Kunst: En gylden jul

Artikkelen ble først publisert i St. Olav magasin for religion og kultur 4-2021

MESTERVERK FOR JULEHØYTIDEN: Gentile da Fabrianos (ca. 1370 – 1427) maleri De hellige tre kongers tilbedelse eller Strozzialtertavlen (1423). 

 

Blendende gull, lysende farger, og et mylder av mennesker.

Øyet farer rundt, inntil det finner ro, og hjertet hviler hos Jesus som velsigner.

Vent!

Er det arabisk skrift på strålekransen omkring hodene til Maria og Josef?

Spor av Islam i denne hellige kristne stund?

 

 

Tekst: Therese Sjøvoll

 

Gentile da Fabriano (ca.1370 – 1427) virket hovedsaklig i Nord-Italia, og han regnes blant de viktigste representantene for senmiddelalderens internasjonale gotiske stil. De hellige tre kongers tilbedelse (1423), også kalt Strozzialtertavlen, ble bestilt av florentineren Palla Strozzi for Strozzifamiliens kapell i Santa Trinita i Firenze. Strozzialtertavlen regnes som Gentiles fremste mesterverk og altertavlen henger i dag i Ufizzi galleriet i Firenze.

 

Fortellingen

Altertavlens hovedmotiv er De hellige tre kongers tilbedelse og fortellingen, hentet fra Matteusevangeliet (2:1–12), begynner i øverste venstre hjørne under den første av rammens tre buer: Vismennene så stjernen til jødenes konge gå opp. Under den midtre buen er reisen i gang og de er på vei inn til Jerusalem der de spør kong Herodes “hvor er jødenes konge som nå er født?” Under buen til høyre er de på vei inn til Bethlehem, Jesu fødeby. Stjernen ledet vismennene til den ringe stall og de “fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham” (Matt. 2:11).

Øverste del av rammen er utsmykket med tre tondi (malerier i sirkelform), og på hver side av den enkelte tondo hviler profeter. I den venstre tondo er engelen Gabriel, i midten Jesus som velsigner, og i den høyre tondo Jomfru Maria som mottar bebudelsen. I altertavlens predella (sokkel) vises scener fra Jesu barndom: til venstre Jesu fødsel, i midten Flukten fra Egypt, og til høyre Fremvisningen i templet.

               

Dekorativ eleganse

I Strozzialtertavlen er fokuset eleganse fremfor monumentalitet; et typisk trekk ved internasjonal gotikk som også kalles den skjønne eller myke stil. Gentiles farger er dype og juvelaktige og han har en tydelig forkjærlighet for dekorative mønster og rikt utsmykkede flater, som kommer til utrykk både i klær og i motivets gullforgylte elementer. Den hellige familie og de hellige tre konger har langsmale kropper, delikate ansiktstrekk, og svakt smilende munner. Kongenes følge – som fyller nesten halvparten av bildet – er noe mer uttrykksfulle og uryddige i fremtoningen, i kontrast til roen og høytiden i det nære møtet med Jesus i bildets forgrunn.

 

«De hellige tre konger symboliserer menneskets tre aldre – ungdom, middelalder, og alderdom – og dermed hele menneskeheten.»  

 

Alle kommer til deg

Den hellige familie er ikledd enkle kapper hvis myke folder leder oppmerksomheten mot Jesusbarnet. Kongene bærer kroner, og klærne er den ypperste luksus forbeholdt den absolutte elite: damask og brokade av silke og fløyel prydet med gull. Kaspar, den eldste og konge av India i følge tradisjonen, kysser Jesu fot og mottar velsignelsen. Ærbødig venter Melchior, den middelaldrende og konge av Persia, samt Balthasar, den unge og konge av Arabia. Kongene bringer gaver: gullet fra Kaspar representer kongeverdigheten, røkelsen fra Melchior viser til prestegjerningen, og myrra fra Balthasar viser til Kristi lidelse og død. De hellige tre konger symboliserer menneskets tre aldre – ungdom, middelalder, og alderdom – og dermed hele menneskeheten. Tradisjonen knytter de reisende vismenn fra øst omtalt i Matteusevangeliet (2:1-12) opp mot Det gamle testamentet og Jesaja:  “Folkeslag skal gå mot ditt lys…  alle samler seg og kommer til deg… folkeslagenes rikdom kommer til deg … kameler i mengde dekker deg … alle fra Saba kommer… gull og røkelse har de med seg, de forkynner Herrens pris” (Jes. 60: 3-6).

 

«Kongenes klær er utpreget luksuriøse, påfallende eksotiske, og tydelig ikke-europeiske. Selv ikke den rikeste 1400-talls florentiner ville ha kledd seg slik.»  

 

Østerland

Gullarbeidet i glorier, kroner, og drakter er utsøkt presist, som om det var virket av en gullsmed. Blikket dras til detaljene og plutselig skjelnes skrift i gloriene omkring Maria og Josefs hode. Arabisk skrift? Skriften ligner arabisk, men er det ei. Enkelte ord er arabisk og andre bare påfunn; en slags liksom-arabisk som skal se ut som arabisk. Skriften er vakker, men tanken fremmed. Hvorfor arabisk skrift i en kristen scene? Overraskende ja, men ikke uvanlig i Gentiles samtid. Pseudo-arabisk finnes i flere malerier og skulpturer blant Gentiles samtidige eller nær-samtidige. 

Kongenes klær er utpreget luksuriøse, påfallende eksotiske, og tydelig ikke-europeiske. Selv ikke den rikeste 1400-talls florentiner ville ha kledd seg slik. I følget til de hellige tre konger finnes det dessuten flere ikke-europiske dyr som kameler, apekatter, og en leopard. Eksotiske klær og dyr samt pseudo-arabiske innslag bygger alle opp under ideen om “Østerland”.

Firenze hadde siden 1300-tallet drevet utstrakt handel og storstilt import av luksusvarer fra islamske kulturområder (og Kina), som samlet og sterkt forenklet, kan kalles Østerlandene. Nord-italienske kunstnere lot seg inspirere av islamsk dekorativ kunst og tekstiler, og dette kan dels forklare den pseudo-arabiske skriften i Strozzialtertavlen, samt ornamenteringen av de praktfulle tekstilene i vismennenes antrekk. Men Østerland var også noe mer, for Det hellige land lå i Øst.

Jerusalem og det hellige land var under muslimske herskeres kontroll på Gentiles tid. Kanskje den pseudo-arabiske skriften var en referanse til det hellige land, og dermed refererte denne skriften til det hellige? Eller representerte den pseudo-arabiske skriften, de islamsk-inspirerte tekstilene, og de eksotiske dyrene et ønske om et Europa og et Østerland samlet om en Gud? “Alle samler seg og kommer til deg”, slik det står skrevet i Jesaja. All verden samler seg om Gud.

  

Bakgrunn

• 6. januar feires Helligtrekongersfest, eller Epifani/Herrens Åpenbaring.
• 2. februar, 40 dager etter juledag, feires Herrens fremstilling i templet.

 

Les mer fra St. Olav katolsk magasin

• Sankta Lucia som kulturbærer

 

Abonner gratis på St. Olav magasin

Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send E-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no