Katolsk Grovbrød: p. Pål om påskens liturgier
P. Pål: – Mer enn noen gang trenger vi som kristne et fellesskap rundt oss
STRØMMEPÅSKE: Palmesøndag 2020 strømmet katolsk.no i samarbeid med St. Olav domkirkemenighet for første gang i historien palmesøndagsmessen. p. Pål Bratbak gjør seg klar både for messe og intervju med NRK. Denne påsken blir messene «på ekte»!
Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
For tre år siden skulle p. Pål Bratbak tale over temaet «Påskens liturgier. Å vandre med Kristus mot nytt liv» i Katolsk Grovbrød. Det ble det ikke noe av. Norge stengte ned på grunn av koronapandemien, og møtet ble avlyst.
Tekst: Kristin Norseth
Nå er han tilbake. Onsdag 29. mars kl. 19.00 serverer han «påske-grovbrød», som han uttrykker det. Endelig får han holde foredraget som vi allerede dengang gledet oss til å høre!
For p. Pål er Den stille uke årets absolutte høydepunkt. I 2020 hadde han gledet seg til å feire påske sammen med menigheten for siste gang, og trodde nedstengningen ikke ville vare mer enn et par uker.
– Da det gikk opp for meg at vi det året faktisk ikke skulle få feire påskeliturgiene som normalt, ble jeg lettere satt ut, forteller han.
– Det var helt uvirkelig. Samtidig prøvde vi så godt vi kunne å la det liturgiske livet i menigheten gå videre og gjøre det mulig for folk å kunne delta over nettet. Messer på nettet tror jeg var viktig der og da, og jeg er glad for at vi fikk det til, men det vil aldri kunne erstatte å være til stede og delta med hele seg.
Næring i påskeliturgien
Førstkommende søndag feirer vi palmesøndag, så ligger Det hellige triduum foran oss: Kirkeårets rikeste liturgi og største mysterium. Dette har p. Pål på hjerte.
– Tanken for foredraget er å gi noen «ingredienser» som kan gi et rikere næringsopptak for alle som deltar i påskeliturgien. Feiringene i Den stille uke er så fulle av sanselige uttrykk og inntrykk; de hjelper oss til å trenge dypere inn i det mysteriet vi feirer. Påskemysteriet treffer ikke bare intellektet. Liturgien kommuniserer med hele kroppen og alle våre sanser. Det er helt umulig å kommunisere alt dette over nettet, sier p. Pål, og legger til:
– Påskens liturgier berører så mange store spørsmål knyttet til liv, død, sorg, kjærlighet, lidelse, svik, fortvilelse og håp. Hvert år treffer liturgien meg på en ny måte. Det vi gjør i kirken er det samme fra år til år, men mitt liv er jo ikke helt på det samme stedet som året før. Hvert år gir Gud meg noe nytt, som gjør livet rikere.
– En spøkefugl har en gang sagt at de eneste som er igjen i Oslo i påsken, er katter og katolikker. Hvorfor er de katolske kirkene stuvende fulle i påsken?
– Jeg håper det er fordi folk opplever at de i liturgien får noe, som de ikke kan få noe annet sted. Påskefjellet er sikkert hyggelig nok det, men å være sammen med andre på fjellet kan man gjøre andre tider av året, eller kanskje begrense til dagene fra palmesøndagens messe er over til messen starter skjærtorsdag ettermiddag. Det er ingen andre dager i året vi kan samles med kristne verden over for å minnes og leve med i de mysteriene som viser oss veien gjennom døden til det nye livet. Og hva kan være mer spennende og meningsfullt enn det, spør p. Pål.
ROMA-PÅSKE: Påsken 2021 feiret p. Pål i Roma, som student. Da
trakk han opp i passende høyde med utsikt til kjente landemerker. Foto: privat
Den største gaven fra Roma
Etter syv år som sogneprest i St. Olav domkirkemenighet tilbrakte p. Pål to år i Roma ved Det pavelige universitetet Angelicum, der han høsten 2022 tok en lisensiatgrad og fikk retten til å undervise på bachelornivå. Det var tyngre enn han ventet å bli student igjen. Studiene var tidkrevende og slitsomme. Hele 24 fag, tallrike eksamener og skriving av en omfattende oppgave sier sitt om det. Oppgaven bærer tittelen «Do this in Memory of Me. The Church as Subject of Faith. From the Viewpoint of Joseph Ratzinger».
– Den største gaven jeg tok med meg fra Roma, var å bli bedre kjent med denne store teologen, som jeg verdsatte så høyt som pave, sier han og utdyper:
– Ratzinger viser tydelig hvorfor vi ikke kan leve vårt trosliv isolert fra andre troende – og fra Kirken. Før troen blir personlig, er den kommunisert til oss fra andre. Den personlige tro er vårt svar på noe vi har mottatt som gave. Det viser oss at det ikke er opp til oss å definere troens innhold. Det er gitt oss, og vår oppgave som døpte, som Kirke, er å gi videre det vi selv har mottatt, sier han ivrig. Dette kunne p. Pål snakket om i timevis.
– Men hvorfor valgte du dette temaet?
– Vel, jeg tenker dette temaet er viktig i en tid da mange gjør troen til en privatsak og noe som er løsrevet fra Kirkens liv og lære. Disse tingene henger nødvendigvis sammen. Jeg tror den største trusselen mot kristendommen idag, ikke kommer utenfra, men har sammenheng med at så mange kristne ikke lenger går i kirken på søndag. Det er i messen at troen formidles i sin reneste form, for der møter og mottar vi Kristus selv. I messen taler Kristus til oss gjennom Skriften, og vi mottar Ham i brødet og vinens skikkelse. Det er der Kristus former oss som individer og som fellesskap, og det er der vi opplever den mest radikale form for fellesskap med Gud og med hverandre. Hvis vi fristiller oss fra fellesskapet med hverandre, så blir også vår relasjon til Gud nødvendigvis svakere. Det er gjennom andre at Gud kommuniserer med oss. Og om vi ikke gir videre det vi selv har mottatt, kan vi heller ikke overraskes over at mennesker sekulariseres. Mer enn noen gang trenger vi som kristne et fellesskap rundt oss, for kulturen gir mindre og mindre støtte for troen. Om vår tro ikke får næring fra Kirkens tro, fra alle dem som gjennom århundrer har gitt videre det de selv har mottatt, ja, da blir vår tro fattig og svak. Når vår tro hviler i Kirkens tro, kan vi overleve som kristne også gjennom de perioder da vår egen tro kanskje er svak, og når tvilen melder seg. Jeg har sett dette skje med så mange mennesker. Det var så absolutt en medvirkende årsak til at jeg valgte temaet jeg gjorde. Jeg simpelthen ønsker å hjelpe mennesker til å skjønne hvor sentral Kirken er for og i troslivet.
Program for Katolsk grovbrød våren 2023
St. Olav domkirkemenighet i Oslo ønsker alle og enhver velkommen til oppbyggelige samvær med foredrag og samtale om kristentroen og troens liv.
- Sted: Menighetssalen, Akersveien 5 ved St. Olav domkirke, Oslo.
- Tidspunkt: Møtene begynner kl. 19.00. Dørene åpnes kl. 18.30 med enkel servering og sosialt samvær.
- Strømming: Talene strømmes direkte fra kl. 19.00 på Facebookprofilene til St. Olav katolske domkirkemenighet og katolsk.no.
- Kveldsmesse: Alle som ønsker det, kan delta i menighetens kveldsmesse i St. Olav kirke kl. 18.00.
Onsdag 29. mars ved p. Pål Bratbak:
Påskens liturgier. Å vandre med Kristus mot nytt liv.
Onsdag 12. april ved stipendiat Eirik Steenhoff:
Jeg velger alt! St. Thérèse av Lisieux som kirkelærer
Onsdag 26. april ved sr. Hanne-Maria Berentzen:
Stillhet som taler til hjertet. Om å vente på Herren.
Onsdag 10. mai ved førsteam. Kristin Norseth:
Troen og tåren i Kirkens fromhetsliv.
- Se facebook.com/katolskgrovbrod/events for mer informasjon og video av hver enkelt arrangement.
- Se videoer av tidligere foredrag her!
Les mer: