Kardinal Hollerich om synodens metode

Amazonas.NTB_9Sussp6dUD0.jpg

OKTOBER 2019: Pave Frans deltar under Amazonas-synoden i Vatikanet. FOTO: Vatican Media.

 

Kardinal Jean-Claude Hollerich har tydeliggjort tanken bak verdenssynoden som pave Frans innkaller til i oktober, og hvordan den skal organiseres.

 

- Det finnes ingen sammenligninger med synoder i evangeliske eller ortodokse kirker, sier den luxembourgske erkebiskopen i intervju med jesuittenes tidsskrift America Magazine. Hollerich koordinerer organiseringen av denne store katolske begivenheten, og medgir i intervjuet, som er sitert av nyhetsbyrået kathpress, «at det fortsatt gjenstår for oss å finne en typisk katolsk synodalitet.»

 

Forskjellige

Hollerich understreker at han ikke ønsker å nedgradere synodaliteten i andre kristne kirkesamfunn, men påpeker at de er forskjellige fra den katolske formen:

-For den må inkludere biskopskollegiet, og den må inkludere Peters primat i den katolske tradisjonen. Og den må være basert på en prosess med utvelgelse, sier den 64 år gamle Hollerich.

 

Avveininger

Et grunnleggende anliggende for pave Frans er «den åndelige skjelningen». Det dreier seg om å avveie regler, personlige omstendigheter og forhold samt trosformidlingen for å avgjøre hva som er Guds vilje i en konkret situasjon.

-Det blir altså helt annerledes enn i den tyske lutherske kirken, der mange til og med omtaler synoden som «Kirkens parlament». Og det er akkurat det Den katolske synoden ikke er, forklarer Hollerich i intervjuet som fant sted i Roma.

 

Kvinner har stemmerett

I oktober i år samles rundt 360 biskoper, prester, ordensfolk og legfolk fra hele verden i fire uker i Vatikanet for samtaler og debatter om Den katolske kirkes fremtid i en tid med kriser i kirken og i samfunnet. Det er første gang i Den katolske kirkes historie at kvinner har stemmerett på en bispesynode. Til nå har deltagerne i disse konsilene og rådslagene som pavene jevnlig innkaller til, utelukkende vært menn, hovedsakelig biskoper og noen ledende representanter for mannsordener.

Hollerich mener at avstemninger kan bli tillagt for stor betydning.

-Jeg vet ikke om avstemninger vil bli så viktige, i hvert fall ikke på synoden i oktober i år, sier kardinalen.

 

To sesjoner

I gruppesamtalene vil det bli mye rådslagning og overveielser.

-Vi må ikke glemme at en synode møtes i to ulike sesjoner. Så kanskje er det ikke nødvendig å stemme over noe på denne første sesjonen. Men vi får se, vi er åpne for alle eventualiteter."

Pave Frans har besluttet at synoden skulle avholdes i Roma i to omganger, i oktober 2023 og oktober 2024. Selv om det nå er flere som ikke er biskoper som deltar, er det fortsatt en bispesynode i kirkerettslig forstand, som vil legge frem anbefalinger til beslutning for paven. Resultatene vil bli dokumentert av Frans i en såkalt postsynodal skrivelse.

 

Hollerich.cq5dam.thumbnail.cropped.750.422.jpeg

ORGANISERER SYNODEN:  -En synode er ikke en parlamentarisk forsamling,  sier kardinal Jean-Claude Hollerich. FOTO: Archeveche de Luxembourg.

 

Paven har siste ord

Det er dog uvisst Kirkens overhode vil holde seg til deltagernes anbefalinger. Ved tidligere bispesynoder i Roma, har dette ikke alltid vært tilfelle - som for eksempel Amazonas-synoden i 2019. Til tross for at to tredjedeler stemte for å tillate gifte menn å bli prester på visse vilkår, ble ikke dette resultatet tatt med i den pavelige kunngjøringen som fulgte møtet.

Kardinal Hollerich sier at når det gjelder synodalitet dreier det seg ikke om «flertallsvedtak» eller «enstemmighet.». Paven ønsker snarere at møtet skal bli  overbevist om noe.

 

Åpenhet

I den forbindelse understreker erkebiskopen av Luxembourg åpenheten i den kommende prosessen. Deltakerne vil for eksempel få hjelp av moderatorer, «men jeg kan ikke forutsi hvordan hver gruppe vil reagere, for deltakerne har sin frihet».

Det er ikke lagt frem noen bestemt fremgangsmåte som de deltagende kvinner og menn må følge for å komme frem til bestemte konklusjoner.

-Nei, dette er en åpen prosess under veiledning av Den hellige ånd, og det er slik det skal være, påpeker Hollerich. (Kathpress)