Caritas Norge: Reisebrev fra Klimatoppmøtet i Glasgow

Ser fremover etter COP26: 

GIR IKKE OPP: COP26 er over, men kampen for klimaet fortsetter, lover Caritas Norge. Foto: Thom Flint/CAFOD 

 

Klimatoppmøtet i Glasgow på tampen av fjoråret ble en stor skuffelse, selv om viktige fremskritt ble gjort. Det forteller programsjef i Caritas Norge Knut Andreas Lid i dette reisebrevet. Nå starter Caritas-nettverket arbeidet for at årets klimatoppmøte i Egypt skal gi bedre resultater for Skaperverket – vårt felles hjem.

 

TOPPTUNGT: Programsjef i Caritas Norge Knut Andreas Lid møtte
blant andre utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)
på toppmøtet i Glasgow. Foto: Caritas Norge. 

Vi var to fra Caritas Norge som reiste til Klimatoppmøtet i Glasgow i begynnelsen av november med høye forventninger. Møtet hadde vært utsatt ett år på grunn av koronapandemien, og ble beskrevet som et «være eller ikke være» for sjansen til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius. Vi dro med bevisstheten om at dersom verdens statsledere ikke klarer å begrense oppvarmingen, vil flere hundre millioner lide av sult, konflikt og fattigdom. Øystater vil synke i havet, og regioner vil bli ubeboelige på grunn av tørke og annet ekstremvær.   

Vi var langt fra de eneste som var til stede. Titusener av deltagere fra hele verden vitner om at pandemien forhåpentlig er på hell, men møtet var samtidig sterkt preget av den. Før avreise måtte alle fylle ut en rekke skjema om helsetilstanden. Koronapass måtte anskaffes og testing gjennomføres. Munnbindene ble pålagt allerede på flyet til Glasgow, og måtte brukes helt til vi landet igjen på Gardermoen.

 

Fant fred hos Mariasøstrene

Det skorter ikke på aktiviteter under slike toppmøter. Det er hektisk fra begynnelse til slutt, og dagene blir lange. Mange tusen inntok Glasgow. Det ble etterhvert vanskelig å finne plasser å bo, og prisene ble tilsvarende høye. Heldigvis har vi i Caritas-familien medlemmer over hele verden som bistår oss. Caritas Scotland (SCIAF) hadde ordnet overnatting på et pilegrimsenter godt utenfor byen, som drives av Mariasøstrene i Schoenstatt-samfunnet. Det var fantastisk å kunne komme seg vekk fra møtekaoset i storbyen til mer landlige omgivelser. Der kunne vi reflektere over utviklingen av møtet sammen med kolleger fra andre katolske organisasjoner.

 

«Politiske ledere, næringslivsledere og aktivister gikk i de samme gangene, spiste på de samme spisestedene og deltok på de samme foredragene.»

 

Våre fire krav

Sammen med Caritas Frankrike utgjorde vi Caritas Internationalis’ delegasjon. Vi kom til toppmøtet med fire krav:

1. Verne om 1,5 graders målet og sikre at statene forplikter seg til tilstrekkelig utslippskutt for å nå dette målet.
2. Sikre at rike land holder sitt løfte om å bistå utviklingsland i å omstille seg til klimaendringene og hjelpedem til å redusere egne utslipp.
3. Fremme sosial rettferdighet ved at vestlige land forplikter seg til å betale erstatning til fattige land påvirket av menneskeskapte klimakatastrofer.
4. Sikre at ingen av klimatiltakene går på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter.  

Caritas Norge var til stede den første uken da statslederne fra de fleste land også deltok. Konferansen var delt opp i flere avdelinger fordelt på et stadion og en rekke enorme messetelt som fungerte som kontorlandskap, møtelokaler, handelsmarked, konferansehaller og restauranter med varierende grad av tilgang. Politiske ledere, næringslivsledere og aktivister gikk i de samme gangene, spiste på de samme spisestedene og deltok på de samme foredragene. I løpet av en time fikk vi se foredrag både fra Colombias president Ivan Duque om bevaring av økosystem, og fra tidligere visepresident i USA Al Gore, som snakket om kinesisk-amerikansk samarbeid innen klima. 

 

«Det var spesielt å være i Glasgow og høre hvordan norsk oljevirksomhet og planene om karbonlagriing ble sterkt kritisert fra mange hold, og samtidig lese i avisene at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke hadde hørt noen kritiske røster.»

 

KLODEN I SENTRUM: Sone B, Action Hub, i den Blå sonen hvor klimaforhandlingene foregikk i Glasgow. Her samlet mediene og representanter fra sivilsamfunnet seg. Foto: Caritas Norge.

 

Optimismen rådet

Tonen på toppmøtet var svært god den første uka. Verdens ledere forpliktet seg til å redusere utslippene adskillig, og å begrense oppvarmingen til 1,8 grader. Før toppmøtet styrte man mot 2,7 graders oppvarming. Et katstrofescenario for menneskeheten, så dette var virkelig fremgang. Fortsatt er det en vei å gå for å nå 1,5 graders målet, men langt bedre enn hva vi hadde turt håpe på. Allerede i forkant av møtet hadde landene i G20 – de 20 største økonomiene i verden – bestemt seg for å bistå utviklingsland med 100 milliarder dollar i året, slik de selv hadde forpliktet seg til under Klimatoppmøtet i København i 2009. Referanser til menneskerettighetene ble tatt inn i teksten, og det var fremgang i spørsmålet om erstatning til land som påvirkes av klimakatastrofer. Vertslandet Skottland – godt hjulpet av argumenter fra det skotske Caritas (SCIAF) – ble første land i verden som anerkjente retten til erstatning og bidro med penger til å støtte ofrene for menneskeskapte klimakatastrofer.  

Det var spesielt å være i Glasgow og høre hvordan norsk oljevirksomhet og planene om karbonlagriing ble sterkt kritisert fra mange hold, og samtidig lese i avisene at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke hadde hørt noen kritiske røster. Da vi møtte delegasjonen fra Vatikanet, ble norsk oljevirksomhet ett av hovedtemaene for diskusjonen. Vatikanets posisjon er den samme som vi finner i «Laudato Sí»: Fossil energi må avvikles. 

 

«Med resultatet fra Glasgow går vi ufortrødent, om enn litt saktere, mot en klimakatastrofe. Det kan vi ikke akseptere.»

 

Så snudde det

Alt virket som det gikk veien før vi møtte den norske delegasjonen én av de siste dagene, som vi var på toppmøtet. Der ble vi informert om at de rike landene likevel ikke hadde klart å nå klimafinansieringsmålet, som skulle hjelpe de fattigste landene. Kort etter kom en rapport om at enighet om 1,8 grader likevel ikke var oppnådd, men at vi heller styrte mot 2,4 graders oppvarming. Helt på tampen ble også oppfordringen om å slutte å subsidiere fossile brensler utvannet så mye, at det ble nærmest ubetydelig.  

Resultatet fra Glasgow ble en stor skuffelse. Kanskje var forhåpningene for store? Samtidig er det viktig å anerkjenne at det ble gjort viktige fremskritt. Norges rolle var dessuten sentral, innenfor både vern av tropisk regnskog og regulering av den globale karbonkvotehandelen. Videre signerte Kina og USA en avtale om klimasamarbeid og forpliktelser, som vil bli avgjørende for å avverge en klimakrise. Med resultatet fra Glasgow går vi ufortrødent, om enn litt saktere, mot en klimakatastrofe. Det kan vi ikke akseptere. Derfor vil Caritas arbeide videre for at verdens ledere skal ta de nødvendige grep ved neste korsvei i Egypt på klimatoppmøtet i 2022, for å beskytte egen befolkning, menneskeheten og Skaperverket som helhet.

 

 Hilsen fra

Knut Andreas Lid

programsjef i Caritas Norge