Det hellige triduum: påskeaften
Påskerefleksjoner fra Tautra Mariakloster
EVIG LIV: Den oppstandne Jesus reiser Adam og Eva opp.
Det er en stor forskjell mellom vår opplevelse av påskeaften og den Jesu første disipler fikk, sabbaten etter han ble korsfestet. Vi vet slutten av historien. For dem var dagen et stort tap. Hvordan kunne Jesu liv ende som det gjorde? Var alt de hadde trodd og håpet på mistet?
Selv om vi vet slutten av historien søndag morgen, er det godt å tenke ikke bare på disiplenes opplevelse på denne sabbaten, men også på Jesus som lå i graven. Som vi sier i den apostoliske trosbekjennelsen: «fór ned til dødsriket». Der forkynte han sin seier over synd og døden. Kristne ikoner skildrer Jesus som reiser Adam og Eva fra gravene deres. Jesus går over fra døden til livet slik at alle mennesker kan gjøre det samme.
Påskevigilien lørdag kveld er høydepunket av Triduum. Det begynner i mørket. Presten sier til alle samlet: «Kjære brødre og søstre, i denne hellige natt da vår Herre Jesus Kristus gikk over fra døden til livet, innbyr Kirken sine barn som er spredt over hele jorden, til å møtes for å våke og be. Vi minnes Herrens påske, vi lytter til hans ord og feirer hans mysterier, og vi håper å få del i hans seier over døden og å leve med ham i Gud.»
Disse er ord vi hører hvert år, like fullt er de alltid nye. I denne stund, akkurat nå, er Herrens påske – og samtidig vår egen. Vi går over fra mørket til lyset. Ilden tennes. Seremonien begynner med velsignelsen av ild og lys: «Evige Gud, du som ved din Sønn har gitt dine troende din klarhets ild, helliggjør denne nye ild, og la oss i denne påskehelg bli så oppflammet av lengsel etter himmelen at vi med rene sinn når frem til den evige klarhet.»
Påskelyset bæres frem for å gjøres rede til å være Kristi lys, Alfa og Omega[1], begynnelsen og enden, i går og i dag, akkurat nå, dette året, i denne stund. Lumen Christi – Kristi lys! En gang vandret vi i mørke, men nå er vi i Herrens lys! Vi tenner vårt lys fra Påskelyset og går i prosesjon til kirken. Exsultet synges ved påskelyset, «ildsøylen» som skinner til Guds ære og symboliserer den oppstandne Kristus, han som har overvunnet dødens mørke.
Under Ordets liturgi leses alle de syv gammeltestamentlige lesningene og gradualene. Historiene om skapelsen og Israel er også våre historier, ikke bare fordi vi er åndelige etterkommere av Abraham, men fordi de utspiller seg også i våre liv. Også vi opplever skapelse og nyskapelse (1 Mos 1,1–2,2), også vi får løfter fra Herren, og til tider ber han også oss om hjerteskjærende ofre (1 Mos 22,1–18). Også vi har levd under slavekår og har opplevd den friheten som bare Herrens underfulle gjerning kan gi (2. Mos14,15–15,1). Vår skaper har inngått en pakt med Israel, men også med oss, og har blitt vår intime og kjærlige make (Jes 54,5). Også vi er invitert til å drikke av det sanne og levende vann som Herren alene kan skjenke oss (Jes 55,1–11). Vi blir minnet om at «det som er til glede for Gud, er gjort kjent for oss» (Bar 3,9–15.32–4,4). Også vi blir renset når Herren stenker rent vann over oss og gir oss et nytt hjerte og en ny ånd (Esek 36,16–28).
Etter den siste gammeltestamentlige lesning, synger vi «Ære være Gud i det høyeste!» Orgelet bruser, klokkene kimer. Ære være Gud i det høyeste, og ære være deg, Jesus Kristus, som tar bort verdens synd! Paulus’ ord til romerne viser at denne frelsen er gitt oss gjennom dåpen: «vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død … Og som Kristus ble reist opp fra de døde, … skal også vi vandre i et nytt liv.» (Rom 6,3–11)
«Halleluja! Halleluja! Halleluja!» Det er første gang siden før fastetiden at vi istemmer vårt jubelrop. Lovpris Herren! Vi lytter til historien om den første påskemorgen, om de trofaste kvinnelige disiplene som fant Jesu grav tom[2] «Han er ikke her, han er oppstanden, … og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.» Halleluja! Ja, han går foran oss. Hans vei gjennom død til nytt liv må bli vår egen. Det er betydningen av vår dåp, og vi lever hans vei hele vårt liv.
Dagens evangelium
Han er oppstanden fra de døde og går i forveien for dere til Galilea
Så snart sabbaten var over, og det grydde av dag søndag morgen, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven. Da kom det et kraftig jordskjelv; det var Herrens engel som steg ned fra himmelen. Han gikk bort og veltet stenen vekk fra graven, og satte seg på den. Hans skikkelse skinte som lynet, og hans klær var hvite som sne; ved synet av ham ble vaktene slått med redsel, så de falt om som døde.
Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet vel at dere ser etter Jesus, han som ble korsfestet. Men han er ikke her, han er oppstanden, slik som han sa – kom bare hit og se stedet hvor han lå! Og skynd dere så avsted og si til hans disipler: ‘Han er oppstanden fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Dette var hva jeg hadde å si dere.»
De skyndte seg da bort fra graven, forskrekket og på samme tid strålende glade løp de for å bringe budskapet videre til hans disipler.
Men så kom Jesus selv dem i møte og hilste dem. Da falt de ned for ham, omfavnet hans føtter og hyllet ham. Og Jesus sier til dem: «Frykt ikke. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se meg.»
Matt 28,1–10
Deretter har vi dåpsliturgien med velsignelsen av vann. Vi gleder oss med katekumenene som blir døpt, og med dem som bekjenner sine tro og blir medlemmer av den katolske kirken. På ny forplikter vi oss til våre dåpsløfter, og vi velsignes med påskens nye og levende vann.
Resten av messen er som vanlig. Alle mottar den oppstandne Kristi legeme og blod. Vi er ett med ham og med hverandre gjennom ham. Halleluja!
Påskevigilien må slutte før morgengry, men påskefeiringen har bare startet. Festen fortsetter med høytidelige gudstjenester gjennom påskeoktaven – de syv påfølgende dagene – og videre i påsketiden til og med pinsefeiringen.
Gir vi påsketiden den samme oppmerksomheten som vi gir til fasten? Hvordan kan vi feire påskens femti dager hjemme? Noen ideer: Pynt ditt eget påskelys til familiebordet; legg et bilde eller ikon av den oppstandne Jesus på et spesielt sted; les de daglige messelesningene[3] og hør dem som ord den oppstandne Jesus taler til deg. Vi kjenner ham i brødsbrytelsen og i hans Ord. Vi åpner oss for hans lovede gave av Den Hellige Ånd, hans kraft fra det høye. Måtte din påsketid bli fylt med den oppstandne Jesu glede og fred, gavene som ingen kan ta fra deg.
Les mer om påskens mysterier
- Påsken – årets liturgiske sentrum
- Den stille uke og påsken
- La oss gå opp til Jerusalem
- Påskefeiringen og kirkens liturgi
- Påskesekvensen «Victimae paschali laudes»
Refleksjoner over Det hellige triduum ved p. Josef Ottersen og p. Hallvard Hole
- Guide til kirkeårets høydepunkt: skjærtorsdag
- Guide til kirkeårets høydepunkt: langfredag
- Guide til kirkeårets høydepunkt: vigilien
Kateket Peder Josef Foss' artikkelserie om Det hellige Triduum
- Påskevigilien: Kristus er oppstanden! Alleluia! Alleluia! Alleluia!
- Langfredag: «Det er fullbrakt.»
- Skjærtorsdag: «Får jeg ikke vaske deg, har du ingen plass hos meg.»
Sr. Anne-Lise Strøms betraktninger om Påskens hellige triduum
Anne Samuelsen ocds' meditasjoner over påskehøytiden
- Meditasjon over palmesøndag 2022: Velsignet er han som kommer, kongen i Herrens navn!
- Meditasjon over skjærtorsdag 2022: Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
- Meditasjon over langfredag 2022: Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.
- Meditasjon over påskedag: «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Fotonoter til betraktningene
[1] Første og siste bokstav i det greske alfabetet.
[2] Alle evangelistene forteller historien: Matt 28,1–10; Mark 16,1–7; Luk 24,1–12; Joh 20,1–19.
[3]Messelesningene for hver dag finner du på https://www.katolsk.no/praksis/kirkearet/2023. Se også: En glede ingen kan ta fra deg: Påsketiden med Salmene av sr.Anne Elizabeth Sweet OCSO, St Olav Forlag 2015.