Freya: Hva ville Frans av Assisi ha gjort?

HVALROSSEN FREYA: Tidlig søndag morgen ble Freya avlivet etter lang tid som forsidepike i landets mange medier, er det slik vi burde fortolke forvalteransvaret vi har ovenfor dyra? Foto: Trond Reidar Teigen, NTB.

Drepte pressen hvalrossen Freya?

Tekst: Linda Therese Utstøl

Den hellige Frans av Assisi, grunnlegger av fransiskanerordenen og mystiker, hadde stor omsorg for fattige, syke og dyr. Det er mange historier om hans helt særegne dyretekke. Fransiskanermunk p. Hallvard Hole sier han har fulgt saken om Freya via overskrifter på nettaviser, noe som stort sett har fått han til å himle med øynene på grunn av folk som ikke klarer å holde seg unna et vilt dyr.

P. Hallvard Hole OFM:
– Den hellige Frans, skytshelgenen
for dyrevernorganisasjoner og dyrene,
sørget ofte for at ville og tamme
dyr fikk leve videre. Foto: Privat.

– Har du gjort deg opp en dom over saken selv?

– Først og fremst er jeg kritisk til mediene som har kjørt denne saken. For min del er det et tegn på at det har gått alt for langt når overskriften «Slik vil hun bli husket» dukket på VGs sider. Min første tanke var «men hvor er bildet av dronning Sonja?». Jeg ønsker ikke dronningen noe vondt, bare så det er sagt. Men det er i hvert fall ikke bildet av en hvalross jeg forventer ved siden av en slik tittel. Jeg mener det er både ufornuftig og fordummende å fremstille saken på en slik måte.

– Hva viser denne saken oss om vårt forhold til dyr/naturen? Er den i tråd med vårt forvalteransvar?

– Kanskje det siste er viktig å påpeke i saken om denne hvalrossen, hvor det ser ut til at fornuften har forlatt enkelte til fordel for rent føleri. Forvalteransvaret kan på ingen måte tas til inntekt for å ville plage et dyr, men så tror jeg heller ikke forvaltningen har gjort det når de avlivet hvalrossen.

– Hvordan burde vi forholde oss til dyra?

– Det er en form for harmoni og symbiose som er idealet, hvor dyr får fortsette å være dyr i sine naturlige miljøer og vi mennesker tar hensyn til det både når det gjelder ville og tamme dyr, og i hvordan vi gjør oss nytte av naturens goder.

– Hva gjør vi i konflikter mellom mennesket og natur/dyr?

– Mennesket må komme først der hvor menneskers og dyrs interesser kommer i konflikt, men det er mennesket som det tenkende og fornuftige vesen som har ansvar for å unngå disse konfliktene og skape harmoni. Historisk har det vel skjedd helt naturlig at mennesker og dyr noen ganger har nærmet seg hverandre i en slags gjensidig symbiose, som for eksempel med reinsdyr som etterhvert ble tamme.

– Under hvilke omstendigheter er det riktig å drepe et dyr ut fra katolsk lære?

– Kirkens katekisme er klar på at vi mennesker har en særstilling på jorden i kraft av å være skapt i Guds bilde og likhet, og at vi har et kall til samfunn med Gud. I tråd med det har vi også fått et forvalteransvar for jorden. På den ene siden kan vi benytte oss av jordens goder. Kristendommen innebar til og med en opphevelse av forbudet mot å spise enkelte typer dyr. På den andre siden skal vi gjøre det i tråd med vår humanitet og vårt overnaturlige kall. Det betyr f. eks. at vi ikke skal ta livet av dyr for gøy, en fristelse som vi ofte kan kjenne på som barn og allerede da må lære å overvinne. Så må det vel sies at Den katolske kirkes lære på dette feltet til en viss grad sammenfaller med norske myndigheters praksis hva gjelder matproduksjon og forvaltning av vilt, som kanskje til og med går stadig mer i retning av det Den katolske kirke har lagt mer vekt på siden encyklikaen Laudato si' ble publisert i 2016, altså en helhetlig tenkning om økologi og menneskets rolle både som del av det hele og som forvalter. Som del av det hele tar vi del i økologien og næringskjedene, hvor vi som oftest er på toppen, men vi deltar med fornuft og forstand.

– Mange spør hvorfor bry seg om Freya når det finnes så mange andre problemer i verden, har du noe du vil si til det?

– Jeg synes ikke vi skal slutte å bry oss om naturen eller dyrene fordi det finnes andre og langt større problemer i verden. Det er kanskje mangelen på en fornuftig tilnærming til at et potensielt farlig dyr har forvillet seg til strender i Norge, et sted hvor det absolutt ikke hører hjemme, som gjør at en slik kritikk kommer. Lærdommen må kanskje være den at vi i det minste ikke skal gjøre et problem større enn det er, for eksempel med uansvarlig oppførsel i møte med ville dyr eller med ukritisk og følelsesbasert journalistikk. Den hellige Frans, skytshelgenen for dyrevernorganisasjoner og dyrene, sørget ofte for at ville og tamme dyr fikk leve videre. Disse historien er blitt tatt vare på og skrevet om for at vi skal bli inspirert av den store kjærlighet Frans hadde til Skaperen av alle jordens dyr. Det var dette som viste seg på en underfull måte når han var i nærheten av dyr og kommuniserte med dem. Han ville kanskje sagt til hvalrossen «Vær fri og svøm hjem!», og kanskje ville den lystret. Også det ville i så fall vært et tegn på Frans' overmåte store kjærlighet til Gud. Av ham lærer vi altså at kjærligheten til Skaperen rommer både kjærligheten til medmennesker og omsorg for hele skaperverket i tråd med vårt høyeste kall og vårt forvalteransvar.

Les på polsk

P. Hallvard Hole OFM

Født desember 1984, Bergen.
Trådte inn i Mindrebrødrenes orden (fransiskanerne) i 2005.
Ordinert til prest i 2012.
Aktuell med avhandlingen: «Johann A. Möhler og Nikolai F. S. Grundtvigs teologiske antropologi. Et økumenisk studium» (Polsk tittel: Antropologia teologiczna Johanna A. Möhlera og Nikolaia F. S. Grundtviga. Studium ekumeniczne).
Er for tiden student ved Pontificia Universita Antonianum i Roma og bor i fransiskanerkonventet i Falconara Marittima.
Les intervjuet i St. Olav magasin «Økumenisk håp»