Katolske skoler taper stort på regjeringens kuttforslag

Oslo katolske bispedømmes kansler: – Våre skoler er ikke nymotens pedagogiske eller kommersielle fenomener

IMG_4173.jpeg

TAPER MILLIONER: – Hvis den nye ordningen innføres, vil vi om fem år få 3,5 millioner mindre i statstilskudd per år, sier Torfinn Gossner, rektor ved St. Sunniva skole i Oslo. Han frykter konsekvensene av regjeringens forslag til statsbudsjett, som innebærer store kutt for friskolene. Foto: Petter T. STocke-Nicolaisen 

 

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell for friskoler i statsbudsjettet vil medføre betydelige kutt i støtten. Friskoleorganisasjoner reagerer og oppfordrer til markeringer over hele landet. Rektor på St. Sunniva skole og kansler i Oslo katolske bispedømme forteller om hvordan dette vil ramme de katolske skolene i Norge.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad og Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Regjeringens forslag til nytt statsbudsjett for 2023 – 2024 inneholder en ny tilskuddsmodell for friskoler (privatskoler med rett til statsstøtte) som i praksis vil medføre en betydelig reduksjon i støtten de kommende årene. Det har vekket sterke reaksjoner, ikke minst fra friskoleorganisasjonene Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund, Steinerskoleforbundet og Abelia/Forum for friskoler. De ønsker nå at regjeringen skal trekke tilbake denne delen av budsjettforslaget, før det blir behandlet av Stortinget.

 

Friskoleorganisasjonene vil:

  • at Regjeringen trekker tilbake den delen av Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartement som omhandler endring av måten å beregne tilskudd til kombinerte barne- og ungdomsskoler godkjent etter privatskoleloven (friskoler).

  • at Kunnskapsdepartementet starter en ny prosess med utredning av en helhetlig og rettferdig modell for tilskuddsberegning til friskoler.

  • at friskoleorganisasjoner og eksterne eksperter involveres i arbeidet med å finne fram til en ny, rettferdig beregning av tilskudd til friskoler.

  • at gammel metode benyttes for å beregne tilskudd til friskolene i 2024, med den endring at tallet for elever med høy sats endres fra 42 til 45 (som foreslått av Regjeringen).

  

Undergraver retten til å velge skole

Foreldre har en grunnleggende menneskerett til å velge skole og utdanning for sine barn (FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13.3). Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa imidlertid i et intervju med Vårt Land at dette ikke forplikter staten til å støtte disse skolene økonomisk. For friskoleorganisasjonene er det uforståelig at regjeringen fremmer en politikk som gjør at kun «de rike» i praksis har råd til å velge andre skoler for sine barn enn den offentlige.

 

FRYKTER KUTT: Torfinn Gossner,
rektor på St. Sunniva skole i Oslo. Foto: arkiv  

Konsekvenser for St. Sunniva skoleL1090857.JPG

Hvis forslaget blir vedtatt, vil det ramme kombinerte barne- og ungdomsskoler hardest. Torfinn Gossner, som er rektor på St. Sunniva skole i Oslo, sier at det vil få store økonomiske konsekvenser for skolen:

– Hvis den nye ordningen innføres, vil vi om fem år få 3,5 millioner mindre i statstilskudd per år. Det legges opp til en gradvis opptrapping (eller nedtrapping om du vil). Dette betyr at vi enten må nedbemanne på en slik måte at det blir uforsvarlig drift for skolen og elevene. Alternativt fase ut ungdomsskolen og kun bli en 1–7-skole. Vi kan øke foreldrebetalingen kraftig og bli en skole kun for «de rike». Eller vi må legge ned hele skolen. Ingen av alternativene er ønskelige overhodet.  

Det er også et prinsipielt poeng at forslaget vil ramme samfunnet og muligheten til å velge utdanning:

– Staten sparer faktisk penger på privatskoler, det vil bli dyrere for dem hvis alle elever ble ført over til offentlig skole. Men viktigere er foreldres mulighet til å velge skole og grunnutdanning med alternativ pedagogikk eller livssyn for sine barn. Dette er forankret i menneskerettigheter og barnekonvensjonen. Den muligheten fratas dem hvis den nye ordningen innføres, sier Gossner.

At budsjettforslagets konsekvenser kan bli dramatiske, er det ingen tvil om, ifølge friskoleorganisasjonene. De hevder blant annet at reduksjonen i støtte er «så inngripende at privatskoleloven må endres for å kunne gjennomføre nedskjæringene.»

 

Deltar på markering

Kristne Friskolers Forbund oppfordrer til markeringer eller demonstrasjoner over hele landet 8. november, hvor alle som støtter friskolene kan delta. I Oslo skal det holdes en demonstrasjon på Eidsvolls plass foran Stortinget kl. 14.00, med både appeller og underholdningsinnslag.

Gossner forteller at lærere, foreldre og elever er opprørte og engstelige for at skoletilbudet deres skal raseres. Samtidig opplever han et ønske om å påvirke politikerne til å revurdere forslaget, som han påpeker at verken er konsekvensutredet eller tatt opp med friskoleforbundene i forkant. Derfor skal St. Sunniva skole delta på markeringen til støtte for friskolene 8. november:

– Alle som jobber på skolen skal delta. Vi har invitert alle foreldre og elever, og mange av dem blir også med. Her kan man i samlet friskoleflokk vise politikerne at dette vil gi forferdelige økonomiske utslag for private 1–10-skoler, og forhåpentligvis bidra til at de setter forslaget på pause og utreder den nye tilskuddsmodellen bedre.

Gossner forteller at han er litt bekymret for at forslaget skal bli vedtatt. Samtidig opplever han at flere partier, både i opposisjon og i regjering, støtter skolene. Derfor håper han at man i det minste vil utsette vedtaket.

 

BEKYMRET: Anne-Mette Ringdal,
kansler i Oslo katolsk bispedømme. Foto: arkiv

Etterlyser forutsigbarhet4b5d7acf-aee1-4297-8e8e-309688acf9ae.jpg

– Regjeringens kuttforslag vekker bekymring hos oss. Vi har eiet og drevet skoler i Norge siden 1865. Den katolske kirkes perspektiv som skoleeier, er langsiktig. Da forventer vi at politikerne hjelper oss til å lage gode skoler for våre elever ved at de sørger for stabile og forutsigbare økonomiske forutsetninger for både drift og utvikling av skolene, sier Anne-Mette Ringdal, kansler i Oslo katolsk bispedømme.

I Oslo katolske bispedømme er det fire skoler: St. Sunniva skole i Oslo er fra 1865. St. Paul skole i Bergen er fra 1873, mens St. Paul gymnas ble stiftet i 2012. St. Franciskus skole i Arendals historie strekker seg tilbake til 1913.

– Våre skoler er ikke nymotens pedagogiske eller kommersielle fenomener; de er en del av byenes og den katolske kirkes identitet, og representerer verdifulle tradisjoner skapt av lærere, som i oppstartsfasen – og i mange år senere – var ordenssøstre (nonner) og elever gjennom generasjoner. Slike plutselige kutt i støtten til friskolene viser manglende respekt for det vi som langsiktig skoleeier, sammen med elever, lærere og foreldre, har skapt gjennom iherdig innsats i 160 år, sier Ringdal.

 

Taper millioner

Kristne Friskolers Forbund har beregnet hvor mye de katolske friskolene vil tape per år på regjeringens foreslåtte modell for støtte:

St. Eystein skole (Bodø): 3,8 millioner kroner; St. Franciskus skole (Arendal): 4,5 millioner kroner; St. Paul skole (Bergen): 4 millioner kroner; St. Sunniva skole (Oslo): 3,1 millioner kroner.

Tallene viser alvoret i forslagene, bekrefter Ringdal, som påpeker at Den katolske kirke aldri har tjent én krone på sine skoler:

– Rent økonomisk er jo våre skoler tapsprosjekter for oss. Vi bruker store midler på våre skoler hvert år. I tillegg legger foreldre, elever og lærere ned mye frivillig arbeid i skolenes virksomhet. Våre skoler er som store dugnader: Menighetene stiller opp, foreldre, elever og lærere stiller opp – og vi håper at våre politikere også gjør det.

Den katolske kirke er verdens eldste og største skoleeier. Skolene er en del av Kirkens globale nettverk av utdanningsinstitusjoner på alle nivåer.

– Vi utgjør et verdifullt alternativ til den offentlige skole, som langt de fleste går på. Det kan også fremheves at de katolske skolene er for alle, ikke bare katolske barn og ungdommer. Et flertall av våre elever er ikke-katolikker. At skolene finner, gir elever og foreldre viktig valgfrihet og en mulighet til å finne en skole som passer for den enkelte elev og familie, sier Ringdal, som finner det paradoksalt at regjeringen i en tid hvor Norge mer enn noen gang åpner seg mot omverden, truer med å lukke døren til Den katolske kirkes verdensomspennende skolenettverk.

– Jeg oppfordrer regjeringen til å gå tilbake på de foreslåtte budsjettkuttene og finne en løsning som er bærekraftig for de private skolene og deres elever på kort og lenger sikt, sier kansler Anne-Mette Ringsdal. 

 

 

Regjeringen ga feil informasjon til Stortinget om privatskole-kutt

I forslaget til statsbudsjettet står det at privatskoler var blitt informert om grunnlaget for det kommende kuttet. Det hadde ikke skjedd.

– Vi ser nå, etter å ha gjort nærmere undersøkelser, at det var rapporten fra februar som ble delt med organisasjonene, ikke rapporten fra januar. Dermed er det ikke riktig det som står i proposisjonen, sier Marius Seljedal, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, i en epost til Vårt Land.

I februar-rapporten ble ikke den nye utregningspraksisen nevnt.

– Vi beklager at dette ikke ble riktig fremstilt, og Kunnskapsdepartementet vil skrive et brev til Stortinget og gjøre oppmerksom på feilen, opplyser Seljedal.

Regjeringen har foreslått å kutte støtte til private kombinerte barne- og ungdomsskoler og mener at disse skolene får kompensert dobbelt for smådriftsulemper. Forslaget er å kutte 51,5 millioner neste år. Staten planlegger å spare en halv milliard årlig fra 2028 av.

Høyre ber regjeringen skrinlegge planene.

– Forslaget er åpenbart dårlig utredet og gjort uten noen dialog med friskolenes organisasjoner. Nå bør regjeringen trekke forslaget og komme med en justering i budsjettet, sier Jan Tore Sanner til Vårt Land.

I en epost til NTB skriver Kunnskapsdepartementet at tilskuddsmodellen skal være rettferdig. Seljedal påpeker at det ikke er vanlig å hente innspill utenfra i arbeidet med saker til statsbudsjettet, og departementet har ikke drøftet forslaget om ny beregningspraksis med organisasjonene.

– Men partene var involvert i arbeidet med rapporten gjennom en referansegruppe, hvor de fikk presentert modellforslag og foreløpige resultater. Organisasjonene har også kommet med skriftlige innspill og deltatt i møter med departementet om ny tilskuddsmodell. Nå er forslaget til ny tilskuddsmodell for privatskoler sendt på høring, og alle har mulighet til å si sin mening fram til 15. januar, sier Seljedal.

(©NTB)