Biskop Eidsvig: – Å la seg vaksinere er å ta vare på de svakeste blant oss

Publisert 2. februar 2021 | Oppdatert 9. februar 2021

Samstemt vaksinebudskap fra Kirken og Caritas

VAKSINE-OPPFORDRING: – Å la seg vaksinere handler ikke bare om deg selv og din helse; du er med på å ta vare på alle andre også, sier biskop Bernt I. Eidsvig. Foto: Ole Martin Wold / NTB

«Ta Covid-19-vaksinen» er budskapet fra både biskop Bernt I. Eidsvig og generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge. De er enige om at vaksinasjon er nestekjærlighet i praksis.

Tekst: Hans Rossiné og Petter T. Stocke-Nicolaisen

STOR UTFORDRING: – Flest mulig må få nødvendig
informasjon, slik at de lar seg vaksinere i solidaritet med de svakeste
i samfunnet, sier Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.
Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Godt over 100 000 personer i Norge har nå mottatt sin første dose Covid-19-vaksine. Ca. 20 000 har mottatt begge dosene. Både Kirken og Caritas Norge oppfordrer folk til å la seg vaksinere så snart de har mulighet til det:

– For å hindre videre spredning og for å beskytte seg selv mot viruset, er det viktig å la seg vaksinere når man blir tilbudt sjansen, sier biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo.

For et år siden uttalte han at «smittevern er nestekjærlighet i praksis». Nå følger biskopen opp med tydelig tale om vaksinasjon:

– Å la seg vaksinere handler ikke bare om deg selv og din helse; du er med på å ta vare på alle andre også, særlig på de svakeste og mest utsatte blant oss. Når flokkimmunitet er oppnådd, er viruset spådd en kort levetid, sier biskopen, som følger interessert med på utviklingen i Israel. Der har over 3 millioner personer allerede har fått den første dosen, og 1,8 millioner er vaksinert to ganger. Blant de fullvaksinerte har smitten vært svært lav, melder NTB.

–Den erfaring de gjør seg, vil forhåpentlig mange ha glede av, sier biskopen.

Caritas Norge driver et intenst informasjonsarbeid overfor innvandrere i Norge om koronapandemien.

– Nå er hovedprioriteringen å bidra til at flest mulig får nødvendig informasjon, slik at de lar seg vaksinere i solidaritet med de svakeste i samfunnet, sier Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.

Les mer: Paven lot seg vaksinere til tross for moralske betenkeligheter

ALLEREDE VAKSINERT: Onsdag 13. januar fikk pave Frans
den første dosen av sin Covid-19-vaksine. Da begynte Vatikanet sitt
vaksinasjonsprogram med eldre og syke øverst på prioriteringsorden.
Foto: REUTERS, Guglielmo Mangiapan

Stoler på paven

Bilde

Pave Frans, pave Benedikt og flere kardinaler har allerede latt seg vaksinere både én og to ganger. Vatikanets øverste representanter og Caritas Internationalis har oppfordret alle til å la seg vaksinere; de kjemper også sammen for en rettferdig fordeling av vaksinene mellom fattige og rike land. «Ingen må overlates til seg selv. Vaksinen er en grunnleggende menneskerettighet, og den må gjøres tilgjengelig for alle», skriver Aloysius John, Caritas Internationalis’ generalsekretær i en nylig utgave av L'Osservatore Romano.

– Bør det overbevise skeptikere både om at det er medisinsk trygt å ta vaksinen og moralsk akseptabelt?

– Nå har vel paven aldri hevdet ufeilbarlighet i medisinske spørsmål, men han og kardinalene har tilgang på den beste medisinske ekspertise som finnes. Hadde vaksinasjon representert noen som helst fare, hadde de blitt rådet fra å ta den, sier biskop Eidsvig. Han stoler også på at deres etiske refleksjoner.

– Når de har kommet frem til at det er moralsk akseptabelt å ta vaksinen, stoler jeg på det.

– Har biskopen noen betenkeligheter med å la seg vaksinere?

– Nei. Til tross for at jeg er pysete, så skal jeg tåle stikket når den tid kommer, bekrefter han.

Generalsekretær Skretteberg forteller at bare få dager etter at regjeringen innførte de første smittevernsreglene i 2020, var Caritas Norge igang med sitt pandemi-arbeid. Siden da har frivillige og ansatte veiledere arbeidet for å informere innvandrere om konsekvenser av pandemien på polsk, spansk, russisk, rumensk, arabisk og engelsk.

– Vi opplever også økende grad av mistillit og misoppfatninger knyttet til vaksinene. Her må det mye informasjons- og dialogarbeid til i tiden som kommer, sier Skretteberg.

«Tiltakene endrer seg stadig, og våre ansatte og alle våre frivillige gjør hver dag en uvurderlig innsats for å nå ut og veilede, i alt fra spørsmål knyttet til NAV og arbeid, og videre til smittevernregler og spørsmål knyttet til vaksinene.»

Martha Skretteberg. generalsekretær i Caritas Norge

Massivt informasjonsbehov

Caritas driver ressurssentre for innvandrere, og flesteparten av dem som bruker sentrene er arbeidsinnvandrere.

– Hva har vært de overordnede prioriteringer for Caritas Norge under pandemien?

– Vi jobber for å styrke arbeidsinnvandrere i norsk arbeids- og samfunnsliv. Pandemien har truffet oss alle, men vi erfarer at tiltakene rammer en del innvandrere hardt, både med tanke på tap av inntekt og sosiale møtepunkter. Vår overordnede prioritering er å være til stede for dem som søker vår bistand, både på nye digitale arenaer og i fysiske og sosiale sammenhenger når det er mulig, sier Skretteberg.

Caritas prioriterer samarbeid og dialog med norske myndigheter, med mål om å nå så mange som mulig med oppdatert informasjon om den pågående pandemien.

– Tiltakene endrer seg stadig, og våre ansatte og alle våre frivillige gjør hver dag en uvurderlig innsats for å nå ut og veilede, i alt fra spørsmål knyttet til NAV og arbeid og videre til smittevernregler og spørsmål knyttet til vaksinene, sier hun.

Caritas er Kirkens hjelpeorganisasjon og samarbeider tett med menighetene lokalt.

– Vi opplever at samarbeidet har vært veldig godt, både i Oslo og videre i de fleste større byer i Norge med lokal Caritas-tilstedeværelse. De står på for å spre informasjon, og fortsetter det viktige dialog- og veiledningsarbeidet på tross av alle restriksjonene som vi alle må forholde oss til. Menighetene og de troende er veldig viktig for Caritas, sier generalsekretær Skretteberg. Hun oppfordrer alle som har mulighet til å støtte opp om dette arbeidet, til å bidra med det de kan, enten det er som frivillig eller fast giver.

– Har man et ønske om å bidra er det bare å ta kontakt med Caritas!

Pandemien og menighetene

Hvordan har koronapandemien påvirket våre menigheter? Vi sjekket situasjonen i Trondheim og Bergen.

St. Olav domsogn, Trondheim

Bilde

– Per Albert Vold (bildet t.h.), økonom i Trondheim stift, hva har vært den største utfordringen i din menighet under koronapandemien?

– Vi har opplevet en meget uvanlig og rar tid. St. Olav domsogn er en menighet som til vanlig har stor aktivitet, både gjennom uken med messer, tilbedelser og katekese samt i helgene. Dette har blitt sterkt redusert. Hovedutfordringen har vært å prøve og holde menigheten sammen, selv om vi ikke kan møtes fysisk. Normalt har vi snitt ca. 1200 personer i messer i løpet av en helg i St. Olav domkirke i Trondheim. Nå har det vært 20 – 100 på grunn av smitteverntiltakene. Det oppleves naturligvis som svært anderledes.

Andre utfordringer har det heller ikke manglet på. La meg spesielt trekke frem arbeidet med å gi god og saklig informasjon til alle nasjonale grupper om hva som er situasjonen til enhver tid. Alle vil jo feire messe, noe som dessverre ikke er mulig.

Heldigvis har vi nå begynt å strømme messene fra St. Olav domkirke, og håper at det nye tilbudet vil være et godt bidrag til å samle folk igjen – inntil vi kan møtes fysisk.

– Hvilket tiltak vil du særlig trekke frem?

– Vi har selvsagt, som alle andre, iverksatt de vanlige smitteverntiltakene, slik som digital påmelding til messer, nitid renhold og munnbind. Tiltaket som jeg særlig vil trekke frem, er strømmingene av messer. Det er noe nytt, som vi knapt har prøvd tidligere, og som vi har lært – og fortsatt lærer – mye av.

– Hva ser du mest frem til når pandemien endelig er over?

– Det vi virkelig ser frem til, er å komme i gang med normal aktivitet igjen. Fulle messer, samle folk, kirkekaffe og katekese! Alt det som en aktiv menighet skal drive med.

Et felles ord for dette er å SAMLES igjen i kirken.

St. Paul menighet, Bergen

Bilde

– Ewa Bivand (bildet t.v.) i St. Paul menighet, hva har vært den største utfordringen i din menighet under koronapandemien?

– At vi måtte stenge kirken i flere perioder i løpet av pandemien; det at bare 10 kan være i et stort kirkerom, mens flere kan gå på kafé og restaurant, er vanskelig å forstå. Jeg finner ikke helt logikken i resonnementet, derfor er det vanskelig å forklare for de troende. Vi er lojale mot myndighetene når det gjelder å overholde smittevernreglene, men noen ganger er det en tung oppgave.

– Hvilket tiltak vil du særlig trekke frem?

– Strømming av messer og overføring til menighetslokalet (Krypten) samt online-aktiviteter, både bønn og en del katekese. Nå er det også messe utendørs.

– Hva ser du mest frem til når pandemien endelig er over?
– Først og fremst til å samles igjen til eukaristien i Den hellige messe! Dessuten til fellesskapet og gjennomføring av 1. kommunion og konfirmasjon. Og til Corpus Christi prosesjon i juni.