Katolsk.no jubilerer: På nett med de troende i et kvart århundre

Biskop Eidsvig: – Det er en store glede å kunne gratulere alle i katolsk.no's redaksjon, medarbeidere og lesere med 25-årsdagen!

FLAGGET TIL TOPPS: For 25 år siden, 22. mars 1996, ble katolsk.no lansert. – Nettstedet er i høyeste grad et resultat av lagspill. I begynnelsen holdt jeg selv mye på med de tekniske tingene og holdt fast i trådene, men mange har vært svært viktige for at nettstedet er der det er i dag, sier katolsk.no-pionér og dagens IT-sjef Mats Tande. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Katolsk.no har vært Den katolske kirke i Norges nettsted i 25 år. – Hvordan vi enn innretter oss på den tekniske siden, må det være grunnet i et behov for å være der hvor vi best kan tjene dem vi arbeider for, sier Mats Tande, én av pionérene bak katolsk.no.

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

IVRIG BRUKER: Biskop Bernt I. Eidsvig bruker katolsk.no daglig.
Foto: C-F Wesenberg

Biskop Bernt I. Eidsvig 144882.jpeg

Én av dem katolsk.no definitivt arbeider for, er biskop Bernt I. Eidsvig:

– Det er en store glede å kunne gratulere alle i katolsk.no's redaksjon, medarbeidere og lesere med 25-årsdagen! Jeg bruker nettsiden flere ganger hver dag, og kan fastslå at den rommer et skattkammer. Ikke noe annet sted jeg kjenner til, kan jeg søke hjelp for å forhindre at jeg forveksler St. Gallus I med St. Gallus II av Clermont, for ikke å nevne St. Gallus av Irland. Hjertelig takk for at dere saklig og samvittighetsfullt opplyser oss om Kirkens fortid og nutid, hilser biskopen jubilanten.

Da katolsk.no ble lansert kjørte hele nettstedet på én Unix-maskin, som var plassert hos IT-sjef Mats Tandes daværende arbeidsgiver.

– Forskjellen på da og nå er ikke så stor som man skulle tro. Katolsk.no kjører fremdeles på én Unix-maskin (vi bruker Linux-varianten «Ubuntu LTS»), men selvfølgelig i et mye mer oppdatert og moderne miljø. Det rent tekniske er underordnet; det viktige er innholdet i det som denne maskinen pumper ut, sier Tande og fortsetter:

– Det er sant at for 25 år siden var det hele litt hjemmesnekret. De første årene sto webserveren i datahallen hos min arbeidsgiver Gallagher & Robertson, mye fordi der var det Internet-forbindelse. Du må huske at i 1996 var ikke Internet noe som folk flest, eller som bedrifter flest, hadde, sier Tande og poengterer at Den katolske kirke i Norge på det vis var godt i forkant av den teknologiske utviklingen da det allerede i 1998 ble installert en permanent nettforbindelse til Oslo katolske bispedømmes kontorer i Akersveien.

– Da denne forbindelsen ble satt opp – det var en 50 Kbps forbindelse over radiolink via en parabolantenne på veggen på St. Sunniva skole – kunne vi sette inn en egen server på Informasjonstjenestens kontor, forteller Kirkens IT-sjef og peker opp mot skolefasaden for å forklare hvor antennen var plassert. Der pekte den rett mot en annen antenne på SAS-hotellet, som koblet Kirken på resten av verden.

Kirkens behov for datakraft har økt betraktelig etter dette, naturligvis. Det har vært nødvendig å sette inn en kraftigere nettserver for www.katolsk.no samtidig som Kirkens øvrige behov for datakapasitet har økt.

– I dag drifter IT-avdelingen mange forskjellige systemer, for eksempel medlemsregisteret, støttesystemer for forskjellige avdelinger innen bispedømmet, et førtitalls separate nettsteder (for menigheter og kommuniteter) og for billettsystemet vi dessverre trenger i denne Coronatiden. Vi har i dag en moderne maskinpark både i og utenfor Akersveien. Den første webserveren i 1998 var én enkelt PC, nå har vi mange forskjellige maskiner som deler på oppgavene, men prinsippet i dag er det samme som for 23 år siden, forteller Tande, som har arbeidet med utvikling og drift av Oslo katolske bispedømmes datatekniske installasjoner siden 1995. Oppgavene inkluderer blant annet Kirkens e-postsystemer, mange av bispedømmets sekundære nettsteder og serverne, i tillegg til skytjenestene

Pionérenes tidsalder

Nå har alle eget nettsted, sånn var det ikke da katolsk.no hadde premiere. Brønnøysunds avis, den første norske avisen på nett, ble for eksempel lansert 6. mars 1995. Katolsk.no’s første ordentlige sidevisning skjedde bare ett år senere, 22. mars 1996 kl. 22.16.

– Hva var det som gjorde at dere tenkte at «Vi må jammen på nett, vi også»?

– Her må jeg trekke frem to personer: Dominikanerinnen sr. Anne Bente Hadland, som på den tid hadde ansvaret for Informasjonstjenesten, så raskt de potensialer teknologien tilbød, og ga grønt lys til å begynne å kommunisere via e-post. Dernest bidro biskop Gerhard Schwenzer både direkte og indirekte, forteller Tande:

Biskop Schwenzer var teknologisk interessert og blant de aller første som fikk e-post. Indirekte var han den utløsende faktoren til å opprette www.katolsk.no, fordi han utga årlig en liten adressebok med navn, adresse og telefonnummer til menigheter og kontorer – litt à la dagens «Katolsk almanakk» – og informasjonen i denne adresseboken ble heller lagt ut på nett og utgjorde grunnstammen av innholdet på www.katolsk.no.

– Deretter så vi jo at dette fungerte flott, og da var veien kort til å fylle på med annet innhold, som informasjon om og fra verdenskirken, tusenvis av helgenbiografier, temaartikler og ikke minst en nyhetstjeneste.

– Du er utdannet dataingeniør og har stor interesse for teknologi: Ble den teknologiske utviklingen slik som du trodde i 1996?

– «Vis meg en som kunne spå om fremtiden, og jeg skal vise deg en løgner», heter det. Vi som har vært i bransjen en stund har opplevd mange kvantesprang i teknologisk utvikling. Da jeg vokste opp leste vi papiraviser levert på døren, vi hadde leksikon i bokhyllen og lyttet til radio. Kontrasten til i dag er slående, sier Tande. Han mener at internett som allemannseie, har endret oss totalt.

– Det som imidlertid slår meg er hvor brukerstyrt utviklingen har vært. Her har store teknologigiganter og små garasjefirmaer både feilet spektakulært, men også lansert spektakulære produkter og løsninger som befolkningen vil ha.

Skrittvise endringer

Katolsk.no har fornyet seg steg for steg siden lanseringen i 1996: 22. mars 2011 – på dagen 15 år etter at nettstedet ble opprettet – kom den første store endringen. Da valgte bispedømmet å basere nettstedet på open source-plattformen Plone, som fremdeles benyttes. 3. søndag i advent 2015 ble Kirkens nettsted atter oppgradert med nytt design og mobil- og nettbrettvennlige løsninger.

– Hva er den største forskjellen på katolsk.no anno 1996 og 2021?

– Oj, her er det mange forskjeller, selv om likhetene er flere enn forskjellene. Det mest åpenbare er selvfølgelig utseendet: som jo har forandret seg til det bedre.

Slik så katolsk.no ut i 1996:

En annen forskjell er jo antall sider – i dag er det vel rundt 35 000 innholdselementer (sider, bilder, oversikter, tabeller) på katolsk.no, og der ligger vel vårt nettsted i toppsjiktet av store nettsteder i landet. Innholdstilfanget har økt jevnt og trutt, først og fremst nyhetsmeldinger fra inn- og utland men også rundt 10 000 helgenbiografier, sier Tande og trekker frem en tredje forskjell, nemlig bruken: I 2021 forventes det at innhold først og fremst publiseres på nett siden «alle» nå har nettforbindelse, mens tilbake i 1996 var dette først og fremst noe for de litt spesielt interesserte.

Katolsk.no handler om mer enn nettstedet. Da katolsk.no feiret 10-årsjubileum noterte journalisten for eksempel at «Bispedømmets mailsystem håndterer nå årlig over 300 000 innkommende og 150 000 utgående meldinger.»

– I 2020 håndterte vi rundt 700 000 innkommende og 270 000 utgående meldinger. Men husk på at størrelsen på e-post har økt betraktelig på disse årene: På slutten av forrige millennium var slikt som høyhastighets internettlinje og lagringsplass kostbart. Disker var dyre, backupsystemer kompliserte, og store e-poster sendte man i liten grad. I dag er kostnadene til slikt neglisjérbare, forklarer bispedømmets mangeårige IT-sjef.

Tjener de troende

Katolsk.no ble lansert tidlig. Dyktige medarbeidere strakk fiberkabler mellom bygningene i Akersveien allerede i år 2000 – og Kirken har hatt egen serverpark siden julaften 1998.

– Det vil vel være en overdrivelse å si at vi hadde en serverpark i 1998. Utstyret besto av én enkelt PC-lignende server (vi kalte den «Adam»), den sto inne i et kott på bispedømmets minste kontor. Men ja, det er klart at Kirken må følge med, vi må være på de arenaer der folk er, og vi bør kunne håndtere også nye former for kommunikasjon. Det viktigste er allikevel innholdet, uansett teknikk er vi til for å hjelpe de troende, og bistå våre prester og menigheter i Kirkens pastorale arbeid, sier Tande. Han mener at Kirken hverken skal være i forkant av den teknologiske utviklingen eller i bakkant av den.

– Hvordan vi enn innretter oss på den tekniske siden, må det være grunnet i et behov for å være der hvor vi best kan yte tjenester til dem vi arbeider for, konkluderer Tande.

Litt statistikk: Kirkens nettsted passerte 10 000 sidevisninger per dag i mars 2004. I 2006 kunne katolsk.no vise til 350 000 sidevisninger per måned. Tilsvarende tall for 2001 var 150 000 og 1000 for 1996. Den travleste tiden for katolsk.no gjennom historien var ved pave Johannes Paul IIs død og Benedikt XVIs valg i april 2005: Den måneden ble 650 000 nettsider lest! I november 2015 hadde katolsk.no 100 000 besøk, og leverte over 600.000 sidevisninger.

– Du har arbeidet med katolsk.no helt siden lanseringsdato 22. mars 1996. Hva er ditt inntrykk av hva nettstedet har betydd for Kirken i Norge?

– Du burde nok få svar på det spørsmålet fra andre enn meg. Jeg er bare en gammel teknolog, og har konsentrert meg mest om at systemene virker som de skal og at innholdet holdes oppdatert. Jeg tror imidlertid at mye av suksessen, hvis man kan kalle den det, skyldes at nettstedet er så omfattende og så oppdatert, at brukerne vet at der finner man svarene på det man lurer på. Kanskje ikke alle svarene, og kanskje er det vanskelig å finne frem i høystakken med 35.000 nettsider, men svært mye er der, sier Tande.

HER SKJEDDE DET: En antenne på St. Sunniva skole koblet Kirkens kontorer i Akersveien til verdensveven. – Da denne forbindelsen ble satt opp kunne vi sette inn en egen server på Informasjonstjenestens kontor, forteller IT-sjef Mats Tande og peker opp mot skolefasaden for å forklare hvor antennen var plassert. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Fremtidens katolsk.no

Dagens katolsk.no har arbeidet jevnt og trutt for Kirken siden 3. søndag i advent 2015. Det er en anselig alder for et nettsted.

– Vi snakker nok om en verdig pensjonering av vår trofaste digitale arbeidshest om ikke lenge. Men lasten som hesten trekker på håper jeg følger med når nye hester overtar jobben. Kanskje de nye trekkdyrene har en annen farge, og kanskje vognen med innholdet ikke ligner så mye på den gamle. Men det som tas med er ikke en bør, det er en innholdsmessig skatt, og den nye ekvipasjen kan trekke lasset videre i stolthet, resonnerer Tande.

– Det er tydelig at nettstedet har vokst seg til over tid og har involvert mange bidragsytere. Er det noen spesielle du vil trekke frem?

– Det går ikke an å peke på én person som har æren for katolsk.no. Nettstedet er i høyeste grad et resultat av lagspill. I begynnelsen holdt jeg selv mye på med de tekniske tingene og holdt fast i trådene, men mange har vært svært viktige for at nettstedet er der det er i dag.

Jeg har allerede nevnt noen, men på innholdssiden har vi hatt massive bidragsytere. Sentral i oppbyggingen av katolsk.no var min bror p. Claes Tande. Den enkeltpersonen som vel har levert mest materiale er p. Per Einar Odden, som fremdeles produserer helgenbiografier og holder kontroll over saligkåringer, kardinaler og erkebiskoper. En lang rekke personer har gjennom sitt virke i Informasjonstjenesten bidratt med mengder av nyhetsmeldinger fra inn- og utland. Alle kan ikke nevnes her, men en stor takk til alle sammen – dere vet selv hvem dere er, sier Mats Tande. Han takker denne sommeren av som bispedømmets IT-sjef etter å ha vært Kirken i Norges ledende teknolog siden midten av 90-tallet.

Fakta: katolsk.no

Lansert 22. mars 1996.
Passerte 10 000 sidevisninger per dag i mars 2004.
I 2020 hadde katolsk.no over 2,3 millioner sidevisninger,
Anne Bente Hadland OP var leder for den daværende Informasjonstjenesten da katolsk.no ble lansert. Gerhard Schwenzer SSCC var Oslo katolske bispedømmes biskop.
Trafikkrekorden ble satt ved pave Johannes Paul IIs død og Benedikt XVIs valgi april 2005 med 650 000 leste nettsider.
Redaktør for katolsk.no idag er Hans Rossiné.