St. Dominikus kloster: Ny broder ønskes velkommen

Biskop Bernt Eidsvig: – Det gleder meg at nye brødre kommer til klosteret
og bidrar med sin kraft og kunnskap

I LÆRD TRADISJON: P. Peter Huynh Thuc Quan Cau OP har inntil nylig undervist i mariaologi ved katolske læreanstalter i Vietnam. – Jeg elsker å undervise, sier han i St. Dominikus klosters rikholdige bibliotek.

På under ett år har to nye brødre søkt tilhold innenfor St. Dominikus klosters vegger. Prior Jon Atle Wetaas gleder seg over at det dominikanske tre i Neuberggaten spirer.

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

P. Paul Dominique Masiclat ble presentert for de troende under messen søndag 6. mars 2022. Nå teller også fr. Peter Huynh Thuc Quan Cau OP med i kommuniteten.

– Det er med glede vi ønsker fr. Peter fra Vietnam hjertelig velkommen til St. Dominikus, og vi ber om at Gud velsigner ham med mange lykkelige og meningsfulle år i Norge, sier p. Jon Atle Wetaas.

Den tradisjonsrike kommuniteten i Oslo ble grunnlagt i 1921, og består nå av brødrene Gérard-Marie Ketterer, Arne Fjeld, Joseph Mulvin, Jon Atle Wetaas, Ellert Dahl samt nykommerne Peter Cau og Paul Masiclat.

DEN HELLIGE NIKOLAS MINNEDAG: På Minnedagen for selveste St. Nikolas samlet brødrene og voluntør Mattias (t.v.) seg til førjulslunch med biskop Bernt I. Eidsvig. – Det gleder meg at nye brødre kommer til klosteret og bidrar med sin kraft og kunnskap, sier biskopen. Han ble i sin tid undervist av kommunitetens eldste medlem, p. Ellert Dahl (nr. tre f.v.).

Først dominikaner

P. Peter Cau er født i 1976 og fødebyen er Binh Dinh i Vitenam. Han studerte i Saigon (Ho Chi Minh-byen fra 1975), og var dominikansk postulant i 2000 – 2002. Han avla sine første løfter i 2003. Han studerte deretter filosofi og teologi før han i 20011 ble ordinert prest ved Ba Chuong-klosteret. Han har siden fortsatt sine studier ved Universitetet i Freiburg, Tyskland, og i Manila, Filippinene. Inntil nylig underviste han i marialogi ved vietnamesiske seminarer og katolske institutter i Vietnam.

– Hvorfor ville du til Norge og St. Dominikus?

– Godt spørsmål! Jeg hadde ingen kjennskap til Norge før min dominikanske provinsial fortalte meg at ordenen har behov for at noen drar til Norge. Først uroet det meg, men så tenkte jeg: «Jeg er først og fremst dominikaner, ikke vietnameser – eller noe annet». Da bestemte jeg meg for at dette går bra og dette er det jeg vil, sier den smilende p. Peter, som bedyrer at det første møte med norske brødre og troende, har vært godt.

– Hvordan trives du her?

– Jeg er glad for å være her. I begynnelsen var jeg litt engstelig, fordi brødrene er mye eldre enn jeg er. Jeg var spent på om vi kom til å gå overens. Etterhvert som jeg ble tatt vel imot og jeg ble bedre kjent med dem og omgivelsene, skjønte jeg det: De og de troende her trenger yngre krefter, litt energi – og noen som kan ta i et tak. Det er min rolle. Jeg behøves her – min aktivitet. Min energi, sier p. Peter og lar blikket gli over brødrenes velfylte dominikanske bibliotek. Det taler om en lærd tradisjon, som han står midt oppi. I 2018 tok han sin teologiske lisensgrad, og han hadde tilhold ved de største katolske lærestedene i Vietnam. Forholdene der er noe anderledes enn i Norge, bare i hans dominikanske provins finnes det rundt 400 brødre.

«Jeg er trives her allerede og gleder meg til både å utforske mine nye omgivelser nærmere og til å ta fatt på mine klosterlige oppgaver.»

Krumkaker og snøfall

På Minnedagen for Den hellige Nikolas (6. desember) faller et lett snødryss over klosterhaven i Neuberggaten. Det er passende, og minner samtidig på at det er langt fra den klimatiske hverdag i Vietnam til p. Peters nye tilholdssted:

– Hva gleder du deg mest til her?

– Jeg har bodd tre år i Tyskland – europeisk kultur kjenner og liker jeg; dessuten vet jeg av erfaring at jeg trenger tid til å integreres i norsk kultur og i kommuniteten. Brødrene her har tatt svært godt imot meg, de er vennlige og skolerte. Jeg trives her allerede og gleder meg til både å utforske mine nye omgivelser nærmere og til å ta fatt på mine klosterlige oppgaver, sier p. Peter, som ikke har tenkt å snobbe over livets trivielle fakta:

– Hvordan vil du bidra til klosterfellesskapet?

– Jeg har vært her så kort tid, at jeg ikke kjenner fellesskapet godt nok til å si noe konkret om hva min rolle etterhvert vil bli, men i prinsippet: Jeg kan gjøre alt som det er behov for: Jeg kan lage mat, jeg kan vaske gulv – vi er familie, og da stiller vi opp for hverandre. De andre i klosteret er både mine brødre og – på grunn av sin alder – mine foreldre, resonnerer p. Peter og erkjenner at det forplikter. Men deri finner han både glede og mening.

– Har du noen klosterspesialiteter?

– Norge er et rikt land, men dominikanerne her er ikke rike, de er som vi skulle være: fattige. Vi er tross alt en tiggerorden! Vi må holde sammen og vi må finne rikdom utenfor det materielle. Her er det ånden som teller. Jeg elsker det. Jeg var en lærer i mariaologi, sågar professor, ved flere katolske læreanstalter. Jeg kunne gjerne tenke meg å fortsette lærergjerningen. Jeg elsker å undervise, sier p. Peter før han høflig takker av, vender tilbake til brødrenes kaffesalong som huser hyggelig førjulsselskap for biskop Bernt I. Eidsvig. Der introduseres han for nok et par stykker norsk og europeisk kultur: krumkaker og eggelikør fra voluntør Mattias’ tyske hjemby. Velbekomme!

St. Dominikus kloster

Dominikus kloster tilhører dominikanerordenen, Ordo Fratrum Praedicatorum, som på norsk blir Prekebrødrenes orden og forkortes O.P.
Kommuniteten i Oslo grunnlagt i 1921, og holdt først til i en sveitservilla på den løkkegård som i dag utgjør klosterets hageanlegg. Kirken ble innviet i 1927.
Klosteranlegget ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl.
Feiret 100-årsjubileum i 2021.
Klosteret er viet ordensgrunnleggeren St. Dominikus.
Laudare – benedicere – praedicare (lovprise – velsigne – forkynne) er brødrenes credo. Valgspråket er Veritas (Sannhet).
Besøk klosterets nettsted for mer informasjon: stdominikus.katolsk.no

Biskop Bernt Eidsvig: – Det gleder meg at nye brødre kommer til klosteret og bidrar med sin kraft og kunnskap