Prestestudent: Fra et isolert miljø i Roma til menighetspraksis i en travel menighet

Til vanlig studerer prestestudentene for Oslo katolske bispedømme ved det engelske presteseminaret i Roma. Etter semesterslutt og da koronarestriksjonene gjorde det mulig, reiste de til Norge. Før de skal vende tilbake til Kirkens sentrum – Roma – har de menighetspraksis rundt om i bispedømme.

Stav_01[61]-kopi.jpeg

PRESTEKANDIDAT: Trym Hellevig er prestekandidat for Oslo katolske bispedømme. Han studerer ved presteseminaret i Roma, men har i den siste tiden hatt menighetspraksis i St. Svithun menighet i Stavanger.

Tiden i menighetspraksis hjelper prestestudent Trym Hellevig til å vokse i kallet. – Fra et ganske isolert miljø under studietiden i Roma er det fint å være i en travel menighet som gir meg et godt innblikk i hva prestenes pastorale oppdrag består av, sier Trym. Den siste tiden har han hatt menighetpraksis i St. Svithun menighet i Stavanger.

For prestekandidat Trym Hellevig var det ekstra godt å vende hjem til Norge etter semesterslutt ved det engelske presteseminaret i Roma. På grunn av smittevernrestriksjonene reiste han ikke hjem til jul og har stort sett oppholdt seg på samme sted siden september ifjor. I disse dager har han hatt menighetspraksis i St. Svithun menighet i Stavanger.

– Etter å ha levd under mange restriksjoner det siste året, var det godt å komme til Norge igjen og bli introdusert for St. Svithun menighet i Stavanger. Det var en veldig fin menighet å være i, sier Trym.

– I fjor hadde du praksis i St. Olav domkirkemenighet i Trondheim. Hvordan har praksistiden vært så langt i år? Hvordan er den annerledes?

– Det er først og fremst annerledes fordi i fjor var samfunnet mye mer nedstengt og vi var veldig sterkt preget av pandemien. På den tiden kunne St. Olav domkirke kun ha 70 deltakere i messen, mens i St. Svithun kan det nå være 200. Det er fortsatt registrering for messer og begrensninger på aktiviteter, men det jeg opplever nå er et mye mer normalt menighetsliv enn det jeg erfarte i fjor.

I den forstand er hverdagen i Stavanger mye travlere, ikke minst på grunn av alt etterslepet etter alle nedstengningene det siste året, forklarer Trym.

– Hva består dagen av?

– Prestene begynner dagen med å be Laudes sammen, og deretter gjør jeg meg som regel klar til messe kl. 11. I kontortiden har jeg arbeidet med litt variert kontorarbeid, og presten og staben spiser lunsj sammen. Det er også ofte møter i løpet av dagen, og deretter har jeg hovedsakelig kveldene fri, med mindre jeg skal ministrere i kveldsmessen. Andre dager kan det være reising involvert eller jeg har avtalt møter med ungdomslag, kallsgruppe eller lignende om kvelden, så da blir jo dagen naturligvis annerledes.

PREKESTOLEN: Man kan ikke besøke Stavanger uten å se Prekestolen, sier Trym. Her vel oppe på toppen.

Dypt troende

Det Trym har likt best ved praksistiden er messene og liturgien. Det er mange som engasjerer seg i liturgien i Stavanger og det er alltid mange som kommer for å feire messe.

– Sakramentstilbedelsene har vært spesielt fine. Jeg har vært ansvarlig for å sette opp og stille ut sakramentet og så har vi hatt en 2-timers stille tilbedelse.. Mitt hovedinntrykk nå som det nærmer seg slutten av praktikumet er at dette er en meget dypt-troende gruppe med mennesker med et høyt verdsatt bønneliv, og dette er noe som utvilsomt bærer rik frukt.

Trym har satt stor pris på å møte menneskene i menigheten under praksistiden. Det hjelper han til å vokse i kallet.

– Gjennom året i seminaret i Roma lever vi i på en måte i et ganske isolert miljø hvor vi nesten bare har kontakt med prester og andre seminarister og dette gir hverdagen et veldig teoretisk og intellektuelt preg. Selv om dette kan være fint, så er det sunt å være i andre miljø også, og her i menighetspraksis er hverdagen mye mer pastoral, fordi jeg snakker mye med familier, barn og katolikker i sine hverdagslige liv. Og da er det fint å befinne seg i en ganske travel menighet som gir meg et godt innblikk i hva prestenes pastorale oppdrag består i. Det gir et realistisk bilde på hva som venter oss når vi selv skal ordineres og den praktiske erfaringen som vi får her er veldig viktig og hjelper oss til å vokse i våre kall.

ROMA: Trym Hellevig (t.v) og medstudent Mathias Ledum i presteseminaret i Roma. Snart går vender de tilbake for å påbegynne et nytt semester.

På vei mot prestetjenesten

– Du er ett år videre inn i formasjonsløpet til å bli presteordinert. Hvilke tanker gjør du deg nå om prestetjenesten?

– Som sagt får jeg en veldig god forståelse av det pastorale aspektet av prestegjerningen ved å være her, og jeg ser derfor mye klarere at det er møtet med mennesker som i stor grad definerer hva prestetjenesten består i. Dette er noe jeg ser veldig frem til.

Etter praksisen vil Trym tilbringe litt tid i seminaret i Oslo, og så reiser han tilbake til Roma 26. september for å begynne på det tredje og siste året av teologistudiene. Etter det året vil han være ferdig med en bachelorgraden i teologi.

– Hva ser du mest fram til?

– Dette er et vanskelig spørsmål for det er så mye som jeg ser frem til! Jeg er veldig spent på å se hva som venter når jeg skal etter hvert utøve diakon- og prestetjeneste i Norge. Det som kanskje er mest spennende er at jeg vil kunne tilby sakramentene til de troende. Jeg har allerede fått være med på flere dåp og bryllupsvielser, og disse gjør sterkt inntrykk hver eneste gang. Som prest får man være en del av noen av de viktigste begivenhetene i andre menneskers liv og det er en enorm gave i seg selv at vi kan få ta del i deres gleder og at vi spiller en viktig rolle for dem.

Les mer: