Biskop Vardens første olsok: Over byen ligger en eim av pilegrimenes tro og bønn gjennom århundrer

Biskop Varden: –  Et rom som inneholder menneskenes åndelige kamp og bønn over lang, lang tid, impregneres på en måte. 

IMG_7865.jpeg

PASSIO OLAVI PÅNYTT: «Passio Olavi» har fuglt biskop Erik Varden i over 30 år.  I forbindelse med årets olsokfeiring leser han dem pånytt. – De gamle tekstene, som veldig ofte er enormt konsise og rett frem, har fremdeles mye å lære oss om den broderlige tillit vi kan ha til våre helgener, sier han.   

 

Helt siden Olavs død og helgenkåringen i 1031 har pilegrimer vandret langt og lengre enn langt til «Cor Norvegiae». Deres bønn har impregnert vår nasjonalhelligdom, mener biskopen av kirken som omvendte og døpte vår evige konge i Rouen vinteren 1013/14.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Olav Haraldssons hær på 3600 soldater kunne ikke måle seg med en bondehær på 14 500, attpåtil ledet av landets fremste stormenn. Kongen falt. Ett år etter slaget ble biskop Grimkjell kalt til Nidaros, og Olavs kiste ble åpnet i mange vitners nærvær. At hår og negler var grodd og Olavs legeme var like friskt som da han levde, ble bekreftelsen på hans hellighet. «Med kongens samtykke og hele folkets dom» erklærte biskopen kong Olav for hellig. 

Hellig Olav gjorde byen kristningskongen Olav Tryggvason grunnla i 997, til mål for pilegrimer fra hele Europa og sete for Norges erkebiskop. «Cor Norvegiae» (Norges hjerte) lå – og ligger! – her.

– Vi kan ennå studere de materielle sporene etter ham bare ved å krysse gaten mot Nidarosdomen, men hvilke immaterielle spor finner du fremdeles i byen etter vår helgenkonge?

– Først og fremst den eimen av bønn og forventning og bot, som pilegrimer gjennom hundrevis av år har etterlatt seg her. Jeg har lest «Passio Olavi» (Passio et miracula beati Olavi/Hellig Olavs lidelse og undergjerninger) igjen de siste dager; samlingen av legender er i stor grad skrevet på 1100-tallet av erkebiskop Øystein Erlendsson, sier biskop Erik Varden.

Han forklarer at sceneteppet som dramaet tar for gitt, er mengden av troende som kommer til byen.

– I Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi har vi ikke minst fått en historisk genial og dikterisk fremstilling av hva denne menneskestrømmen lignet. Den slags setter spor, sier han og minnes at da folk kom til hans kloster Mount Saint Bernard Abbey på den engelske landsbygden, besøkte de først kirken.

– De ble på underlig vis slått av bønnen som sitter i veggene. At man har et rom som inneholder menneskenes åndelige kamp og bønn over lang, lang tid, impregneres på en måte. Slik er de immaterielle spor fortsatt present – og de vokser med pilegrimene som stadig kommer hit, observerer han.

«Ingen mann her til lands har betydd mer for Norge enn hellig Olav», skriver p. Olav Müller i sin biografi. Ørnulf Hodnes konklusjon er lik, og i sitt Olsokforedrag anno 2012 avslutter Lars Roar Langlset med: «Bjørnson fant ordene også for å summere dette: ‘Han var landets vern, dets fane, dets lov, dets høyeste ærestinde […] Olav den Helliges land uten Olav, det måtte for de fleste være som landet var bestemt til å dø. Hjertet var skåret ut av det.’

– Hva står igjen, mener du, som Hellig Olavs mest betydelige spor i norsk kultur og identitet?

– Et spørsmål ved spørsmålet: Hvor mye spor er igjen etter ham i norsk identitet? Jeg tror det er mye vi har mistet og glemt. I mitt perspektiv er den nasjonalkristne oppgave i årene som løper frem mot 1000-årsjubileet, atter å åpne oss for olavsarven og det olsoknorske. Slik kan vi la oss inspirere og provosere av Olavs helhjertethet og av den omvendelses- og modningsprosessen, som hele hans liv står for, sier biskop Varden og presiserer at vi ikke ærer helgenkongen, fordi hele hans levnet var et dydseksempel. Tvert imot, egentlig:

– Det var så mye i hans natur som strittet mot hellighet, og som var i konflikt med Kristi bud, likevel lot han seg i stadig større grad tiltrekke av Kristus og Kristi løfter. Bare noen timer før Slaget på Stiklestad – i drømmen om himmelstigen – hadde han kun ett ønske: Å være hos Kristus, sier biskop Varden.

I Olavs liv ser han en stadig foredling av menneskets instinkt mot et høyt ideal inspirert av nåde.

– Det vil jeg si er en høyst relevant utfordring for oss her og nå: Å samtykke i å følge en lignende prosess, som Olav fulgte inntil døden.

 

IMG_3307.jpeg

ST: OLAV KAPELL: Det katolske kapell ved slagstedet på Stiklestad er åsted for årlig olsokprosesjon og relikvievelsignelse. I år feires også messen her. – Bare noen timer før Slaget på Stiklestad – i drømmen om himmelstigen – hadde Olav kun ett ønske: Å være hos Kristus, sier biskop Erik Varden. 

 

Broderlig tillit til våre helgener

I den nylig utgitte boken «Påsketro i pesttid» på St. Olav forlag skriver biskop Varden at har lest erkebiskop Erik Valkendorfs (1465 – 1522) «Missale Nidrosiense» etter vigslingen høsten 2020.  

– Det som er slående med disse tekstene – jeg tenkte på det senest i dag morges da jeg har øvet på olavsvesperen, som jeg skal synge i Nidarosdomen sammen med preses Olav Fykse Tveit og Schola Sanctae Sunnivae på olavsdagen – er den umiddelbare kontakten som i Olavsofficiet forutsettes mellom den troende og Olav som forbeder, sier Varden.

Han mener at det moderne menneske, som arving av opplysningstid og en rasjonalisert mentalitet, nok er mer reservert enn den troende i middelalderen.

– Vi taler mer spontant om helgene som forbilder enn deres faktiske, personlige nærvær. De gamle tekstene, som veldig ofte er enormt konsise og rett frem, har fremdeles mye å lære oss om den broderlige tillit vi kan ha til våre helgener. Det er sånn at man, rett og slett i hverdagen, kan komme med små utbrudd som «Hellig Olav, hjelp meg!». Det er en sunn og ansvarlig holdning for en kristen, sier biskop Varden.

Dr. philos. Ørnulf Hodne ved Universitetet i Oslo har nylig utgitt den storslagne olavsboken «Olsok – Norges feiring av Olav den hellige», og han levner ingen tvil: Ingen kan gjøre Olav Haraldsson rangen stridig som Norges mest betydningsfulle nordmann gjennom de siste 1000 år. Han samlet og kristnet Norge, men for Kirken som omvendte og døpte ham, nemlig Den katolske kirke.

– Nå feirer kirken som avskaffet Nidaros som pilegrimsmål – ja, avsatte Olav som helgen – olavsdager og olsok. Er ikke det merkelig?

– Livet er merkelig, utbryter biskopen med smilende energi, og lar det være med det.

IMG_7926.jpeg

ØKUMENIKK I PRAKSIS: Da NUK-pilegrimene ankom Vestfrontplassen tirsdag 27. juli kl. 14.00, ble de ønsket velkommen av preses biskop Olav Fykse Tveit i Den norske kirke. Biskop Varden hadde gått den siste etappen sammen med de unge pilegrimene, deriblant flere av våre seminarister.  

 

Olavs råd i turbulente tider

Olav var en konge med ambisjoner; det må man ha om man skal utrette noe – hvilket han definitivt gjorde! Man må også tåle å være kontroversiell. Det var han da, og er han fremdeles:

For et drøyt år siden tok prest i Den norske kirke Gyrid Gunnes til orde for at Nidarosdomen burde rives av hensyn til de norrøn-troende på Olavs tid. Hun skriver i Vårt land: «Katedralen er bygget til minne om Olav Haraldsson, en norrøn krigerkonge som døde på Stiklestad. I etterkant er hendelsen blitt mytologisert og fortolket som avgjørende for kristendommens innføring i Norge.»

– Hvilke tanker gjør du deg om denne lesningen av Hellig Olav og Nidarosdomen som kristent og nasjonalt symbol?

– Nå er ikke jeg noen profesjonell middelalderhistoriker, men utfra mine begrensede kunnskaper, virker det åpenbart at olavsarven faktisk har vært avgjørende for kristningen av Norge. Det synes meg veldig vanskelig å betvile det, og jeg har ikke i det siste hørt noen som har betvilt det med noen grad av historiefaglig myndighet, sier biskop Varden og trekker frem de entydige vitnesbyrd, som vi har fra historikere som virket på 11/1200-tallet.

– Det var en tendens, iallfall midt på forrige århundre, at man i den kritiske kildeteoris overveldende iver satte spørsmålstegn ved absolutt all gammel historieskriving: Man forutsatte at alt var retorisk, ideologisk og manipulerende. Når vi ser på vår egen tids presse, for eksempel, så er det åpenbart at menneskelig diskurs i offentligheten i stor grad er nettopp retorisk, ideologisk og manipulerende. Men jeg tviler på at det preget budbringer og budskap mer i høymiddelalderen enn i dag. Vi må lese gamle tekster med fornuft og på ansvarlig vis, men også med åpenhet og ærbødighet. Olavbildet som fremstilles der, kan vi ikke forutsette at er falskt. Det er en forenklende måte å forholde seg til historien på, resonnerer biskopen av Olavs gamle Kirke.  

– Samler eller splitter Hellig Olav Den katolske kirke og Den norske kirke?

– Kristne samles om Vår Herre Jesus Kristus, det er åpenbart. Enhver helgen, selv den største av dem alle, er underlagt det premiss som Johannes døperen gav uttrykk for: Jeg må bli mindre og han må bli større, sier biskop Varden og ber oss passe oss for enhver tendens som gjør helgenkulten om til en form for sjåvinisme.

– Det som Kirken anerkjenner som Hellig Olavs oppgave, er å føre oss til Kristus. I den grad vi lar oss føre på den måten, er han nødvendigvis samlende, fremhever han. 

Olav samlet landet to ganger, først rundt 1030, deretter var han den de store tenkere og diktere og nasjonalstrateger grep til da den moderne norske identitet skulle skapes mellom 1814 og frigjøringen i 1905. I ditt olsokforedrag anno 2018 refererer du Olav Aukrusts «Bed for folket du hev vunne, som i heidendom låg bunde, at me frie upp fær stå!», så sier du: «At friheten er vunnet er én ting; å vise seg friheten voksen og verdig, er en annen.»

– Kan Norge nå – i en turbulent global tidsalder – atter søke støtte og råd i Hellig Olavs vennskap?

– Ja!

 

IMG_4395.jpeg

I COR NORVEGIAE: Da biskop Erik Varden ble vigslet (bildet) skjedde det i Kirkens gamle hovedkirke, Nidarosdomen. Selve vigslingen ble utført rett over det sted man antar at helgenkongen nå er gravlagt. – Det som Kirken anerkjenner som Hellig Olavs oppgave, er å føre oss til Kristus. I den grad vi lar oss føre på den måten, er han nødvendigvis samlende [for katolikker og lutheranere], fremhever han.  

 

En eim av tro og søken

Etter reformasjonen ble helgendyrkelse forbudt, og dermed også olavsvenerasjon og olsok, men, som Ørnulf Hodne forteller i sin olavsbok: De folkelige skikkene og tradisjonene fortsatte helt frem til våre dager. Vår moderne katolske olsokfeiring er også folkelig, konkret og sanselig i uttrykket – og den gleder mange pilegrimer og lokale troende inderlig.

– Hva betyr Hellig Olav for norske katolikker generelt og trønderske katolikker spesielt?

– Jeg vil være varsom med å generalisere, fordi helgenene er jo ikke én lysende hallelujasyngende blokk: Det er individer i Kirkens evige fellesskap, og forholdet mellom ett individ og et annet, en person og en annen, er nødvendigvis individuelt og personlig, sier biskop Varden.

Han forteller at som det tar tid å bygge opp et vennskap mellom to mennesker som treffes i tid og rom, tar det også tid å bygge opp et forhold til en medtroende i De helliges samfunn.

– For noen er olsok som en samling av gamle venner, det er vakkert; for dem er Hellig Olav en selvfølgelighet, han betinger deres eget liv og deres selvforståelse, slik som vennskap gjør. Så har du andre som kommer av nysgjerrighet, for å bli bedre kjent med ham; de får helt sikkert mulighet til å begynne et vennskap med Olav iløpet av feiringen. Det tror jeg er et sant og riktig perspektiv på den høytid vi er iferd med å begå: Det er en forsamling i Jesu navn og til Den treenige Guds ære omkring en gammel venn, forteller biskop Varden.  

Da Varden ble vigslet til biskop primo oktober 2020 sa biskop Bernt I. Eidsvig til Adressa at Trondheims atmosfære gav ham følelsen av en hellig tilstedeværelse.

– Har biskopen kjent det samme i det knappe året han har vært biskop og borger av Olavs by?

– Nå har kanskje biskop Eidsvig en større grad av mystisk sensibilitet enn jeg, men jo: Jeg ber til Hellig Olav hver dag, jeg betror ham hver dag i bønn stiftets troende, ordensfolk og dets prester – og jeg ber til Hellig Olav om nye kall for det kirkelige virke her. Vi har olavsrelikvien i domkirken, som er et håndfast og konkret ledd mellom oss og ham. Og som vi snakket om innledningsvis: Det er noe med den troseimen som søkende og finnende mennesker har etterlatt her gjennom århundrer – den er påtagelig.

 

Program for Den nasjonale olsokfeiring 2021*

 

Tirsdag 27. juli

18.00: Åpningsmesse i St. Olav domkirke, Trondheim.  Sendes direkte på katolsk.no. 

Tilbud om kveldsmat i menighetssenteret etter messefeiring.

 

Onsdag 28. juli

08.30: Bussavgang fra Trondheim til Stiklestad.

10.00: Prosesjon fra Teglverket mot St. Olav katolske kapell ved slagstedet.

11.00: Utendørs pontifikalmesse ved St. Olav katolske kapell. Prestene tar imot skriftemål etter messen. 

Etter messen vil menigheten i St. Torfinn menighet, Levanger, arrangere grilling ute på kirkebakken.

Praktisk tips: Ta med stol til messen og klær / skotøy tilpasset vær og føre. 

Retur til Trondheim. Nærmere informasjon følger.

18.00: 1. Vesper i St. Olav domkirke. 

19.00: Vigilie i St. Olav domkirke. Sendes direkte på katolsk.no. 

19.30: Tilbud om kveldsmat i menighetssenteret.

 

Torsdag 29. juli

9.00: Laudes i St. Olav domkirke.

11.00: Olsokforedraget ved førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole Jan Schumacher:

«Er det mulig å gjenreise radikal kristendom ved å la seg inspirere av det som drev munkene for tusen år siden til å legge grunnlaget for vår europeiske kultur?» Sendes direkte på katolsk.no. 

14.30: Pontifikalmesse i Nidarosdomen. Sendes direkte på katolsk.no. 

18.00: Høytidelig økumenisk vesper med preses Olav Fykse Tveit, Dnk, og biskop Erik Varden, DKK. Sendes direkte på katolsk.no. 

20.00: Avslutningsmiddag, buffet og grilling, i menighetsseneret i regi av menighetsrådet i St. Olav domkirke.

 

Meld deg på årets nasjonale olsokfeiring!

 

* Med forbehold om justeringer.  

 

Les mer om olsok 2021

 

Les mer om olsok

 

Se biskop Bernt I. Eidsvigs preken i Nidarosdomen 29. juli 2020: