Caritas Norge: Reisebrev fra Klimatoppmøtet i Glasgow
Ser fremover etter COP26:
GIR IKKE OPP: COP26 er over, men kampen for klimaet fortsetter, lover Caritas Norge. Foto: Thom Flint/CAFOD
Klimatoppmøtet i Glasgow på tampen av fjoråret ble en stor skuffelse, selv om viktige fremskritt ble gjort. Det forteller programsjef i Caritas Norge Knut Andreas Lid i dette reisebrevet. Nå starter Caritas-nettverket arbeidet for at årets klimatoppmøte i Egypt skal gi bedre resultater for Skaperverket – vårt felles hjem.
TOPPTUNGT: Programsjef i Caritas Norge Knut Andreas Lid møtte
blant andre utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)
på toppmøtet i Glasgow. Foto: Caritas Norge.
Vi var to fra Caritas Norge som reiste til Klimatoppmøtet i Glasgow i begynnelsen av november med høye forventninger. Møtet hadde vært utsatt ett år på grunn av koronapandemien, og ble beskrevet som et «være eller ikke være» for sjansen til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius. Vi dro med bevisstheten om at dersom verdens statsledere ikke klarer å begrense oppvarmingen, vil flere hundre millioner lide av sult, konflikt og fattigdom. Øystater vil synke i havet, og regioner vil bli ubeboelige på grunn av tørke og annet ekstremvær.
Vi var langt fra de eneste som var til stede. Titusener av deltagere fra hele verden vitner om at pandemien forhåpentlig er på hell, men møtet var samtidig sterkt preget av den. Før avreise måtte alle fylle ut en rekke skjema om helsetilstanden. Koronapass måtte anskaffes og testing gjennomføres. Munnbindene ble pålagt allerede på flyet til Glasgow, og måtte brukes helt til vi landet igjen på Gardermoen.
Fant fred hos Mariasøstrene
Det skorter ikke på aktiviteter under slike toppmøter. Det er hektisk fra begynnelse til slutt, og dagene blir lange. Mange tusen inntok Glasgow. Det ble etterhvert vanskelig å finne plasser å bo, og prisene ble tilsvarende høye. Heldigvis har vi i Caritas-familien medlemmer over hele verden som bistår oss. Caritas Scotland (SCIAF) hadde ordnet overnatting på et pilegrimsenter godt utenfor byen, som drives av Mariasøstrene i Schoenstatt-samfunnet. Det var fantastisk å kunne komme seg vekk fra møtekaoset i storbyen til mer landlige omgivelser. Der kunne vi reflektere over utviklingen av møtet sammen med kolleger fra andre katolske organisasjoner.
«Politiske ledere, næringslivsledere og aktivister gikk i de samme gangene, spiste på de samme spisestedene og deltok på de samme foredragene.»
Våre fire krav
Sammen med Caritas Frankrike utgjorde vi Caritas Internationalis’ delegasjon. Vi kom til toppmøtet med fire krav:
- Verne om 1,5 graders målet og sikre at statene forplikter seg til tilstrekkelig utslippskutt for å nå dette målet.
- Sikre at rike land holder sitt løfte om å bistå utviklingsland i å omstille seg til klimaendringene og hjelpedem til å redusere egne utslipp.
- Fremme sosial rettferdighet ved at vestlige land forplikter seg til å betale erstatning til fattige land påvirket av menneskeskapte klimakatastrofer.
- Sikre at ingen av klimatiltakene går på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter.
Caritas Norge var til stede den første uken da statslederne fra de fleste land også deltok. Konferansen var delt opp i flere avdelinger fordelt på et stadion og en rekke enorme messetelt som fungerte som kontorlandskap, møtelokaler, handelsmarked, konferansehaller og restauranter med varierende grad av tilgang. Politiske ledere, næringslivsledere og aktivister gikk i de samme gangene, spiste på de samme spisestedene og deltok på de samme foredragene. I løpet av en time fikk vi se foredrag både fra Colombias president Ivan Duque om bevaring av økosystem, og fra tidligere visepresident i USA Al Gore, som snakket om kinesisk-amerikansk samarbeid innen klima.
«Det var spesielt å være i Glasgow og høre hvordan norsk oljevirksomhet og planene om karbonlagriing ble sterkt kritisert fra mange hold, og samtidig lese i avisene at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke hadde hørt noen kritiske røster.»
KLODEN I SENTRUM: Sone B, Action Hub, i den Blå sonen hvor klimaforhandlingene foregikk i Glasgow. Her samlet mediene og representanter fra sivilsamfunnet seg. Foto: Caritas Norge.
Optimismen rådet
Tonen på toppmøtet var svært god den første uka. Verdens ledere forpliktet seg til å redusere utslippene adskillig, og å begrense oppvarmingen til 1,8 grader. Før toppmøtet styrte man mot 2,7 graders oppvarming. Et katstrofescenario for menneskeheten, så dette var virkelig fremgang. Fortsatt er det en vei å gå for å nå 1,5 graders målet, men langt bedre enn hva vi hadde turt håpe på. Allerede i forkant av møtet hadde landene i G20 – de 20 største økonomiene i verden – bestemt seg for å bistå utviklingsland med 100 milliarder dollar i året, slik de selv hadde forpliktet seg til under Klimatoppmøtet i København i 2009. Referanser til menneskerettighetene ble tatt inn i teksten, og det var fremgang i spørsmålet om erstatning til land som påvirkes av klimakatastrofer. Vertslandet Skottland – godt hjulpet av argumenter fra det skotske Caritas (SCIAF) – ble første land i verden som anerkjente retten til erstatning og bidro med penger til å støtte ofrene for menneskeskapte klimakatastrofer.
Det var spesielt å være i Glasgow og høre hvordan norsk oljevirksomhet og planene om karbonlagriing ble sterkt kritisert fra mange hold, og samtidig lese i avisene at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke hadde hørt noen kritiske røster. Da vi møtte delegasjonen fra Vatikanet, ble norsk oljevirksomhet ett av hovedtemaene for diskusjonen. Vatikanets posisjon er den samme som vi finner i «Laudato Sí»: Fossil energi må avvikles.
«Med resultatet fra Glasgow går vi ufortrødent, om enn litt saktere, mot en klimakatastrofe. Det kan vi ikke akseptere.»
Så snudde det
Alt virket som det gikk veien før vi møtte den norske delegasjonen én av de siste dagene, som vi var på toppmøtet. Der ble vi informert om at de rike landene likevel ikke hadde klart å nå klimafinansieringsmålet, som skulle hjelpe de fattigste landene. Kort etter kom en rapport om at enighet om 1,8 grader likevel ikke var oppnådd, men at vi heller styrte mot 2,4 graders oppvarming. Helt på tampen ble også oppfordringen om å slutte å subsidiere fossile brensler utvannet så mye, at det ble nærmest ubetydelig.
Resultatet fra Glasgow ble en stor skuffelse. Kanskje var forhåpningene for store? Samtidig er det viktig å anerkjenne at det ble gjort viktige fremskritt. Norges rolle var dessuten sentral, innenfor både vern av tropisk regnskog og regulering av den globale karbonkvotehandelen. Videre signerte Kina og USA en avtale om klimasamarbeid og forpliktelser, som vil bli avgjørende for å avverge en klimakrise. Med resultatet fra Glasgow går vi ufortrødent, om enn litt saktere, mot en klimakatastrofe. Det kan vi ikke akseptere. Derfor vil Caritas arbeide videre for at verdens ledere skal ta de nødvendige grep ved neste korsvei i Egypt på klimatoppmøtet i 2022, for å beskytte egen befolkning, menneskeheten og Skaperverket som helhet.
Hilsen fra
Knut Andreas Lid
programsjef i Caritas Norge
FNs klimatoppmøte i Glasgow
- Klimaforhandlingsmøtet i Glasgow varte fra 31. oktober til 13. november. Storbritannia og Italia var vertskap.
- Møtet skulle egentlig blitt holdt i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien.
- Om lag 130 stats- og regjeringssjefer var til stede på toppmøtet 1. og 2. november.
- Nesten alle verdens land deltok i forhandlingene. I tillegg var organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv til stede.
- Til sammen var nesten 40.000 mennesker registrert som deltakere. Antall deltakere kan dermed ha vært det høyeste noensinne på et klimamøte arrangert av FN.
- Glasgow-møtet var formelt sett det 26. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
- Omtales som COP26. Forkortelsen står for Conference of the Parties. Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.
- I den første fasen av møtet ble det lansert en rekke nye mål og ambisjoner om utslippskutt og andre typer klimatiltak. Parallelt med dette forhandlet landene om regler for gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015.
- Slutterklæringen på møtet ble vedtatt på kvelden 13. november, én dag etter at forhandlingene egentlig skulle vært avsluttet. Erklæringen fikk navnet Glasgow Climate Pact.
Kilder: COP26, AP, BBC, The Guardian, The Washington Post, NTB
Fakta om Laudato Sì
- Pave Frans' såkalte klima-encyklika (rundskriv)
- Ble lansert i Roma sommeren 2015
- Rundskrivet er 180 sider langt
- Paven bygger videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål
- Han slår fast atLaudato Sì inngår i Den katolske kirkes sosiallære, fordi den tar opp et sosialt anliggende: vårt forhold til Skaperen, til skaperverket og til hverandre.
- Paven henvender til alle mennesker, fordi klima handler om oss alle – og om vårt felles hjem.
- Han slår fast at klimaendringene er menneskeskapte.
- Teksten er en kombinasjon av vitenskap, politikk og teologi,
- ILaudato Sì kaller paven oss til en radikal personlig omvendelse
Les mer om Laudato Si'
- Laudato Si-dagen 2021: Også insektene skal gå til dekket bord
- Laudato Sì-dagen fredag 7. mai: Setter pave Frans’ ord ut i handling
- Laudato Si': Hva er egentlig en encyklika?
- Laudato Si': Legfolkets grønne apostolat
- Laudato Si': Kapitalisme i klimaets tjeneste
- Laudato Si': Under en felles himmel
- 10 måter å leve Laudato Si' på
- Kjøp Laudato Si' her