Kaffebesøk hos seniorene på St. Elisabethhjemmet

 

I en årrekke har St. Elisabethsøstrene leid ut seniorboliger. Beboerne forteller at samholdet er noe av det de setter størst pris på.

 

Tekst og bilder: Caroline Belaúnde Brynsrud

 

UNDERHOLDNING: Danseshowet som klosterets postulanter har forberedt, tas godt imot.

 

 

Kristina Diseth ble nysgjerrig da hun så annonsen med overskriften «Ledig leilighet» i søndagsbladet i St. Olav domkirke, Oslo. Hun hadde aldri hørt om seniorleilighetene som St. Elisabethsøstrene på Nordstrand leier ut.

– Og det hadde heller ingen andre! Etter at jeg så annonsen, ville jeg vite mer om tilbudet, men det var ukjent for folk flest. Så jeg tok en telefon til St. Elisabethsøstrene. Vi holdt kontakten, og jeg ble satt på venteliste.

En dag kom nyheten som Kristina hadde ventet på i spenning.

– 'Nå har vi en leilighet til deg!' sa søsteren i andre enden av røret til meg. Men var jeg virkelig klar for å selge alt og flytte?

 

FORNØYD: Kristina har ikke angret ikke et sekund på at hun solgte alt og flyttet til St. Elisabeth-hjemmet. Her med sr. Nathanaela, priorinne ved klosteret som eier leilighetene.  

 

Et krevende valg 

Solen skinner gjennom det store vinduet i Kristinas stue. Sr. Natanaela, priorinne ved St. Elisabeth-hjemmet, har kommet innom.  De slår av en prat mens de venter på at sommeravslutningen skal starte. Når Kristina forteller om sjansen hun tok for ett år siden, da hun bestemte seg for å flytte til seniorleiligheten på St. Elisabeth-hjemmet, blir hun rørt og får tårer i øynene.

– Det er ikke småtteri å skulle få et nytt hjem og et nytt miljø på sine eldre dager. Men jeg solgte likevel den store leiligheten jeg eide i Bærum.

– Hvordan klarte du å bestemme deg til slutt?

– Jeg tenkte at dette var et godt sted å dø, sier Kristina halvveis spøkefullt, med glimt i øyet.

– Men først skal vi ha det gøy! utbryter søster Natanaela og ler.

Kristina ler også. Deretter forklarer hun, med takknemlighet i stemmen, at pater Marinko bor to dører ned i gangen og kan gi henne sykesalving når hun skulle trenge det. Hun legger til at det er en gave å kunne møte Jesus i kapellets tabernakel og ta del i søstrenes bønneliv.

– Kapellet er åpent for alle beboerne, sier søster Natanaela, og forteller at beboerne i seniorleilighetene har ulike trosbakgrunner.

– Det er en del av søstrenes karisma å ønske alle velkommen, uansett hvem du er, hva du tror eller hvor du kommer fra. Noen av beboerne har protestantisk bakgrunn, andre har ingen tro. Og så er det noen som ikke har en tro når de kommer hit, men som er nysgjerrige og tar del i liturgien og lærer å be.

 

Å BO MED JESUS: Kristina forteller at hun setter stor pris på å kunne bo i nærheten av kapellet, der hun kan besøke Jesus i tabernakelet. 

 

Vakre damer

Når klokken blir 15 er det tid for sommeravslutning. En gjeng beboere og søstre har samlet seg i fellesstuen, der det er disket opp med bløtkake og småkaker, kaffe og te. 

– Hva syns dere er det beste med å bo her?

– Alle de vakre damene, svarer Kay humoristisk og smiler bredt.

Han har vært fast sommergjest de siste årene. Vanligvis bor han i Hammerfest, hvor han er en ivrig messegjenger og aktiv i menighetsrådet. Men han håper det en dag står en ledig leilighet til ham på St. Elisabethhjemmet, slik at han kan bo der fast. Han trives nemlig så godt.

– Å bo her er som å komme hjem, forteller Edel, og beskriver at det er en egen ro over dette stedet.

– Jeg liker godt samholdet vi har her, legger Ella til.

 

HUMOR: Beboerne var glade for å få besøk av katolsk.no, men fortalte at de hadde blitt enda gladere om det var Se og Hør som kom.

 

 

Stedet som minnet om Edens hage

– Hvordan fikk dere høre om seniorleilighetene på St. Elisabethhjemmet?

– Jeg så et bilde på nettet da jeg var mye yngre. En kollega og jeg satt på jobb da vi så det, og jeg minnes at vi sa til hverandre at dette måtte vi huske på til våre eldre dager; det så jo ut som Edens hage! Fantastisk nok ble drømmen til virkelighet da jeg fikk bo her, sier Torild entusiastisk, før hun kommer med en tilståelse:   

– Jeg lurte på hvordan man oppførte seg blant nonner, må jeg innrømme. Men så sluttet jeg å tenke på det, fordi jeg oppdaget at de var nesten helt normale mennesker, sier hun mens hun ser ertende på søster Klara, som ler.

Andre forteller at det var barna deres som introduserte dem for stedet. Noen fikk høre om tilbudet av kommunen, men de fleste oppdaget stedet gjennom jungeltelegrafen.

Til slutt kommer ettermiddagens høydepunkt: danseshow med klosterets postulater, etterfulgt av allsang. I det den siste tonen til Å, jeg vet en seter blir sunget, begynner Inger å fortelle om de 300 geitene hun måtte melke morgen og kveld da hun var budeie i sin ungdom. Kristina slenger seg på og forteller om den gangen hun ble overfalt av en geit. Flere historier kommer løpende, og samtalen fortsetter om løst og fast til lukten av kaffe.

 

VAKRE OMGIVELSER: St. Elisabethhjemmet har et pent uteområde, som blir tatt godt vare på. 

 

Fakta: St. Elisabeth-hjemmet seniorleiligheter

• Seniorboliger til utleie for selvhjulpene pensjonister
• Tilbud om varm lunsj hver dag som spises i fellesskap
• Felles vaskeri og treningsrom
• Beboerne er velkommen til å bruke kapellet, og det er prest på huset   
• Adresse: Munkerudveien 52, 1165 Oslo
• Telefon: 23 38 44 00

 

 

Les mer 

• Om St. Elisabethsøstrene
• NEK (Norges eldre katolikker) arrangerer sommerleir!
• Ensomheten sprer seg som et virus