RØTTER TIL HELLIG OLAV: Den første kirken på Garmo skal være bygget omkring 1021. Olav Haraldsson (Hellig Olav) dro da på kristningsferd gjennom Gudbrandsdalen, og Torgeir Gamle fikk som takk for at han bygde kirke på garden sin fiskeretten i vannet Tesse av kongen. 30. juli1921 ble den den rekonstruerte Garmo stavkirke gjenåpnet på Maihaugen. Besøker du Maihaugen, stikk også innom Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad. FOTO: NTB, Marianne Løvland
Smittevernstiltakene gjør at vi må belage oss på sommerferie innenfor landets grenser. Heldigvis bor vi i et vakkert, langstrakt rike med mange spennende «katolske» reisemål. Her er 3 av dem.
I juni vil katolsk.no presentere 6 reisemål valgt av kjente katolikker. I den første artikkelen er det Nikoline Myklevik, leder av NEK, p. Arne Fjeld, St. Dominikus kloster, og Stephen Trotter, NUK-generalsekretær, som tipser om reisemål, gjøremål og reiselitteratur. De har pekt på Bjerkebæk, Baroniet Rosendal og Den Hellige Families menighet.
FORFATTERHJEM: Bjerkebæk består av flere bygninger: «Røssum» og «Dalseg» som var Sigrid Undset hjem fra 1919, med «Gjestehuset», et anneks i hagen. Området har publikumsbygg med billettsalg, museumsbutikk, foredragssal og kafé. Foto: Nikoline Myklevik
Nikoline Myklevik, leder av Norges eldre katolikker (NEK):
Bilde
1. – Hvor vil du anbefale norske katolikker å legge turen i sommer?
– I år vil jeg anbefale norske katolikker å legge ferien Lillehammer.
2. – Hvorfor mener du at dette stedet kan være et passende mål for en oppbyggelig, katolsk ferieopplevelse?
– På Lillehammer kan du blant annet besøkt Bjerkebæk og Maihaugen. Bjørnstjerne Bjørnssons praktgård Aulestad ligger dessuten i nærheten, i Gausdal. På Bjerkebæk bodde Sigrid Undset fra 1921 til hun døde på Lillehammer sykehus i 1949 – bortsett fra 2. verdenskrig, da hun bodde i USA.
Det er også godt å gå rundt på Maihaugen for å oppleve livet fra flere århundrer tilbake og frem til i dag. Det er en litt av en opplevelse å sitte i Garmo stavkirke fra siste halvdel av 11. hundretallet: Her feiret nordmenn messe i generasjoner – i et katolsk land, sier Myklevik, som legger til at Mariakirken har hverdagsmesser på formiddagen onsdager, torsdager ,lørdager og høymesse på søndager.
KATOLSK FORFATTERSKAP:Sigrid Undset ved skrivebordet på Bjerkebæk. Foto: Alvilde Torp
3. – Du har vært der selv. Hvordan var det?
Bilde
– Siden jeg bor på Lillehammer, har jeg gjentatte ganger, år etter år, besøkt disse stedene – og jeg blir aldri lei. Det er noe nytt å oppdage hver eneste gang! Hvis du ikke har opplevd disse stedene, MÅ du ta veien om Lillehammer i sommer for å bli kjent med denne delen av norsk – og katolsk! – historie.
På Bjerkebæk forteller guider om Undsets liv: barndom, ungdom, giftemålet med Anders Svarstad, da hun konverterte til Den katolske kirke og om da hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928 for den historiske trilogien «Kransen», «Husfrue» og «Korset» om Kristin Lavransdatter. Det føles godt å gå gjennom rommene på Bjerkebæk, der hun og barna levde, og der hun skrev sine bøker. Ikke minst gjør det inntrykk å vandre i den flotte hagen, som hun var så stolt av. På Maihaugen kan man gå alene, men også få fin guiding gjennom de gamle bygningene.
4. – Er det noe spesielt man bør passe på når man tar turen dit?
– Ha god tid og nyt!
5. – Hvilken litteratur vil du anbefale på turen? Noe å reflektere over?
– Hva med å lese Kristin Lavransdatter-trilogien og / eller «Olav Audunssøn i Hestviken» av Sigrid Undset? Eller biografien «Menneskenes hjerter – Sigrid Undset, en livshistorie»av Tordis Ørjasæter?
RIK HISTORIE:Baroniet Rosendal var et baroni i nåværende Kvinnherad kommune i Hordaland. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian V av Danmark-Norge. Selve slottet sto ferdig i 1665, og drives i dag som et levende museum med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering. Foto: NTB, Marianne Løvland
1. – Hvor vil du anbefale norske katolikker å legge turen i sommer?
– Et egnet feriemål for katolikker – og andre – kunne være Rosendal i Hardanger.
2. – Hvorfor mener du at dette stedet kan være et passende mål for en oppbyggelig, katolsk ferieopplevelse?
– Prestegjeldet heter Kvinnherad, og sognekirken er fra Middelalderen, en hvitkalket stenkirke, og ligger høyt med utsikt til Hardangerfjorden. Den har bevart sitt katolske preg.
Den andre unike severdigheten er baroniet Rosendal, et lite hvitt slott med glasert sort taksten i en symmetrisk rosenhage omgitt av ville fjell med store fosser.
KONGELIG ATMOSFÆRE:Leif Ove Andsnes holder konsert for dronning Margrethe og dronning Sonja etter åpningen av deres utstilling «Fra fjell og kyst» på Baroniet i Rosendal i 2015. Foto: NTB, Marit Hommedal
3. – Du har vært der selv. Hvordan var det?
Bilde
– Vakkert! Slottet har sågar en «viltvoksende» have med mose, myr og padde-springvann. Baroniet tilhører nå Universitetet i Oslo, og har en «Avlsgård» med gjestehus. Man finner te-salong, museumsbutikk med postkort, te og italienske såper. Baroniet har blant annet et «Pompei-værelse» med vegger i terrakotta, fra en tid da dette var på mote, selvsagt.
Baroniets bestyrerpar sørger for konserter i borggården, og maleriutstillinger. Leif Ove Andsnes er kunstnerisk leder for Rosendal Kammermusikkfestival. I 2019 var utstilleren katolikken Svein Johansen; han kalte utstillingen «Tilegnet». Blant maleriene fant vi både «Menneskesønnen» og «Pieta».
Rosendals befolkning omfatter katolske familier. Bergensere husker Emily Holm, som var menighetssekretær i St. Paul. Nylig var kommunens ordfører katolikk.
4. – Er det noe spesielt man bør passe på når man tar turen dit?
– Selv har jeg i mange år på rad vært gjest hos en familie i Rosendal. Er man ikke så heldig, må man passe på å ta med nok penger, da ingenting er særlig billig der …
5. – Hvilken litteratur vil du anbefale på turen? Noe å reflektere over?
– Som forberedelse kunne man finne frem Toppen Bechs «Herskapelig» på NRK, hun besøkte baroniet Rosendal, og viser blant mye annet også dekkede bord. Innbydende!
FRA STORGÅRD TIL KIRKE:«Midt i Lofoten befinner den århundrer gamle Storfjord gård seg, områdets største gårdsbruk, syv kilometer fra Stamsund og like langt fra Leknes. Der bodde det noen katolikker. Under en av sine mange reiser kom pater Johannes Starke dit, og 16. oktober 1933 feiret han der den første kjente messe etter reformasjonen i Lofoten. Alt sommeren etter ble det tatt opp forhandlinger om kjøp av gården og 18. august 1935 kunne den ombygde 200 år gamle hovedbygning benediseres som Den hl. families kirke. Denne fikk også et tilbygg med en rekke soverom. Nytt fjøs ble bygd og likeså borgstue», skriver Mgr. Torbjørn Olsen om Den hellige families menighets opprinnelse. Foto: Stephen Trotter
Stephen Trotter, generalsekretær i Norges unge katolikker (NUK):
Bilde
1. – Hvor vil du anbefale norske katolikker å legge turen i sommer?
– I fjor besøkte jeg Den hellige families menighet i Storfjord (Lofoten), og syntes det er en underverdsatt perle i det katolske landskapet i Norge. Det er kanskje åpenbart for katolske nordlendinger, men for oss sørpå er den kanskje litt bortgjemt. Det er en gammel gård med ca. 20 sengeplasser, så det er mulig å overnatte og utforske Lofoten derfra. Man «bestiller» rom ved å ringe sogneadministrator Erhard Osmantzik M.S.F.
2. – Hvorfor mener du at dette stedet kan være et passende mål for en oppbyggelig, katolsk ferieopplevelse?
– Først og fremst fordi du bor vegg i vegg med kirken, så det er mulighet for å delta i messe eller finne litt ro og tid for bønn i løpet av oppholdet. Det er også en nydelig altertavle der.
– Jeg var der på slutten av en ganske lang norgestur, så det var fint å kunne ta seg et par dager for å slappe av og lade batteriene før jeg vendte snuten sør- og hjemover. Det er enkle kår, men koselig.
4. – Er det noe spesielt man bør passe på når man tar turen dit?
– Det er i Lofoten, så vær forberedt på all slags vær.
5. Hvilken litteratur vil du anbefale på turen? Noe å reflektere over?
– Jeg er veldig glad i Terry Pratchett – han skrev glimrende satire og samfunnskritikk gjennom sine Discworld-bøker. På overflaten ser nok bøkene ut som ren fantasy, men man skal lete lenge etter en forfatter som har skrevet så vidt og bredt om store temaer på en utrolig tilgjengelig måte. Hvis man ønsker å bli utfordret litt, men ikke har tid til å lese alle 40+ bøker, så anbefaler jeg «Small Gods». Humor, religionskritikk og dype refleksjoner samles i én, liten bok, og serveres med en god fortelling, som kan underholde både store og små (dog noe av humoren er nok bare tilgjengelig for voksne – jeg får i hvert fall alltid med meg noe nytt for hver gang jeg leser bøkene hans!).
