- Vi ber for ofrene og alle berørte

22. juli 2021: - Vi ber for ofrene og alle dem som ble rammet av terrorangrepet for ti år siden, sier biskop Eidsvig. FOTO: katolsk.no

 

Biskop Bernt Eidsvig oppfordrer troende til bønn for dem som ble drept 22. juli 2011, for deres pårørende og for alle som ble skadet og berørt av terroraksjonen.  - Svaret på ondskap og mord er ikke mer vold og ødeleggelse, svaret er en samling om de verdier som holder oss sammen, sier biskopen til katolsk.no.

 

Biskop Eidsvig leder pontifikalrekviem i St. Olav domkirke i Oslo torsdag 22. juli klokken 9.00. Fra klokken 12.00 til 12.05 vil klokkene i katolske kirker over hele landet ringe for å minnes ofrene.

 

Nasjonale markeringer

Biskop Eidsvig vil delta i flere av de nasjonale markeringene av at det i år er 10 år siden terrorangrepet 22. juli 2011.

Han vil være til stede under gudstjenesten i Oslo domkirke, hvor også medlemmer av kongehuset og regjeringen deltar. Og han vil være på det nasjonale minnearrangementet i Oslo spektrum om kvelden den 22. juli hvor hovedtalen er ved Hans Majestet Kong Harald. Her taler også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og det blir en samtale med leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys. Arrangementet direktesendes på NRK 1.

 

«Umulig å bearbeide»

I sin preken under pontifikalrekviemet vil biskopen berøre at mange sår fremdeles er åpne:

«På ett plan er det som skjedde for ti år siden, umulig å bearbeide. Derfor er så mange sår fortsatt åpne, og de vil forbli åpne.

På et annet plan er vi kommet videre, og det skjedde ganske raskt. Vår statsminister den gang, Jens Stoltenberg, pekte ved sin tale på Rådhusplassen ut en retning: Svaret på ondskap og mord er ikke mer vold og ødeleggelse, svaret er en samling om de verdier som holder oss sammen. Det som er ondt, skal overvinnes av det gode», sier biskop Eidsvig i sin preken 22. juli 2021.

 

FELLES VERDIER: En to år gammel gutt fra Oslo legger ned en rose utenfor Oslo Domkirke i forbindelse med minnemarkeringen 22. juli 2012.  Foto: Lise Åserud/NTB

 

Fratatt uskyld

-Hvilke refleksjoner gjør du deg ti år etter terrorangrepet?

-Jeg tror vi må kunne si at terroraksjonen fratok oss en del av vår naturlige uskyld; troen på at alle mennesker er gode på bunnen.

I disse ti årene har det også hengt en mørk sky over så mye, over alle dem som ble direkte berørt, og også – og det har vi kanskje ikke tatt helt inn over oss - hvor mange som ble indirekte berørt: familiene til ofrene og de rammede, slekt, venner, medelever, naboer, studiekamerater og arbeidskolleger. Dette berører så mange.

Selv om det nå er en diskusjon om terrorangrepet var rettet mot vårt demokrati eller var et målrettet politisk terrorangrep på Arbeiderpartiet og AUF, mener jeg at budskapet myndighetene kom med den gang var riktig. Stoltenberg sa at motangrepet ikke skal ligge i hat, men i større tro på demokrati og humanitære verdier. Men dette motangrepet krever mye av oss, emosjonelt. Angrepet var på mer enn Arbeiderpartiet og AUF, men det er mulig vi aldri vil få svar på dette, på hvorfor terrorhandlingene skjedde akkurat her hos oss og hva som førte gjerningsmannen frem til terror.

 

Angrep på kristne verdier

-Var det også et angrep på sentrale kristne anliggender?

-Indirekte kan man kanskje si det i den forstand at vi ikke kan forestille oss vestlig demokrati og en rettsstat uten den kristne tradisjonen. Direkte var volden og terroren et klart angrep på menneskeverd og kristne verdier.

 

VERDIER SOM HOLDER OSS SAMMEN: Avduking av monumentet "Jernrosene" ved Oslo domkirke i 2019. 1.000 roser er smidd til minnesmerket som er til minne om dem som mistet livet under terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Felles ansvar

-Veien fra ord til voldshandling kan være kort, er det blitt sagt, fra utsagn som fratar mennesker deres menneskeverd og til terrorhandlinger som er ideologisk motiverte. Hvordan kan Kirken tydeliggjøre sin posisjon og sine verdier når det gjelder hatprat og dehumanisering av grupper eller enkeltindivider og være en tydelig forsvarer av menneskeverd, demokrati og rettsikkerhet for alle?

- Kirken og vi alle bærer et felles ansvar for å forsvare demokratiske og universelle fellesverdier i offentligheten - hele tiden. Vi har et ansvar for at ordbruken ikke krenker den enkeltes menneskeverd eller dehumaniserer grupper eller enkeltindivider.

Den katolske kirke står solidarisk med alle hovedstrømningene i norsk politikk som er tuftet på demokrati og våre felles verdier. All vår virksomhet er også ment som et bidrag til det norske samfunnet, et samfunn som står oss svært nær. Det norske samfunnet er ikke perfekt, men jeg vil mene det er så nært et perfekt samfunn man kan komme ut fra våre kristne verdier og grunnverdiene i Den katolske kirkes sosiallære.

 

Ingen allianser

-Vi ser at ytre høyre i flere land tar i bruk religiøse referanser og kristne symboler. Hvordan skal Kirken forholde seg til dette?

- Varsellampene bør lyse når den type politikere prøver å gjøre en allianse med Kirken. Kirken kan ikke gå inn i en allianse med ett bestemt politisk parti eller en bestemt politisk fløy. Historien har vist oss at det alltid har endt i tragedie, ulykke og tårer, sier biskop Bernt Eidsvig.