Katolsk Grovbrød serverer fransiskansk mystikk

Høstens første foredrag begynner onsdag 21. september kl. 19

UIMOTSTÅELIGE HISTORIER: – De er så uimotståelige med sine enkle, men likevel sterke budskap, sier p. Hallvard Hole OFM om legendene og historiene om og med Den hellige Frans av Assisi. Onsdag 21. september forteller han om fransiskansk mystikk under høstens første Katolsk Grovbrød-foredrag. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Pater Hallvard Hole OFM er ingen ukjent person for dem som følger Katolsk Grovbrød. Vinteren 2018 talte han over temaet Eviggrønn tro – fransiskanske impulser til økologisk omvendelse. Siden den gang har han avlagt en teologisk doktorgrad i Polen.

Tekst: Kristin Norseth

21. september, under en snartur i Norge fra Italia, taler han igjen i Katolsk Grovbrød, denne gangen over temaet Fransiskansk mystikk mellom krybbe og kors.

Pater Hallvard trådte inn i fransiskanerordenen i 2005 og tilbrakte sitt novisiat i St. Frans kloster i Borki Wielkie, som ligger på den polsk-schlesiske landsbygda og studerte senere ved fransiskanernes presteseminar i Wrocław. Han ble ordinert i 2012 og tjenestegjorde i Arendal og Larvik noen år, før han i 2021 vendte tilbake til Polen og Wrocław for å avslutte sin avhandling i dogmatisk teologi om to av 1800-tallets store skandinaviske teologer: Johann A. Möhler og Nikolai F.S. Grundtvig og deres teologiske antropologi. I dag bor han i Italia, der han er doktorgradsstudent i fundamentalteologi ved Antonianum og arbeider med en avhandling om troen som psykologisk prosess. Etter et studieår i Roma har han akkurat flyttet til brødrenes kommunitet i Falconara Marittima, der han også arbeider i menigheten.

«Det er en slags ufiltrert godhet i alt Frans foretar seg. Sett som ren humanisme er det jo veldig forlokkende, men vi jo spørre oss hvor dette kommer fra.»

Boken som formidlet kallet

16 år gammel leste p. Hallvard Carl Fredrik Engelstads bok «Helgen og trubadur».

– Den hellige Frans gjorde rett og slett så stort inntrykk på meg, at jeg umiddelbart ville følge ham. Fra da av visste jeg egentlig hva kallet mitt var. At det ble Polen, har mer med tilfeldigheter å gjøre. Det fantes både nederlandske og polske fransiskanere i landet. Men via ungdomspresten i Bergen fikk jeg kontakt med de polske, forteller han.

Med sin avhandling har han og hans veileder ønsket å bringe skandinavisk teologi inn på det dogmatiske felt i Polen. Der har de selvfølgelig en stor skare egne betydningsfulle teologer å vise til. De har også lenge vært inspirert av tyske teologer, men har et tydelig ønske om å se i en nordlig retning, som er et ukjent terreng for det polske teologiske miljøet.

En helgen med appell

Frans av Assisi (bildet t.h.) gjorde ikke bare inntrykk på den unge p. Hallvard. Selv i dagens sekulariserte Norge er han en velkjent katolsk helgen, som er ganske så populær i allmennheten. På et vis virker han tiltrekkende på folk. P. Hallvard mener at det først og fremst er historiene og legendene om Frans som setter folks fantasi i gang.

– De er så uimotståelige med sine enkle, men likevel sterke budskap. Det være seg møtet med den spedalske, som han med én gang kysser og vil hjelpe, eller at han setter i gang med å bygge opp og restaurere kirker, når det er dét han får beskjed om fra Jesus på korset, eller det er fortellingen om ulven i Gubbio som blir temmet. Det er en slags ufiltrert godhet i alt Frans foretar seg. Sett som ren humanisme er det jo veldig forlokkende, men vi jo spørre oss hvor dette kommer fra. Svaret er entydig, sier han. Den kommer fra troen på Kristus, en veldig dyp tro ,som innebar at det eneste han egentlig ønsket å se i denne verden var Jesus.

Frans – ingen natur-mystiker

Mange ser på Frans som en natur-mystiker. – Men, fremholder p. Hallvard, i den grad han hadde mystiske opplevelser tett på naturen og ofte i dialog med Skaperverket, var den avledet av forholdet til Kristus og Gud. Det tydeligste eksempelet på det må være «Skapningenes lovsang», eller «Solsangen», som den også kalles. Den blir ofte tolket som at det er forening med naturen som er hovedsaken, men egentlig er det forholdet til Kristus den bygger på, og at han forener oss med Faderen, fremholder han.

Forening med Gud

Mystikk handler nettopp om dette, om foreningen med Gud. Det den mystiske litteraturen først og fremst gjør, er å beskrive hva som skjer i mennesket i løpet av denne prosessen, og – ofte gjennom poesi – å beskrive de opplevelser som går ut over menneskets begrepsapparat. P. Hallvard nevner katolske klassikere som Teresa av Avilas «Den indre borg» og Johannes av Korsets «Sjelens mørke natt», «Den åndelige høysang» og «Kjærlighetens levende flamme», men forløperen for disse er Bonaventuras «Sjelens vei til Gud» om Frans av Assisis mystiske erfaringer. Det var også fransiskanerne som innledet den spanske mystikken på 1500-tallet som senere blomstret i karmelittiske klostre.

Kontemplasjon av korset

– Kontemplasjonen av korset må vel sies å være et fellestrekk. Men folkeliggjøringen av dette gjennom misjon og retretter, og inderliggjøring av troen gjennom enkle, tydelige symboler som korsveien, andakten til Jesubarnet, Jesu navn og Jesu hjerte, har vært en fransiskansk nisje. Alt dette har altså sitt opphav i den bevegelse Frans av Assisi satte i gang, sier p. Hallvard.

Han viser til at Karl Rahner, én av forrige århundres store teologer, mente at det 21. århundres kristne enten kommer til å være mystikere eller ikke kristne i det hele tatt.

– Både han og Joseph Ratzinger, senere pave Benedikt XVI, var opptatt av hverdagsmystikken. Den fransiskanske tradisjonens fokus på krybbe og kors, og syntesen av de to, nemlig eukaristien, er en fin inngangsport, avslutter p. Hallvard.

Katolsk Grovbrød: Fransiskansk mystikk mellom krybbe og kors

Når? 21. september kl. 19.00.
Hvor? Akersveien 5, Menighetssalen. Dørene åpnes kl. 18.30 med enkel servering og sosialt samvær.
Hvem? fransiskanerpater Hallvard Hole
Hva? Fransiskansk mystikk mellom krybbe og kors.
Strømming: Foredragene strømmes direkte fra kl. 19.00 på Facebooksiden til St. Olav domkirkemenighet, der de blir liggende i opptak.

Høstens program

Onsdag 5. oktober kl. 19.00:
Sr. Else-Britt Nilsen:
«Samle dere skatter i himmelen.»
Katolsk sosiallære om det økonomiske liv

Onsdag 19. oktober kl. 19.00:
Diakon Sindre-Jacob Bostad:
Hvordan ble vår trosbekjennelse til?

Onsdag 2. november kl. 19.00:
Sr. Klara Ottersen:
Jesu hjerte – kilde for vårt eget åndelige liv

Onsdag 16. november kl. 19.00:
P. Carlo Borromeo Le Hong Phuc:
Guds barmhjertighet og forsoningens sakrament