfrihet også bør ta hensyn til nettopp de følelser og reaksjoner som våre ord og handlinger kan utløse.

– Hva gjør du for å unngå at ditt hjerte blir forherdet av den menneskelige ondskapen vi ser utspille seg?

– La meg trekke opp noen litt lengre linjer: St. Dominikus grunnla vår orden i 1206, og det første klosteret var et nonnekloster. Vi skulle be for kjetternes (katarenes) omvendelse. Dette var oppdraget allerede før ordenen ble offisielt stiftet og godkjent, forteller sr. Anne-Lise.

St. Dominikus var en omvandrende predikant om dagen; natten tilbragte han i bønn og gråt: «Herre, hvordan skal det gå med synderne?»

Hans bønnesentrum var søstrenes kloster Notre-Dame-de-Prouilhe. Her tilbragte de livet i bønn og bot. St. Dominikus var ikke enig i de korstog som gikk mot kjettere; han møtte annerledes tenkende og troene i samtale:

– Han lyttet først og fremst, hørte på dem til de sene nattetimer, fordømte dem ikke, diskuterte ikke. Han lyttet i stillhet og med et ekte nærvær. Han dømte aldri. Barmhjertighet preget hans liv, sier sr. Anne-Lise, og forteller at hennes kall først og fremst er å be.

– Jeg er overbevist om at det er bønnen som bærer verden og løfter den opp. Mitt ønske om å leve i stadig omvendelse er min daglige bønn, og i meditasjon møter jeg Guds egen kraft som har overvunnet verden. Hever vi hendene, så hever vi verden og alt ligger i Guds hender.

Mine personlige møter med muslimer er alltid hyggelige og oppbyggelige møter. Vi lover hverandre å be for hverandre, for fred og for en bedre verden, sier hun og spør:

– Er vi ikke alle kalt til å bli helgener? Hellighet alene har kraft og overbeviser, som det står i I Kor. 13:


     4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
     5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
     6 Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
     7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

 

Jeg takker Gud for de daglige utfordringene og kallet til å elske alle mennesker, sier sr. Anne-Lise.

 

MODERAT MOTSTAND: – At noen finner begrunnelser for vold
i sine hellige skrifter, krever at moderate krefter i samme religion
gir dette motstand, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge (STL). Foto: STL

Misbruker religionbilde-av-Ingrid-R-Joys-e1528881901235.jpg

Siden 16. oktober har Europa opplevd brutale islamistiske terroranslag mot ytrings- og trosfriheten: En lærer ble drept for å ha vist frem karikaturer av profeten Muhammed, troende fikk halsen skåret over i Nice og i Wien-terroren fant sted ved en synagoge.    

– Hva forteller disse hendelsene deg, Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge (STL)?

– Vi opplever dette som en polarisering. Ekstremister agerer på bakgrunn av det de opplever som fornærmelser, sier hun og presiserer at religiøse ekstremister først og fremst er ekstremister.

– De misbruker sin religion til å begrunne terroren og volden. Det tar de aller fleste – uavhengig av religiøst ståsted – avstand fra, sier Joys. Hun mener at tros- og livssynsfrihet og ytringsfrihet er to menneskerettigheter – friheter – som henger sammen og som er gjensidig avhengig av hverandre.

– At det er religiøs begrunnelse som brukes for å forsøke å kneble ytringsfriheten, er begredelig. Det er jo nettopp minoritetene og svake grupper som vil lide mest under en innskrenkning av ytringsfriheten eller tros- og livssynsfriheten, sier Joys, og minner på at religiøse karikaturer ofte har vært rettet mot Den katolske kirke, ikke minst i Frankrike, der katolikkene har representert nettopp makten.

 

Tro og fred

Den siste tidens terrorhendelser viser hvordan religion og tro kan bli (mis)brukt for å øke et politisk eller kulturelt konfliktnivå og for rettferdiggjøre bestialsk vold.

– Hvordan kan tro være med på å bilegge stridigheter og fremelske en fredelig sameksistens?

– Religion har i seg et potensial for fred, men vi ser at tekster og tradisjoner også misbrukes til ufred og vold. All religion er tolkning. At noen finner begrunnelser for vold i sine hellige skrifter, krever at moderate krefter i samme religion gir dette motstand. Dette gjelder enten teksten er hentet fra Bibelen eller Koranen eller annet sted, sier Joys, som poengterer at all religion fins i tid og rom, og påvirkes av sin samtid.

– Å finne de gode fortellingene for oss som lever i dag, er viktig. Samtidig må man kunne påpeke det som er vanskelig. I Norge har vi nesten utelukkende erfaringer med at tros- og livssynssamfunnene gjør nettopp det, og dermed bidrar til at eventuelle stridigheter bilegges, sier Joyes, og trekker frem at ledere fra de ulike tros- og livssynssamfunnene kjenner hverandre godt og har tillit til hverandre, blant annet på grunn av samarbeidet gjennom STLs religions- og livssynsederforum.

– Her har vi skapt noe som kan kalles en slags «natteravnsfunksjon». Hvis noe seiler opp som en potensiell konflikt, kan man ringe rabbineren biskopen eller imamen, og ofte løse opp i saken – før den får konsekvenser, blir slått opp i mediene eller skaper ytterligere problemer, konstaterer STLs generalsekretær

– Ingrid Joys sier at «All religion er tolkning, og det at noen finner begrunnelser for vold i sine hellige skrifter krever at moderate krefter i samme religion gir dette motstand». Hvor i Skriften finner du voldens motgift, sr. Anne-Lise Strøm?

– Voldens motgift finner vi såvel i Det gamle testamentet som i Det nye testamentet; «De ti bud» er jo selve ledesnoren for Guds folks moral. Det er viktig å ha in mente at å elske sin neste som seg selv er grunnholdningen i de tre store religionene. Når Kirken og Kristus selv blir hånet og forfulgt, da vi skal leve i forening med den lidende Kristus. Som kristne må vi leve med ydmykelser, ydmykhet fører til helliggjørelse og evig liv. Det er ydmykhet som karakteriserer vår religion, sier sr. Anne-Lise, som siterer Matteusevangeliet:

«Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres far i himmelen.»

Hun mener at vi finner nøkkelen til det kristne livet i Saligprisningene: .

– Aldri skal vi glemme at Faderen «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett». (Matteus 5,45)

 

Les mer