Pavens fredsbønn i Colosseum: «Krig er en skammelig kapitulasjon»

Tirsdag ettermiddag deltok pave Frans i en tverrreligiøs bønn for fred under det tre dager lange fredsarrangementet «Cry for Peace». Ledere av kristne kirkesamfunn og andre religioner samlet seg tirsdag i felles bønn for fred i Ukraina og verden.

Tekst: Charlotta Smeds og Deborah Castellano Lubov, Vatican News / katolsk.no

Tirsdag 25. oktober talte pave Frans ved den tverrreligiøse bønn for fred i Romas Colosseum. Paven takket deltagerne på bønnemøtet for fred, som hadde sluttet seg til «samme brorskapsånd som inspirerte den første historiske samlingen som Johannes Paul II inviterte til i Assisi for trettiseks år siden».

Bønn fra hjertet

– I år er vår bønn blitt en ektefølt henvendelse, for freden er blitt alvorlig krenket, angrepet og tråkket på, og dette i Europa, på selve kontinentet som i forrige århundre måtte tåle grusomhetene fra to verdenskriger. Dessverre har kriger siden den gang fortsatt å forårsake blodsutgytelse og utarme jorden. Men likevel er situasjonen vi nå opplever spesielt dramatisk, sa pave Frans.

Han appellerte til Gud om å høre «den pinefulle bønn fra hans sønner og døtre».

Paven la vekt på hvordan fred som «er i kjernen i religioner, i deres skrifter og deres lære», likevel ofte «kveles, ikke bare av fiendtlig retorikk, men også av likegyldighet».

– Allikevel kan man høre en bønn om fred stige opp fra mødrenes hjerter; det er dypt etset i ansiktene til flyktninger, i fordrevne familier, sårede og døende. Og denne stille bønn går opp til himmelen ... . Den oppfordrer med rette alle, først og fremst regjeringsledere, til å lytte, seriøst og med respekt, sa pave Frans.

Krig er en skammelig overgivelse

Paven siterte deretter sin encyklika «Fratelli tutti, 261» (2020):

– 'Hver krig gjør vår verden verre enn den var før. Krig er et politisk nederlag for menneskeheten, en skammelig kapitulasjon, et sviende fall for ondskapens krefter'.

Og han fortsatte med å påpeke at til tross for de smertefulle lærdommene fra det tyvende århundret, hører vi nok en gang trusler om bruken av atomvåpen. Pave Frans minnet om at selv etter Hiroshima og Nagasaki fortsetter enkelte land å produsere og teste atomvåpen. Han oppfordret derfor alle troende og lederne av de ulike religionene til ikke å la seg infisere av «krigens perverse logikk»:

– «Fred er Guds gave ... La oss ikke falle i fellen som er å hate fienden. La fred bli vår fremtidsvisjons hjerte, et hovedmål for våre personlige, sosiale og politiske aktiviteter på alle nivåer. La oss lindre konflikt med dialogen.»

Fredsappell anno 1962

Gjennom å sitere pave Johannes XXIII viste pave Frans til Cuba-krisen i 1962, da atomkrig virket nært forestående:

«Vi appellerer til alle regjeringsledere om ikke å forbli døve for dette menneskehetens rop. Gjør alt som står i deres makt for å beskytte fred. Dere kan skåne verden fra krigens gru, hvis forferdelige konsekvenser ikke kan forutses ... . Å fremme og arbeide for dialog på alle nivåer og til alle tider er en vis og klok regel, som gir himmelens og jordens velsignelse» (Radio Message, 25. oktober 1962).

Løs konflikter uten vold

– Denne fredsbønnen er dessverre fortsatt relevant og jeg gjør den til min, sa pave Frans før han påpekte:

– Vi er ikke nøytrale, men fredens allierte, og vi påberoper oss retten til fred, som alles rett til å løse konflikter uten vold.

Paven mener at broderlige forhold mellom religioner tatt avgjørende skritt fremover i de senere år:

– Søsterreligioner hjelper mennesker til nettopp å være brødre og søstre som lever i fred (Meeting of Religions for Peace, 7. oktober 2021). Ja, mer og mer føler vi at vi alle er brødre og søstre!

Fred, aldri krig, i Guds navn

Pave Frans mintes hvordan folk for et år siden hadde samlet seg i Colosseum for å enes om en appell for at «religioner ikke skal brukes til krig. Bare fred er hellig og ingen må bruke Guds navn for å fremme terror og vold. Hvis du ser krig rundt deg, ikke resigner! Folket vil ha fred.»

Avslutningsvis oppfordret paven til aldri å gi opp i møte med krig:

– La oss dyrke forsoningens frø. La oss sende vår bønn om fred til himmelen, igjen med ordene til Johannes XXIII: ‘Måtte alle folkeslag samles som brødre og søstre, og må freden de så inderlig ønsker, alltid blomstre og råde blant dem! («Pacem i Terris», 171) .