Betraktning: «Blodet som roper», fr. Arnfinn Harams siste preken

Menigheten på Hønefoss markerte lørdag 10. juni fr. Arnfinn Harams dødsdag med vandring til hans dødssted, der de feiret messe.

IMG_0563.jpeg

MARKERING: På lørdag 10. juni vandret p. Josef Ottersen sammen med andre troende opp til fr. Arnfinn Harams dødssted. De sang hymnen «I tidens første lysning», skrevet av fr. Arnfinn, og som ble sunget i hans begravelse. Georg Fredrik Rieber-Mohn og Torvild Oftestad leste minnord og p. Josef feiret messe. Foto: St. Teresia menighet 

 

10. juni 2012 – den siste dagen dominikanermunken Arnfinn Haram (1948-2010) levde – holdt han en episk preken i St. Dominikus kloster, skriver Ragnhild Helena Aadland Høen i sin betraktning på Sta. Sunniva av Selja

 

Tekst: Ragnhild Helena Aadland Høen

PASSES PÅ: I helgen ble fr. Arnfinns grav vannet godt på hans
dødsdag av en ny generasjon katolikker. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen

Slik startet han: «Kva eIMG_0550.jpegr kyrkja? Er det ein organisasjon som skal oppretthalde den kristne arven – slik det er uttrykt i den nye grunnlovsteksten? Eller er kyrkja summen av alle kristne aktivitetar og all velvilje for kristendomen? Eller ein gamal hierarkisk institusjon? Evangeliet i dag gjev eit betre svar: Kyrkja er forsamlinga som av Kristus er kalla saman rundt hans levande nærvere.»

Og bror Arnfinn fortsatte: «Her er det ikkje snakk om ei vag interesse for «kulturverdiar», ein kristendom utan lære, utan fellesskap, utan feiring av sakramenta.» Fordi: I følge Apg 2,42 holdt de første kristne seg trofast til apostlenes lære, til fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene – kort oppsummert: til den hellige messen. «Vil du sjå kor sterkt kyrkja og kristendomen står, skal du sjå korleis det står til med dette. Det er når dette lever at kyrkja får ein verkeleg vekst.»

Messen er senteret i kirkens liv. Og senteret i senteret er nattverden, nærmere bestemt Kristi nærvær i brødet og vinen. Jesus er virkelig til stede, realpresent, i nattverdens elementer. Dermed er også hele frelsesverket nærværende i brødet og vinen. «Han er der, han er HER – og vi bryt ut, som Thomas: – Min Herre og min Gud!»

I nattverden feirer vi Kristi offer, det offeret som soner alle synder og som er selve grunnlaget for den nye pakten. Når Moses oppretter pakten mellom Gud og Israel, gjør han det med paktsblod av okser (2. Mos 24,7). Når Jesus innstifter den nye pakten, løfter han kalken med vin og sier: «For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse». (Matt 26,28) «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.» (Heb 9,12)

Her er de siste ordene i bror Arnfinns preken: «Brør og systre! I eit samfunn der Gud er blitt mindre enn menneske, har vi vanskeleg for forstå at det trengs noko offer, at vi kan vere skyldige, ja, skyldige til døden, at nokon skulle måtte gå i døden og ofre seg for oss. Å argumentere for det i dag, er som å så på asfalt.
 
NYTT KORS: Pilegrimene satte opp et nytt kors for
å markere fr. Arnfinns dødssted. Det gamle har oppfylt sin plikt
siden ettårsdagen for dominikanerbroderens død. Foto: St. Teresia menighet
 
Eg vil berre seie for min eigen del: Ein dag IMG_0566.jpeg– ein dag som kan vere når som helst, men som i alle fall rykkjer nærare for kvar dag som går – skal eg stå for min Skapar. Eg veit eg vil trenge alt som kan gjerast for eg skal finne nåde og kunne stå oppreist då. Alle helgnars forbøn og forteneste og aller mest det Kristus har gjort då han gav seg sjøl for oss, for meg. Då treng eg å stole på 'det blodet som ropar sterkare enn Abels blod': Kristi blod, som ropar om kjærleik, nåde og oppgjer. Som seier: Det er fullført, det er plass for alle. Det er dette vi feirar i dag på festen for Kristi lekam og blod – og kvar gong vi feirar messa. Det er dette eg lever på som eit kristent menneske, det er dette eg er kalla til som prest, som skrive står: 'Frelsens kalk vil jeg løfte og påkalle Herrens navn!'»

Etter messen syklet fader Arnfinn inn i Nordmarka og inn i evigheten. Den spreke 63-åringen fikk et hjerteinfarkt og ble hentet hjem til Gud. Sannsynligvis kunne han ikke tenke seg en større lykke enn å endelig få møte Gud ansikt til ansikt. Da de fant ham i den grønne juniskogen, hadde han et lite smil om munnen og en liten tåre i øyekroken. Løpet var fullført. Himmelen åpen. 
 
Deg være ære, Herre over dødens makt!
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se flere bilder fra markeringen på fr. Arnfinns dødssted

IMG_0565.jpeg
HEDRET FR. ARNFINN: Over et dusin pilegrimer vandret til fr. Arnfinns dødssted for å hedre den avholdte dominikanerpateren. Foto: St. Teresia menighet
 
IMG_0568.jpeg
VANDRET HEDEN: Pater Arnfinn Haram OP døde søndag 10. juni 2012 av et hjerteinfarkt under en sykkeltur i Nordmarka, 63 år gammel. Foto: St. Teresia menighet
 
IMG_0564.jpeg
FEIRET MESSE: P. Josef Ottersen, sogneprest i St. Teresia menighet på Hønefoss, ledet pilegrimene og feiret messe på stedet fr. Arnfinn døde. Foto: St. Teresia menighet
 

Les mer om fr. Arnfinn:

 

GRAVEN: Hvis du ønsker å besøke fader Arnfinns grav,
så finner du den på Vestre Gravlund i Oslo, like ved Borgen
T-banestasjon. Graven er merket med blå sirkel.  Ill.: Google Maps  

IMG_0571.jpegFr. Arnfinn Haram (1948 – 2012)

  • Opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap 12. april 1998 i St. Olav i Oslo.
  • Første ordensløfter i dominikanerordenen 18. september 1999 i Strasbourg.
  • Diakonviet 9. november 2002 i Lund i Sverige.
  • Evige løfter 23. august 2002 i St. Dominikus kirke i Oslo.
  • Presteviet 16. mai 2003 i St. Dominikus kirke av biskop Gerhard Schwenzer SS.CC.
  • Prior for dominikanerne i St. Dominikus kloster, Oslo, 17. september 2009 – 10. juni 2012