Midt i ørkenen fant norske arkeologer ett av verdens eldste klostre

Gjorde ekstraordinære oppdagelser under ørkensanden

SKJULTE SKATTER: Klosteret i Bahariya-oasen i Egypt har ligget skjult under lag på lag med ørkensand i århundrer. Nå er det blitt gravd frem og studert av norske forskere ved MF vitenskapelig høyskole under ledelse av professor Victor Ghica. Foto: Victor Ghica

 

 

Ca. 380 kilometer syd-vest om Kairo har forskerne fra MF vitenskapelig høyskole gravd frem 1700 år gammelt klosterliv fra den glohete ørkensanden. 

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Film og foto: Prof. Victor Ghica, MF vitenskapelig høyskole

                           

Det de har funnet, vil kunne endre måten vi forstår tidlig kristenhet på: De har lest brev som ble sendt på 300-tallet; de har studert de eldste klosterkirkene vi kjenner til – og de har funnet røkelseskar som var med på å feire Gud mens Kirken ennå var ny.

– Første fase av klosteranlegget er datert til rundt 350 e.Kr. Flere av bygningene ble reist i flere etapper etterpå, og klosteret synes å ha blitt forlatt av munkene på 500-tallet eller på begynnelsen av 600-tallet. Etter dette er bygningene blitt brukt sporadisk av gjetere frem til 700-tallet, forteller prof. Victor Ghica ved MF vitenskapelig høyskole. Han leder forskningsprosjektet DEChriM, som er finansiert av et stipend fra European Research Council (ERC). 

Klosteret som professor Ghica og kollegene fra MF vitenskapelig høyskole har gravd, ligger i Bahariya-oasen i Egypts syd-vestlige ørken. Spadetak for spadetak har forskerne avdekket et imponerende anlegg: 

– Basert på hvordan vi tolker de enkelte rommenes funksjon i utgravningen, antar jeg at mellom 15 og 20 munker bodde i klosteret i dets glansdager. Det vil si rett etter at de siste bygningene ble reist, sier Ghica.

 

KLOSTERLIV ANNO 350: Utgravningene har både brakt munkenes
tros- og hverdagsliv frem i lyset. 3 kirker er lokalisert, samt en masse
hverdagsgjenstander av glass og keramikk, forteller prof. Victor Ghica.
Foto: Rhiannon Williams

Klosterliv anno 350 e.Kr.

Klosteret hadde egen brønn, så forskerne vet hvor brødene hentet drikkevannet sitt. Matforsyningene er det større tvil om.

– Vi kan egentlig bare gjette. Vi har ikke funnet noen arkeologiske spor etter oldtidslandbruk i nærheten av utgravningen. Det synes derfor sannsynlig at maten kom fra den romerske landsbyen Qasr al-'Agu, som lå et par kilometer nord for klosteret, sier Ghica, som er ekspert på antikken og tidlig kristendom.

Han forklarer at brødrene også kan ha blitt forsynt av et landbruksområde fra romersk tid som lå tre kilometer nord for klosteret. Det samme antar han at gjelder for å dekke klosterets behov for dyrefôret.

– Det er funnet mange spor etter dyrehold i klosteret, så de trengte mat både til seg selv og dyrene, sier Ghica.

Funnene forteller sine tydelige historier både om munkenes tros- og hverdagsliv. Arkeologene fant tallerkener, kokekar på ovnen, rester av fiskeben, hår fra dyr samt kopper og kar for oppbevaring av mat. De fant sågar et gammelt brev.  

– Vi avdekket flere ostraka, dokumentariske tekster som er skrevet på keramiske skår. Det som er fotografert og vist på nett, er interessant, fordi det er et brev som er sendt fra en munk til en som kan ha vært klosterets abbed, sier MF-professoren.

 

Den viktigste oppdagelsen

Utgravingene av klosteranlegget i Bahariya-oasen dokumenterer at større klostersamfunn hadde etablert seg i ytterkanten av Romerriket allerede på midten av 300-tallet e.Kr. Det er ekstremt tidlig, ifølge forskerne.

– Jeg vil si at den viktigste oppdagelsen vi har gjort, er den tidlige dateringen av klosterets grunnleggelse og at bygningene er i såvidt god stand. Begge deler er ekstraordinært.

– Hvorfor valgte munkene å slå seg ned akkurat her?

– Man kan bare spekulere når det gjelder til grunnene til at de valgte Bahariya-oasen. Det vi har sett andre steder, er at plasseringen av klostre har vært bestemt av to noe motstridende kriterier: På den ene siden er isolasjon og en viss distanse til sivile bosetninger viktig, på den annen side er samtidig en forbindelse til omverden og en plassering ikke altfor langt unna landsbyer, byer eller karavaneruter viktig: De måtte jo forsynes med mat, forklarer professor Ghica.   

Forskerne har dessuten funnet klare spor etter klosterets direkte eller indirekte forbindelse med Konstantinopel, hele 1400 kilometer unna: En person – sannsynligvis en munk – som på ett eller annet vis hadde en relasjon til klosteret, dro utrolig nok den lange og strabasiøse veien dit for å studere. De har også gravet frem en del eksklusiv keramikk og glassgjenstander, som var importert fra fjerne trakter, slik som Kypros og Nord-Afrika.

– Det indikerer også stabil kontakt med omverdenen. På et mer generelt nivå vet vi at oasen Bahariya hele tiden handlet med bosetninger i Nildalen, takket være flere karavaneruter, sier professoren.  Klosteret er dessuten lokalisert nøyaktig på, eller rett ved siden av, én av disse kommersielle rutene, som ledet til den rike jordbruksdalen på begge sider av Nilen.

– Så, istedenfor isolasjon, kan man si at klosteret er plassert diskret, men solid i datidens kommersielle nettverk, poengterer Ghica. 

 

DATIDENS BREV: Dette potteskåret er et brev til ham som var abbed i klosteret. Foto: Victor Ghica

 

Fant tre kirker

Utgravningene av klosteretanlegget har skjedd i perioder over flere år. Den siste klosterbygningen ble gravd frem på bare to uker i desember. 

– Det er først og fremst funn fra denne siste utgravningen som kan kaste lys over munkenes trosliv: Vi har identifisert tre kirker på utgravningsstedet, mer presist er det muligens å kalle det «liturgiske rom». Vi vet ikke eksakt hvilke messer som ble feiret i de forskjellige rommene, men i ett av dem, som er orientert langs aksen øst/vest med en nisje i øst, fant vi en inskripsjon som refererer direkte til Eukaristien, sier Ghica.

Ett av de andre rommene har alle de arkitektoniske kjennetegnene på en kirke, selv om den har en unik form. I dette rommet fant forskerne forøvrig et røkelseskar i koret. Itillegg til de rene religiøse ritualene, får vi også et glimt av munkenes spirituelle liv takket være en malt inskripsjon.

– To av tekstene er ganske høytflyvende eksempler på tidlig asketisk litteratur. Det dreier seg rett og slett om uventede litterære delikatesser, sier Ghica.

– Kjenner du igjen trekk fra senere klostre? Kunne for eksempel en moderne munk følt seg hjemme i dette eldgamle anlegget?

– For å svare på det første spørsmålet først: ikke egentlig. Eremittcellene (eremitasjene) i Kellia er den nærmeste arkitektoniske parallellen til våre funn. Begge steder levde munkene dessuten etter idealene i den idiorrytmiske monastisisme, som besto av en tilbaketrekning fra samfunnet, gjerne ut i ørkenen. Men, den arkitektoniske organiseringen av klosteret i Bahriyya er noe helt for seg selv, forklarer professoren.

Når det gjelder det andre spørsmålet, kommer svaret an på hvilken type moderne munk vi taler om og hvordan de skulle følt seg hjemme – gjennom egenerfaring eller at de har lest gammel klosterlitteratur.

– En koptisk «moderne» munk ville definitivt føle seg mer hjemme i dette klosteret enn andre. Et munk i den østlige ritus ville heller ikke føle seg desorientert, mener Ghica.

Ingen moderne klosterbrødre eller -søstre vil noengang kunne tråkke på sine forgjengeres smale trossti i Bahariya-oasen. Når utgravningen er ferdig, skjules den tidlige kristenhetens spor igjen av ørkensand.

– Den beste måten å bevare klosteret på for fremtiden, er igjen å dekke det med sand. Det er smertelig, men alternativet er at det ødelegges og forvinner, sier Ghica.

 

EKSTRAORDINÆRT FUNN: – Jeg vil si at den viktigste oppdagelsen vi har gjort, er den tidlige dateringen av klosterets grunnleggelse og at bygningene er i såvidt god stand. Begge deler er ekstraordinært, sier professor Victor Ghica ved MF vitenskapelig høyskole. Foto: Victor Ghica 

 

GRAVEGJENGEN: Professor Victor Ghica og MF-kollega Rhiannon Williams (midten) arbeidet sammen med lokale egyptere under utgravingen av klosteret. 

 

DEChriM-prosjektet

• DEChriM Research Project = Deconstructing Early Christian Metanarratives: Fourth-Century Egyptian Christianity in the Light of Material Evidence.
• Finansiert av et ERC Consolidator Grant (Stipend fra European Research Council / Det europeiske forskningsrådet).
• Ledes av prof. Victor Ghica ved MF vitenskapelig høyskole. 
• Prosjektperioden løper fra 1. september 2019 ttil 31. august 2024.
• Utgravningene er lokalisert til Egypt.
• DEChriM er det første vitenskapelige prosjektet som i dybden studerer regionens kristne arkeologi fra 300-tallet.
• Les mer her: mf.no/en/casr/dechrim

 

•  Se reportasje på NRK Kveldsnytt

 

 

 

Se video av klosteret