KVINNER I KIRKEN DEL 1: Under bønneintensjonene for oktober ifjor ba pave Frans om at kvinner må få mer ansvar og flere oppgaver i Kirken. – Vi må inkludere kvinner der det tas viktige beslutninger, sier pave Frans.
I denne serien som består av fire deler skal vi belyse vi temaet Kvinner i Kirken gjennom samtaler med: Unn Falkeid: Prisbelønt idéhistoriker, Sr. Anne Lise Strøm OP: Priorinne med 30-års ledererfaring, Unn Madsø: Kansellist og har ledet administrasjonen til Trondheim stift de ti siste årene og Marta Skretteberg: Den eneste kvinnelige topplederen med minoritetsbakgrunn i en humanitær organisasjon i Norge.
Bilde
FORBILDER:Med sine liv og sine ettermæler har Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena blitt forbilder for en rekke kvinner både i og utenfor Kirken. Unn Falkeid er ekspert på disse to kvinnelige helgene.
Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena hadde ikke bare stor innvirkning på samtiden, men også på ettertiden. Unn Falkeid sier at deres forfatterskap ble startskuddet til det kraftige oppsvinget av kvinnelige forfattere og intellektuelle i de påfølgende århundrene.
Tekst: Kathrine Låver
Unn Falkeid er sikker i sin sak. Den prisbelønte professoren i idéhistorie ved Universitetet i Oslo er ekspert på Birgitta av Vadstena (1303-1373) og Katarina av Siena (1347-1380). Med sine liv og sine ettermæler er de to blitt forbilder for en rekke kvinner både i og utenfor Kirken. De ble begge helgenkåret i senmiddelalderen. Den hellige Birgitta er den første kvinnen i historien som fikk etablere en klosterorden: Birgittaordenen. Den hellige Katarina av Siena er opphøyet til kirkelærer.
Utfordret
Professor Falkeid, som også er prosjektleder for det internasjonale forskningsprosjektet The Legacy of Birgitta of Sweden. Women, Politics and Reform in Renaissance Italy (2018 – 2022), møter St. Olav for å belyse temaet om kvinners rolle i Kirken sett i et idehistorisk og historisk perspektiv. Hun forteller om to kvinner som utfordret de mannsdominerte maktstrukturene i en tid hvor den kristne forkynnelse kun var forbeholdt menn.
– Katarinas og Birgittas liv, virke og ettermæle avslører hvor stor kvinneforakt det har vært innenfor Kirken og ellers i samfunnet. Men de viser også hvor viktig den kristne troen har vært for mange kvinner. Misogynien, eller kvinneforakten, har dype røtter i Kirken, sier professor Falkeid.
Måtte under kontroll
Bilde
KONTROLL: Teologer flest i middelalderen mente at kvinnens åndelige og intellektuelle søken til enhver tid måtte settes under mannens kontroll.
Toneangivende teologer som Augustin og Thomas Aquinas hadde dessverre ikke mye til overs for kvinner, sier professor Unn Falkeid. Hun forteller at Augustin av Hippo hevdet at mannen sto nærmere Gud enn hva en kvinne noensinne kunne håpe på. Thomas av Aquinas mente at kvinners lavere rang var en del av Guds vilje og skaperverkets orden.
– Begge var skjønt enige om, som teologer flest i middelalderen, at kvinnens åndelige og intellektuelle søken til enhver tid måtte settes under mannens kontroll. Ja, på Birgittas og Katarinas tid forbød kanonisk rett kvinner å forkynne offentlig eller å undervise menn. Katarina og Birgitta, som aldri avga noe klosterløfte, men som virket i det offentlige rommet, måtte opptre høyst forsiktig, forteller professor Falkeid.
Gjennom hele middelalderen og langt opp i tidlig moderne tid mente man at kvinner var et lettere bytte for djevelen enn det menn var. Det å stå frem som visjonær eller profet kunne være særdeles farefullt. Den hellige Birgitta hadde til sammen 700 åpenbaringer som er nedskrevet i boken Himmelske åpenbaringer.
– Hvis Birgitta og Katarina overskred bestemte grenser, risikerte de at det gikk med dem som med en rekke andre fromme, asketiske kvinner, både før og etter deres tid. De ble straffet strengt for sine offentlige ytringer, sier professor Falkeid.
Bilde
JEANNE D´ARC: Ble brent på bålet for hekseri og kjetteri, men senere opphøyet til helgen.
Et eksempel er Jeanne d'Arc, som ledet felttoget mot engelskmennene på fransk jord fordi Guds røst hadde gitt henne i oppdrag å ta ledelsen for landets hær og føre den til seier: Hun ble brent på bålet for hekseri og kjetteri i 1431. Hun ble senere opphøyet til helgen i 1920 for sin absolutte troskap mot det hun så som Guds vilje med henne.
– Likevel er det ingen tvil om at Birgittas og Katarinas dype tro ga dem styrke og mot til å virke i verden, poengterer professor Falkeid.
Teologisk innsikt
Begge etterlot seg et forfatterskap som ikke bare hadde stor innvirkning på samtiden, men også på ettertiden, forteller professor Falkeid. De mange bøkene deres ble raskt oversatt til en rekke språk og rommer en sjelden teologisk innsikt og litterær rikdom.
– Bøkene deres var en gave for ettertiden, men de utfordret også Kirkens strenge forbud mot at kvinner kunne forkynne.
– Har du konkrete eksempler på at deres innsats og forfatterskap førte til endringer i Kirken?
– Ja, så mange at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det viktigste i Birgittas tilfelle er vel klosterordenen hennes, Ordo Sanctissimi Salvatoris (Den hellige Frelserens orden).
Birgitta var den første kvinnelige ordensgrunnlegger i historien. Det interessante med Birgitta-ordenen er den sentrale rollen kvinner kom til å få. Klosterregelen hennes gjaldt opprinnelig et dobbeltkloster, det vil si et kloster for både kvinner og menn. Ifølge Birgittas forskrifter skal imidlertid kvinnene være i flertall, og klosterets overhode er en abbedisse.
Bilde
Katarina virket som en svært viktig fredsmekler på 1300-tallet. Sammen med Birgitta spilte hun en avgjørende rolle i arbeidet for å få paven tilbake til Roma etter nærmere 70 år i Avignon. De hadde begge med andre ord en viktig politisk og kirkepolitisk innflytelse.
Kvinnenes enorme forfatterskap kom til å representere startskuddet til det kraftige oppsvinget av kvinnelige forfattere og intellektuelle i de påfølgende århundrene.
Skrivende kvinner
I renessansens Italia var det mange kvinner som fikk trykket og publisert verkene sine. Mange av disse var nonner. Spesielt var Birgitta-ordenen rik på skrivende kvinner.
– Bare på 1500-tallet publiserte over 200 italienske kvinner bøker innenfor de fleste rådende sjangre som brev, taler, dialoger, poesi, epikk, skuespill, til tross for den store motstanden de ofte møtte. Mange av disse var nonner, sier Falkeid.
Nonneklostrene hadde som regel egne skriptorier, hvor søstrene kopierte og mangfoldiggjorde bøker. De var også tidlig ute med å trykke bøker.
HIMMELSKE ÅPENBARINGER: Birgitta hadde i alt over 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på 1 400 sider, kalt Revelationes celestes – himmelske åpenbaringer
– Noen av de første boktrykkeriene i Italia var organisert og ledet av nonner. Klostre som for eksempel Paradiso, Birgitta-klostre i Firenze, Syon i England eller Vadstena i Sverige, var viktige læresentra, særlig for ulike typer fromhetslitteratur. Vadstena var i lang tid kanskje det betydeligste kultursenteret i hele Norden, med et omfattende bibliotek og en stor produksjon av en rekke tekstiler og kunsthåndverk av ypperste klasse.
KRISTENT TANKEGODS
– Var de skrivende og lærde nonnene spesielt opptatt av kirkelige anliggender?
Bilde
– Ja, det var de naturligvis. Men det var det ikke bare nonnene som var. I senmiddelalderen og renessansen var hele kulturen gjennomsyret av kristent tankegods. Folk både i og utenfor Kirken var opptatt av teologiske spørsmål. Noe som interesserer meg, er hvordan mange kvinner fortolket Jomfru Maria. Snarere enn den lydige og underdanige skikkelsen som Kirken oppfordret til, feiret mange kvinner, inkludert nonner, gjerne Maria som den myndige og autoritative gudsmoren. Den tidligmoderne mariologien ble rett og slett en arena for en rekke feministiske ideer.
– Hvilken betydning har klosterlivet og nonneklostrene hatt for kvinnenes posisjon i kirke- og åndslivet?
– Klostrene har til alle tider vært viktige tilfluktssteder for kvinner som ikke har ønsket å gifte seg og slik underkaste seg mannlig kontroll. I klostrene har kvinnene ofte fått leve sitt religiøse liv i fred og utfolde sine kunstneriske, intellektuelle eller praktiske ferdigheter. Den betydningen kan ikke understrekes nok, tror jeg.
KIRKELÆRER:Katarina ble utropt til kirkelærer i 1970 og skytshelgen for Europa i 1999. Katarina skrev ca. 380 brev, 26 bønner og de 4 avhandlingene til boken Il libro della divina dottrina, bedre kjent som Dialogen.
Fromhetskultur
Da den folkelige fromhetskulturen blomstret, strømmet det på av kvinner til klostrene. For å gjøre klosterlivet så lite attraktivt som mulig, innførte Kirken et mye strengere regime for nonnene enn munkene, forteller professor Falkeid.
– Ensomheten skulle maksimeres bak murene ved at nonnene overhodet ikke fikk motta besøk utenfra. Mange nonner reiste sine svært kritiske røster. Og så må vi heller ikke glemme alle de unge jentene som er blitt tvunget til å gå i kloster, selv om dette nok har vært familiens og samfunnets ønske, snarere enn Kirkens ønske.
Bilde
KVINNELIGE FORFATTERER: Unn Falkeid forteller at det er få kvinnelige forfattere på pensumlistene fordi de ble skrevet ut av den politiske og litterære historien.
Omfangsrikt forfatterskap
– I et intervju med forskning.no sier du at «Vi ser det godt i den moderne historieforskning fra slutten av 1800-tallet av hvordan kvinner regelrett ble skrevet ut av historien». Gjelder det også kirkehistorien?
– Da historiefagene oppsto som vitenskapelige disipliner ved universitetene, forsvant en rekke kvinner fra historiebøkene, både fra den politiske og litterære historien, men også fra kirkehistorien. For de få som ble husket, det vil si, av de få som fikk en rolle i galleriet over aner, ble rollen og betydningen deres som regel betraktelig transformert.
Kvinner som Birgitta og Katarina for eksempel, ble først og fremst omtalt som rene mystikere, uten noen reell politisk eller teologisk innflytelse. Forfatterskapene og de teologiske ideene deres ble tonet kraftig ned. Fremdeles er dette trenden. Tenk så få kvinnelige forfattere som står på pensumlistene våre, eller hvor få tidligmoderne kvinnelige komponister eller malere vi overhodet har hørt om! Mye gjøres for å endre dette i dag. Men fremdeles har de færreste i Skandinavia lest en linje av Birgitta, til tross for at forfatterskapet hennes er blant de mest omfangsrike vi har fra den nordiske middelalderen, sier professor Falkeid.
