KOMMENTAR: En lærdom for synoden fra den «lille flokken» i Mongolia

  NTB_ssu-j0lyR0o.jpg

PAVE FRANS I MONGOLIA: Prester deler ut nattverd, mens pave Frans feirer Den hellige messe i Steppearenaen under sin apostoliske reise i Ulan Bator,  Mongolia, 3. september 2023. Foto: NTB / Reuters, Carlos Garcia Rawlins

 

Vatican News’ redaksjonssjef reflekterer over hvordan den mongolske pastoralarbeideren Rufina Chamingerels ord, og pave Frans’ kommentarer, gir en verdifull pekepinn for synodearbeidet.

 

Kommentar: Andrea Tornielli, redaksjonssjef
Vatican News

 

Hun heter Rufina Chamingerel, og er en pastoralarbeider som henvendte seg til pave Frans under møtet i katedralen i Ulaanbaatar lørdag 2. september.

 

Hun sa «Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal oversette ordet 'fellesskap' til vårt språk ... Kirken vår er i den fasen som er typisk for barn som stadig stiller spørsmål til foreldrene sine ... Etter min mening er vi veldig heldige i den forstand at vi ikke har mange katekesebøker på vårt språk, men vi har mange misjonærer, som er levende bøker. ... Jeg vil gjerne understreke effekten av Synoden om synodalitet: I løpet av synoden fikk våre troende, spesielt pastorale medarbeidere, en enda bedre forståelse av Kirkens sanne natur og et mer helhetlig perspektiv for våre menigheter.»

 

Dette er en verdifull tilbakemelding til Synoden om synodalitet fra den «lille katolske flokken» på den mongolske steppen. Det synodale arbeidet som ble utført her, gjorde at «Kirkens sanne natur ble bedre forstått».

 

Etter Rufina holdt pave Frans sin tale til katolikkene i Mongolia. Han ønsket å «understreke dette ordet: fellesskap». For, forklarte han, «Kirken kan ikke forstås i rent funksjonelle termer.  Nei, kirken er ikke en bedrift (...). Den er noe annet.  Ordet 'fellesskap' forklarer godt hva Kirken er.  I Kirkens legeme er biskopen ikke en forvalter av de ulike elementene, selv om det kanskje er basert på flertallsprinsippet. Han leder utfra et åndelig prinsipp, hvor Jesus er tilstede i biskopens person for å sikre fellesskapet i sitt mystiske legeme».

 

«Pave Frans har flere ganger forklart at flertallsprinsippet i demokratiske systemer ikke kan anvendes på Kirkens liv og ikke respekterer Kirkens natur.»

 

«L'Eglise est une Communion» («Kirken er et fellesskap») er tittelen på en bok skrevet tidlig på 1960-tallet av dominikanerpateren Jérôme Hamer, senere sekretær for Troskongregasjonen og kardinal. Bispesynoden i 1985 slo fast at nattverdens ekklesiologi er «den sentrale og grunnleggende ideen i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil».

Pave Frans har flere ganger forklart at flertallsprinsippet i demokratiske systemer ikke kan anvendes på Kirkens liv og ikke respekterer Kirkens natur.

 

I den mongolske hovedstaden sa paven: «Enhet i Kirken handler ikke om orden og respekt, og det er heller ikke bare en god strategi for ‘teamwork’; det handler om tro og kjærlighet til Herren, om trofasthet mot ham.  Derfor er det viktig at alle kirkelige elementer forblir fast samlet rundt biskopen, som representerer Kristus levende midt i sitt folk, og å bygge opp det synodale fellesskapet som vi forkynner, og som i stor grad bidrar til inkulturasjonen av troen.»

 

Den kommende synoden er en mulighet til å vokse i erfaring og bevissthet om hva det vil si å leve i kirkelig fellesskap, ikke i henhold til individuelle eller partimessige «ferdigpakkede» pseudo-«agendaer», men ved å gjenoppdage fellesskapet i bønn og gjensidig lytting, la alle bli ledet av Ånden og dermed sette ut i praksis en sentral dimensjon ved det å være Kirke som har vært til stede siden dens opprinnelse.

 

Da pave Frans mottok den italienske «E' Giornalismo»-prisen 26. august, sa han: «Nettopp i disse dager, hvor det snakkes mye og lyttes lite, og hvor sansen for det felles beste risikerer å svekkes, har hele Kirken begitt seg ut på en reise for å gjenoppdage ordet «sammen». Vi må gjenoppdage ordet «sammen». Gå sammen. Stille spørsmål sammen. Gjennomføre felles dømmekraft, som for oss er bønn, slik de første apostlene gjorde: Dette er synodalitet, som vi ønsker å gjøre til en daglig vane i alle dens uttrykk. Nettopp for dette formålet vil biskoper og legfolk fra hele verden om en måned samles her i Roma, til en Synode om synodalitet: For å lytte sammen, skjelne sammen, be sammen.»

 

Fra hjertet av Asia, fra Mongolia, fra en gryende Kirke så fjernt fra Roma målt i kilometer, men så nær pavens hjerte, kommer derfor en lærdom til synodefedrene og -mødrene, som om noen få dager vil samles rundt Peters etterfølger for å be, lytte til hverandre og sammen finne ut hvordan de skal forkynne evangeliet til vår tids kvinner og menn.

 

Les mer