Middelalderens forseggjorte ID-brikke

Saken ble først trykket i St. Olav kirkeblad 1-2021 

Se våre biskopers våpenskjold nederst i saken   

Kaare1.jpg

EFFEKTIV SYMBOLBRUK: Kaare Seeberg Sidselrud har vært fascinert av heraldikk siden barndommen. – Man må skape noe nytt, særegent og helst fengende innenfor strenge rammer, deri ligger både utfordringer, kreativitet og skjønnhet, forteller Sidselrud

 

Når man hører ordet heraldikk, ser man fort for seg høviske riddere til hest med spisset lanse og blankpusset hjelm med skinnende visir. Det er ikke så dumt.  

 

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto: Kristin Svorte

 

Riddernes flotte og fargerike utstyr i middelalderens sagnomsuste turneringer bidro nettopp til utviklingen av den vesteuropeiske heraldikken. Men du kan like gjerne forestille deg mektige erkebiskop Aslak Bolt, den siste erkebiskop av Nidaros Olav Engelbrektsson eller dagens nidarosbiskop Erik VardenKirkens menn har nemlig lenge vært bestykket med våpenskjold i sin tjeneste. Fargeprakt har det heller ikke manglet på.  

– Et våpenskjold er både en immateriell idé og et fysisk uttrykk for denne idéen, forklarer den katolske heraldiker Kaare Seeberg Sidselrud. Han har vært interessert i våpenskjold siden barndommen og har utarbeidet mange nyere norske våpenskjold, blant andre for biskop Berislav Grgić av Tromsø. Han er rådsmedlem i det prestisjetunge Académie internationale d'héraldique, Det internasjonale akademiet for heraldikk.  

– Våpenskjoldet er et kjennetegn som utarbeides innen relativt strenge rammer, men som samtidig rommer store variasjonsmuligheter. Heraldikk er en mer enn åttehundre år gammel europeisk tradisjon som har spredd seg fra Europa til alle kontinenter, og fra eliten til alle slags grupper, og som rommer store nasjonale forskjeller, fortsetter Sidselrud.  

Hans heraldikk-interesse ble vekket på Norsk Folkemuseum under illustrerte foredrag av den kjente kunsthistoriker Carsten Hopstock 

–  I en rekke sammenhenger dukket det opp våpenskjold – og de interesserte meg. Heraldikken er for meg en slags parallell til poesi i bunden form eller japanske haiku-dikt. Man må skape noe nytt, særegent og helst fengende innenfor strenge rammer. I dét ligger både utfordringer, kreativitet og skjønnhetsier Sidselrud 

 

«Heraldikken er for meg en slags parallell til poesi i bunden form eller japanske haiku-dikt.» 

 

VÅPENDRAMA: Kaare Seeberg Sidelsruds våpenskjold er fra
1700-tallet. Kunstneren som har malt denne versjonen, er Einar 
Evar
  

Fra biskop til bondeVåpenskjold_Sidselrud.jpg

Det første korstoget ble lansert av pave Urban II under konsilet i Clermont i november 1095. Det andre ble innledet i 1145.  Én gang mellom disse voldsomme blodsutgydelsene i Kristi navn ble de første våpenskjoldene tatt i bruk  

 Det hittil eldste kjente våpenet er antatt å ha tilhørt Geoffrey Plantagenet (1113 – 1151), greve av Anjou. Han mottok et heraldisk våpen fra sin svigerfar, den engelske kong Henrik II, sier Sidselrud 

Heraldikeren forteller at bruken spredte seg hurtig i tiden som fulgte. På 1200-tallet var det snarere regelen enn unntaket at heraldiske våpen ble benyttet.  

– Dette gjaldt ikke bare adel og riddere, men også geistlige og byborgere. Enkelte bønder benyttet også våpen, om enn i varierende gradforteller Sidselrud 

Heraldikken oppsto i Vest-Europa, antagelig først i grenseområdene mellom dagens Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Der var det trangt om plassen, spesielt på slagmarkene, og våpenskjoldene fungerte som både en dekorativ og effektiv måte å identifisere seg på.  

– Heraldiske våpen var og er i prinsippet et kjennetegn, som ble benyttet til å vise hvem man var i forskjellige sammenhenger, fra krig og ridderturneringer til inngåelse av avtaler, utferdigelse av dokumenter og merking av hus og innbo, gjenstander og klær, sier Sidselrud og viser til at man hadde signeter og seglstamper som ble benyttet til å besegle dokumenter og brev. I 2017 fant arkeologer Innocent IVs (1243–54) segl under utgravinger i Oslo. Han regjerte samtidig med den norske kongen Håkon Håkonsson, på en tid da ridderne utgjorden viktig del av den norske høyadel.   

Bruken av våpen spredte seg fra de høyere til de lavere lag i det gamle stendersamfunnet. I mange sammenhenger var de tegn på viktige posisjoner i samfunnetBiskopene var som kirkefyrster tidlig ute med å bruke heraldiske våpen. Det gjaldt for eksempel i de nordiske land, der de var medlemmer av riksrådene, slik som nevnte erkebiskoper Bolt og Engelbrektsson. 

 

Gull og hermelin

Ordet heraldikk kommer av middelalderlatinens «heraldus»«herold» eller «utroper». Heroldene var simpelthen de som ropte ut navnene på deltagerne i ridderturneringene; de måtte derfor kjenne merkene – og deres betydning. 

– Bruken av våpenskjold i dag varierer fra land til land, og preges av lokale tradisjoner og kultur. I noen land må våpen formelt registreres og tildeles for å kunne benyttes.  

Mange steder er den klart største brukeren av heraldiske våpen offentlig sektor: staten, kommuner og fylkeskommuner, militære enheter, domstoler, universiteter etc., forteller Sidselrud  

Ett av de mest kjente eksemplene er Oslos våpenskjold med St. Hallvard, én av våre ti norske helgener, som feiret 1000-årsjubileum i 2020.  

– Den katolske kirke er sammen med Den anglikanske kirke de to kirkesamfunnene som mest konsekvent benytter heraldiske våpen for sine forskjellige organisatoriske enheter og geistlige embetsutøvere. Begge har derfor en god og sterk heraldisk tradisjon, men også lokale utslag av heraldikk av svært varierende kvalitet, sier Sidselrud. 

 

«Heraldiske våpen preges av at figurene i våpenet er stiliserte og ikke konkrete, en hund er en generisk, altså artstypisk hund og ikke hunden Passopp, en borg er en bygningstype og ikke Tower of London.»  

 

Ingen sentral heraldisk myndighet

Katolsk heraldikk er preget av to forhold. For det første er det en tradisjon for Kirkens hierarki og embeder, og for det andre sterke lokale særpreg, ifølge SidselrudFra 1905 kunne Vatikanstaten smykke seg med en egen heraldisk kommisjon som regulerte utformingen av våpenskjoldene. Den ble lagt ned i 1960, ni år senere sluttet Annuario Pontificio, Den hellige stols årbok, å offentliggjøre kardinaler og pavenes våpenskjold.  

 Siden Den katolske kirke ikke lenger har en sentral heraldisk myndighet som godkjenner våpen, er innslaget av lokale tradisjoner styrket. Den katolske heraldikken har et system for tillegg til våpenskjold som viser hvilken rolle i det kirkelige hierarki en geistlig person hardessuten markeres ordenstilhørlighet etter reglene i den enkelte ordenopplyser Sidselrud 

Heraldikk er systematisert kunnskap om våpenskjoldenes kjennetegn og historiske utvikling. Heroldene utviklet etterhvert et særlig fagspråk, «blasonering»som beskriver våpen kort og entydig, ifølge Norsk heraldisk forening. 

– Heraldiske våpen preges av at figurene i våpenet er stiliserte og ikke konkrete, en hund er en generiskaltså en artstypisk hund og ikke hunden Passopp, en borg er en bygningstype og ikke Tower of London. Man bruker farger og metaller for å skape best mulig kontraster; gull på svart synes vesentlig bedre enn gull på sølv eller svart på blått. Heraldikken operer med fargene rødt, blått, svart, grønt og purpur Den anvender metallene gull og sølv og pelsverkene hermelin og gråverk (hhv. røyskatt og ekornskinn), sier Sidselrud, som også er formann i Norsk heraldisk forening 

 

PAVENS VÅPEN: Pave Frans' våpenskjold med mottoet 
«miserando atque eligendo» (ved å ha nåde, ved å velge Ham).

Våre biskopers våpenskjold  1200px-Insigne_Francisci.svg.jpeg

Allerede på 1100-tallet brukte pave Lucius II våpenskjold. Etter hvert utviklet det seg en egen kirkelig heraldisk tradisjon. 

 

De geistliges hodeplagg ble brukt fremfor riddernes hjelm. Pavelige våpenskjold anvender den pavelige tiara (triregnum med tre kroner over hverandre), biskopene og kardinaler henholdsvis mitra og galero, den bredbremmede kardinalhatt) med passende farge.   

 

Våpenbeskrivelsen eller blasoneringen som er fagtermen, er det som heraldisk sett definerer våpenet. Det betyr at et og samme våpen kan utføres på flere måter og fortsatt være det samme. Et godt eksempel er det norske riksvåpenet som har hatt en lang rekke utforminger fra 1280-årene og frem til i dag, men som hele tiden oppfyller våpenbeskrivelsen, i rødt en opprett kronet gull løve med gullskjeftet sølv øks. 

 

De norske bispevåpnene følger i dag normen for katolske biskoper som styrer et bispedømme (stift)nemlig at biskopens våpen er sammenstilt med bispedømmets våpen, enten i et kvadrert skjold eller et kløvd skjold. Hjelpebiskoper fører kun sitt eget våpen. 

 

 

 

 

 

Biskop Erik Varden av Trondheim Varden.jpeg

 Kan du beskrive komponentene i ditt personlige våpenskjold? 

– Øksen er Olavsøksen, et symbol på Olavs martyrium. Samtidig viser den at voldens herredømme er overvunnet av Fredsfyrstens nåde: Øksen har brukket skaft. Søylen refererer til mitt motto som abbed «En søyle i Guds tempel» (Åp 3:12). En søyle tjener sin hensikt når den står stødig. Slik muliggjør den et større byggverk, et tempel som Guds folk kan be og trives i. Rosen er Olavsrosen, et tegn på evangeliets blomstring i levet liv, og selvfølgelig Trondheim bys symbol. De tre oppreiste løvene, bilder på mot, ble med meg fra mitt klosters våpen.  

 Hvorfor valgte du dem? 

– Hver del står for egenskaper jeg håper å være mottagelig for i tjenesten. 

 Hvem laget våpenskjoldet? 

– Jeg fikk hjelp til å utarbeide våpenet av mgr. Charles Scicluna, erkebiskop av Malta, en lærd heraldiker. 

 Du har valgt mottoet «Coram Fratribus Intellexi» som betyr («Ansikt til ansikt med mine brødre, er jeg kommet til forståelse»). Hvorfor? 

– Våpenet går hånd i hånd med mitt motto, som siterer en preken av Gregor den Store. Den benediktinske paven snakker om Guds Ord som et levende budskap som virker og utfordrer oss som Kirke her og nå, og viser sitt lys og sin kraft nettopp i fellesskap; ja, det er grunnlag og mål for Kirkens enhet. 

 

Sidselruds kommentar til biskop Vardens våpenskjold: 

Trondheim Stift har fra 1979 ført som stiftsvåpen en sinistervendt opprett, avbrukket gull øks. Våpenet er basert på erkebiskop Olav II Trondssons våpen; endringen av våpenet ser ut til å sammenfalle med vigslingen av St. Olav domkirke i Trondheim i november 2016. 

Biskop Vardens personlige våpen er tegnet i 2019 av erkebiskop Charles Jude Scicluna av Malta 

 

 

Biskop Berislav Grgić av Tromsø Grgic.jpeg

 Kan du beskrive komponentene i ditt personlige våpenskjold? 

– Mitt personlige våpen viser til Guds ord (oppslått Bibel med den første og den siste bokstav i det greske alfabet  alfa og omega) og til eukaristien (fem brød, jf. brødunderet). 

 Hvorfor valgte du dem? 

– Guds ord og eukaristi er viktig for meg. Når jeg bærer bispestaven, er våpenskjoldet og mottoet knapt synlig, men i mitt hjerte og i mine tanker vises begge deler veldig godt. De hjelper meg å rette blikket mot Vår Herre, i takknemlighet og ydmykhet. 

 Hvem laget våpenskjoldet? 

– Heraldiker Kaare Seeberg Sidselrud fra Oslo. 

– Du har valgt mottoet «Astare coram te» som betyr «Stå for ditt åsyn». Hvorfor? 

– Mottoet «Astare coram te» er hentet fra den andre eukaristiske bønn: En biskop skal stå på vakt. Han skal holde verden våken for Gud. Han skal stå oppreist tidens strømninger, stå opp for sannheten og for det gode. Å stå overfor Herren må dypest sett også være å innestå for menneskene overfor Herren. Og det må være å innestå for Kristus, for hans ord, hans sannhet, hans kjærlighet. Våpenskjold og motto er således en del av meg, det er symboler for noe høyst virkelig: «Jeg står for ditt åsyn og jeg tjener degmin kjære Herre. Amen.» 

 
Sidelruds kommentar til biskop Grgić' våpenskjold: 

Tromsø stifts våpen ble fastsatt 21. februar 2009 og utarbeidet av Kaare Seeberg Sidselrud og Einar Evar i samarbeid med en i stiftet nedsatt våpenkomité. Det er tegnet av Einar Evar. Biskopens personlige våpen ble utarbeidet av Kaare Seeberg Sidselrud og Einar Evar i samarbeid med biskop Beroslav Grgic og tegnet av Einar Evar i 2009.  

 

 

Biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo Eidsvig.jpeg

– Kan du beskrive komponentene i ditt personlige våpenskjold? 

– Biskopens våpenskjold er utført som en kvartering, med to billedpar: Det ene består av bispedømmets våpen, fordi det er derfor jeg er her, for å tjene det. På den annen side finnes elementer fra mitt kloster. La meg nevne Arons stav, et mektig våpen: Ved hjelp av den kunne Israels folk flykte. Klosterneuburgs våpen er delvis skjultdet gjør man når man ikke lenger bor i klosteret. 

– Hvorfor valgte du dem? 

– De fleste av elementene er selvforklarende, men la meg utdype Arons stav, som er hentet fra Verdunalteret (1181) Leopoldskapellet i Klosterneuburg. Jeg satt slik til da vi feiret messe foran alteret i det gamle kapittelhuset, at jeg så rett på den. Det heraldiske symbolet fascinerte meg.  Da jeg selvbehøvde et våpenskjold, kom jeg på dette, og valgte staven.  

– Hvem laget våpenskjoldet?  

– Den ledende heraldiker i Slovakia, som sto i Bruno Heim-tradisjonen. Heim (som i sin tid var nuntius til Norden) sto bak bispedømmets våpenskjold, samt våpnene til pavene Johannes XXIII, Paul VI,  Johannes Paul I o Johannes Paul II 

– Du har valgt mottoet «Labori non honoriomnes vires meae sacrentur», som betyr «Arbeidet, ikke æren, skal mine krefter være viet.» Hvorfor? 

– For det første fordi det er passende for en biskop, og kanskje særlig når man skal være et såpass nøkternt sted som Norge. Da setter man sitt håp til arbeid og anstrengelse, ikke en forventning til særbehandling (som jeg for øvrig ikke hadde). For det annet: Det var kardinal Friedrich Gustav Piffls valgspråk, og det var den Klosterneuburg-broder som var biskop. Han tjener som et godt forbilde 

 

Sidselruds kommentar til biskop Eidsvigs våpenskjold: 

Oslo katolske bispedømmes våpen har vært i bruk fra 1953, og er tegnet/designet av erkebiskop Bruno Bernard Heim. 

1. felt i biskop Bernts våpen er endimidiert(eller halvert om man vil) versjon av våpenet til Stift Klosterneuburg. På tysk heter figuren i Klosterneuburgs våpen en Sturzkrücke og ligner på en omvendt T, på norsk har vi en mer komplisert beskrivelsen av denne sjeldne heraldiske figuren. 2. felt er en gjengivelse av Aronstaven fra verduneralteret i Stift Klosterneuburg. Siden Aronstav er betegnelsen på en annen heraldisk figur, er Aronstaven i blasoneringen betegnet som en blomstrende stav. 

Biskop Eidsvigs personlige våpen er tegnet av en slovensk heraldiker.  

 

Abonner gratis på St. Olav kirkebladSkjermbilde 2021-04-06 kl. 10.17.22.jpeg

Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

  • Via dette skjemaet
  • Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
  • Send E-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no