OKBs oljevigselsmesse 2021: Biskop Bernt I. Eidsvigs preken

 Messens tekster 

OLJEVIGSELSMESSEPREKEN: – Det er bare en ting jeg kan si nå, nemlig: Se fremover! Det dreier seg om kort tid før vi kan komme i normal gjenge, og ta igjen det forsømte som kan tas igjen, sa biskop Bernt I. Eidsvig i sin preken under Oslo katolske bispedømmes oljevigselsmesse i St. Olav domkirke, Oslo,  torsdag 10. juni 2021. 

 

Kjære biskop Schwenzer, kjære prester,

det er en stor glede for meg å feire denne messen sammen med dere. Dere fornyer deres presteløfter, og jeg oppfordrer dere - når dere har fornyet dem - til å be for meg, at jeg må forbli tro mot mitt apostoliske kall. De ord som brukes ved løftene såvel som ved biskopens appell om bønn, er egnet til å gjøre oss ydmyke, og inderlig se hen mot Kristus som Herrens ånd er over, fordi han har salvet ham. - Jeg takker dere også for deres bønn for meg, hver gang dere feirer messen og ofte ellers. Uten deres bønn kunne jeg utrette lite - uten deres oppofrende innsats i sakramentenes og evangeliets tjeneste, ville dette bispedømme og alle dets sogn være kraftløse. Med dette takker jeg dere også på det troendes folk vegne.

 

Ordene fra profeten Jesaja, som Jesus bruker om seg selv, forteller oss at Herrens ånd var over ham fordi han var Guds salvede. Det sprog som her brukes er opphøyet og mystisk, og vi forstår at salvingen Jesus påberoper seg i synagogen i Nasaret ikke var skjedd med menneskegjorte ingredienser, men i den konsekrerende og helbredende enhet i Gud. Kirkens oppdrag er intet annet eller mindre enn å gi menneskene del i den helliggjørelse som er i Gud og frelsen - et ord som betyr sunnhet og helbred og mer: Den gjelder hele den menneskelige person for tid og evighet. De sakramentale tegn vi idag vigsler, oppfylles av Gud selv.

 

Jesus sier: Idag er det skriftordet dere hørte, gått i oppfyllelse. Hver dag dere forkynner evangeliet og gjør sakramentene tilgjengelige for menneskene, går Skriftens ord i oppfyllelse.

 

«Vi kunne sikkert alle fortelle våre historier om vanskeligheter i prestelivet, men de eneste vi virkelig skal frykte, er de som begynner med at vi forsømmer bønnen og sakramentenes tjeneste, og som har selvmedlidenhet som symptom.»

 

Dere har fått det privilegium å være Kristus nær i deres tjeneste, og dere ber om og lover å komme ham enda nærmere i denne messen. Jeg oppfordrer dere til å bruke alle naturlige og overnaturlige midler for at dette skal skje. Det forlanger offer av dere, som balanseres av glede og takknemlighet for det som skjer gjennom dere. Vi kunne sikkert alle fortelle våre historier om vanskeligheter i prestelivet, men de eneste vi virkelig skal frykte, er de som begynner med at vi forsømmer bønnen og sakramentenes tjeneste, og som har selvmedlidenhet som symptom. Så vil vi idag med hjertet fornye våre løfter, og la det vi lover virke uten forbehold.

 

Skulle noen av de troende, som idag følger messen strømmet, være urolig for sin prest - det hender jo slike rapporter når meg - er det en ting jeg vil oppfordre dere til i tillegg til deres daglige bønn og menneskelige omsorg for prestene: Det er å vise dem i hengiven fromhet hvor meget det betyr for dere at de døper, salver de syke, feirer messen, hører skriftemål ...

 

«Uansett hvor meget menneskene får av Guds gaver i Kirken, så er forrådet aldri uttømt. Måtte Gud lære oss å bli like generøse med vårt som han er med sitt, for slik må sakramentene forkynnes.»

 

Som dere utmerket godt vet, konsekrerer vi i denne messen langt mer av de tre oljer enn vi har behov for. Vi er rause på Guds vegne. Vi vil nå så mange som mulig med Kirkens sakramenter, fordi Gud kaller generøst. Tenk på det når dere brenner overskuddet av fjorårets olje: Enda flere mennesker kunne ha vært døpt, fermet, sykesalvet og presteviet! Med den tanken betoner dere ikke egne og kollegers formentlige tilkortkommelser, det ville være en skrekkelig vrangforestilling. Dere betoner at Kirken har nok for alle. Her er rikdom tilstrekkelig å fordele på alle som vil lære Gud å kjenne og motta det han gir menneskene. Her er hjelp til bønn og fellesskap i bønn. Her er trøstens ord i sorg; her er enheten av dem som søker å gjøre Guds vilje. Uansett hvor meget menneskene får av Guds gaver i Kirken, så er forrådet aldri uttømt. Måtte Gud lære oss å bli like generøse med vårt som han er med sitt, for slik må sakramentene forkynnes.

 

Det er idag en særlig glede å fastslå at vårt bispedømme har mange prestestudenter, som vi har god grunn til å være stolte av. Hadde de ikke hatt gode prester som forbilder, hadde de ikke kjent menigheter som har vist dem hva bønn og sakramenter gjør av godt, ville de neppe ha kunnet motta et kall. Jeg oppfordrer dere til å se deres særlige ansvar for dem ved å be for dem, oppmuntre og støtte dem. Og jeg minner dere om at vi har krisma til å vie enda flere - for vi trenger flere. Jeg tør også gjøre dere oppmerksom på at dere kan formalisere deres omsorg ved å bli venner av seminaret, de av dere som har anledning til det, og ikke allerede er blitt det. Seminaristene er kommet så langt som de er på grunn av deres forbønn og eksempel; hjelp dem også på denne måten frem til målet.

 

«Jeg tør også gjøre dere oppmerksom på at dere kan formalisere deres omsorg ved å bli venner av seminaret, de av dere som har anledning til det, og ikke allerede er blitt det.»

 

Vi har femten måneder med forskjellige former for nedstengning av kirkelig aktivitet bak oss. Det får vi se som et offer vi har måttet gjøre for å forhindre smitte og sykdom. Det har vært særdeles tungt for dere prester at dere ikke har kunnet utøve deres gjerning i den frihet vi normalt har i Norge. Jeg tenker på konfirmasjoner og førstekommunionsmesser som er blitt utsatt på ubestemt tid, de syke som vi ikke kunne nå med kommunionen og sykesalvingen – for å nevne noen eksempler. Det er bare en ting jeg kan si nå, nemlig: Se fremover! Det dreier seg om kort tid før vi kan komme i normal gjenge, og ta igjen det forsømte som kan tas igjen.

 

Min bønn i disse dager vil særskilt være for bispedømmets prester, at den Hellige Ånd må inspirere og veilede dere, at sår og savn leges. Gud velsigne dere alle!

 

+Biskop Bernt Eidsvig

Oslo,  St. Olav domkirke, 10. juni 2021

 

Se den strømmede oljevigselsmessen