Publisert 7. desember 2020
|
Oppdatert 7. desember 2020
Linken er kopiert til utklippstavlen!
ADVENTSREFLEKSJON DEL 2: I løpet av denne serien vil p. Reidar Voith, p. Khiem Nguyen Duc, p. Valdemaras Lisovskis og p. Frode Eikenes presentere kirkebønnene som bes hver søndag i advent, samt gi tips til hva man kan gjøre eller fokusere på i løpet av adventstiden som en forberedelse til den kommende feiringen. Kirkebønnene er ofte svært gamle tekster fra Kirkens tradisjon. De er i seg selv små stykker teologisk poesi, med nær forbindelse til lesningene og andre tekster i messen.
Bilde
DAGLIG STREV:Kirkebønnen 2. søndag i advent ber oss ikke å fokusere på stresset i det daglige liv, men heller gi seg tid til dypere refleksjon over hva vi som troende forbereder oss på.
Bilde
«Vi bør ikke bruke krefter og energi på unødvendig strev, men heller bli mer oppmerksomme på det vesentlige.»
«Allmektige og miskunnsrike Gud, la ikke det daglige strev hindre oss i å løpe din Sønn i møte. Gi oss del i din himmelske visdom, så vi kan bli Kristi medarvinger, han som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet».
Advent er en ventetid på Kristi komme, og i denne perioden er den også en tid for forberedelser. Den tiden en setter av til forberedelser, gjenspeiler som ofte viktigheten av den gjesten som vi snart skal ta imot.
Mens vi løper Kristus i møte, inviterer moderkirken oss til å bremse litt opp og gi seg tid til dypere refleksjon over hva vi som troende forbereder oss på. Hun formaner sine barn til ikke å fokusere på stresset i det daglige liv. Vi bør ikke bruke krefter og energi på unødvendig strev, men heller bli mer oppmerksomme på det vesentlige.
«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre» er en av julesanger vi ofte nynner på i adventstiden. Vi setter huset i stand og vi pynter det med juledekorasjoner. Alt skal være nydelig dekorert til feiringen. Men la oss heller ikke glemme det huset, templet, som er oss selv. Den hellige Paulus fremhever stadig at hver av oss er Den Hellige Ånds tempel, og vi trenger også å forberede oss på Herrens komme.
En av de vakreste forberedelsene vi kan gi oss selv, er en fullstendig renselse av sjelen gjennom skriftemålets sakrament. Ingen vil håndhilse på noen med skitten hånd. Vi vasker og renser den først. Snart skal vi ta imot og bære Jesusbarnet i våre hender og vi bør ta en ekstra titt på om hendene er rene. Kristus vil også bli invitert inn i våre hjem og være gjesten i denne høytiden. Gjennom den hellige Eukaristi tar Herren bolig i oss og han lengter etter å kjenne duften av det rene hjerte. Skriftemålets sakrament gir oss anledningen til å ta bort våre synder og slik bli fornyet på legeme og sjel.
En viktig skikkelse i advent er Johannes Døperen og vi får høre om ham på den andre søndag i advent. Han er Guds røst, Guds invitasjon, til omvendelse. Han forbereder og oppfordrer sine lyttere til å gjøre veien klar for Herren. Johannes snakker også til oss og vi kan ta hans ord til oss og handle etter det.
Ved å la Jesusbarnet ta del i vår julefeiring, får vi samtidig ta del i noe større. Kirkebønnen sier tydelig at vi får ta del i Guds himmelske visdom. Denne gaven kan ikke beskrives fullt ut med ord; den kjennes ved å leve ut i feiringen. Og den som gir seg selv en god forberedelse, vil oppdage gleden av gaven.
Gleden er stor hver gang en mottar gaven, den blir større når gaven åpnes og størst idet den blir en del av mottakerens liv. Kristus er Gaven og i ham blir vi medarvinger i Faderens kjærlighet. Måtte den uendelige Guds nåde og kjærlighet snart få strømme i våre rene hjerter.
P. Khiem Nguyen Duc
Neste mandag kan du lese p. Valdemaras Lisovski refleksjoner rundt tredje søndag i advent.
