Pavens nyttårstale til det diplomatiske korps

NTB_0u4fv0nG0sw.jpg

DIPLOMAT-TALE: Pave Frans holder sin årlige tale til det diplomatiske korpset som er akkreditert i Vatikanet. Foto: NTB /Reuters, Simone Risoluti. 

 

Fred var hovedtemaet for pave Frans’ tradisjonelle nyttårstale til de over 180 diplomatene akkreditert til Den hellige stol.

 
Vuokko-Helena Caseiro
Vatican News

 

«Fred» er først og fremst en gave fra Gud. Det er han som gir oss sin fred, sa paven (jf. Joh 14,27). Men det er også vårt ansvar: «Salige er de som skaper fred» (Matt 5,9).

 

Ufred verden over

Paven konstaterte at «verden gjennomgår et økende antall konflikter som langsomt forvandler det som jeg gjentatte ganger har kalt ‘stykkevis tredje verdenskrig’ til en virkelig global konflikt.» Han talte først om Israel og Palestina og etterlyste en tostatsløsning. Og han talte så om det syriske folk, om Libanon, om Myanmar og rohingyaene, om Russland og Ukraina, om Armenia og Aserbajdsjan, om Afrika sør for Sahara generelt, og nærmere om Tigray, Etiopia og Afrikas horn, Sudan, Kamerun, Mosambik, Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan. I Amerika er det ikke åpen krig, men sterke spenninger, for eksempel mellom Venezuela og Guyana, og det er Peru og Nicaragua har store problemer.

 

Krigens folkerett må bli respektert

Paven minnet om at grove brudd på krigens folkerett er krigsforbrytelser og sa at det ikke er nok å peke på dem, men at må forhindres. Det internasjonale samfunn må gjøre mer for å se til at krigens folkerett blir respektert.

Han siterte fra et Annet vatikankonsil-dokument: «Der finnes en rekke internasjonale avtaler om krigføring, undertegnet av mange nasjoner, og de tar sikte på å gjøre de militære operasjoner og deres følger mindre umenneskelige […]. Disse avtaler skal respekteres. Alle, fremfor alt ekspertene og de offentlige myndigheter, har til og med plikt til å forbedre disse avtaler etter evne, så de blir i stand til mer effektivt å bekjempe krigens råskap» (Gaudium et spes, 79).

 

Viktige årsaker til krig

Paven tok til orde for nedrustning. Han minnet om at produksjon og besittelse av atomvåpen er umoralsk. Han håper at forhandlingene om atomavtalen med Iran kan gjenopptas.

I stedet for til våpen kan penger heller gå til et globalt fond for å utrydde sult og fremme bærekraftig utvikling av hele planeten. Sult er en viktig årsak til krig.

Utbytting av naturressursert og utbytting av mennesker gir grobunn for konflikter, slo paven fast.

Også natur- og miljøkatastrofer forårsaker konflikter. Paven skulle gjerne ha deltatt på COP28, som han mener var et skritt i riktig retning. Omsorg for skaperverket og fred er «de sakene som det haster mest med, og de er forbundet med hverandre» (tale ved COP28).

 

Migrasjon

Rundt omkring i verden ser mange mennesker seg nødt til å forlate sitt hjemland og legge ut på farlige reiser, blant annet i Sahara, i Darién-skogen mellom Colombia og Panama, i Mellom-Amerika, nord i Mexico, på grensen til USA, og framfor alt på Middelhavet, som er blitt en stor kirkegård. EU søker en felles løsning i sin nye pakt om migrasjon og asyl, men den har noen begrensninger, mener paven.

 

Fredens vei krever respekt for livet

«Fredens vei krever respekt for livet, for ethvert menneskeliv.» Nei til abort og nei til surrogati! sa paven. «Et barn er alltid en gave og aldri gjenstand for en kontrakt.» Særlig i Vesten ser vi dessverre «en dødens kultur», som vraker barn, eldre og syke, «i en falsk barmhjertighets navn».

 

Fredens vei krever respekt for menneskerettighetene

«Fredens vei krever respekt for menneskerettighetene», slik de er formulert i Menneskerettighetserklæringen fra 1948. De siste tiårene har det vært forsøk på å innføre nye rettigheter, ikke alltid i overensstemmelse med de opprinnelige rettighetene og ikke alltid akseptable, som har gitt opphav til ideologisk kolonisering. Det forårsaker splittelser mellom statene. Botemidlet er dialog og styrking av multilateralt diplomati.

 

Fredens vei går gjennom politisk og sosial dialog

«Fredens vei går gjennom politisk og sosial dialog», for dialog er grunnlaget for å kunne leve sammen i et moderne politisk fellesskap. I 2024 vil det finne sted valg i mange land. Det er viktig at borgerne, især de unge, deltar aktivt.

 

Fredens vei går gjennom interreligiøs dialog

«Fredens vei går gjennom interreligiøs dialog.» På mange steder står det dessverre dårlig til med religionsfrihet og respekt for minoriteter. Antisemittismen øker. Mer enn 360 millioner kristne utsettes for alvorlig forfølgelse og diskriminering på grunn av sin tro.

 

Fredens vei går gjennom utdannelse

«Fredens vei går gjennom utdannelse.» Det er den viktigste investeringen i de unge og i fremtiden. Paven mintes mer enn en million unge fra hele verden på Verdensungdomsdagen i Portugal, fulle av entusiasme og livsvilje.

Etisk bruk av ny teknologi inngår i den pedagogiske utfordringen. Paven viet sitt nylige budskap i anledning Verdensdagen for fred til kunstig intelligens. Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen vil holde to diplomatiske møter i 2024. Den hellige stol vil delta.

 

2025-jubelåret

I år 2024 vil Kirken forberede det jubelåret som begynner ved juletider. Med jubelåret forkynnes at «Gud aldri forlater sitt folk og alltid holder dørene til sitt rike åpne». For alle – både kristne og ikke-kristne – kan dette være tiden for å smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver, tiden da folk ikke lenger skal løfte sverd mot folk og ikke lenger læres opp til krig. (jf. Jes 2,4).

 

Les hele talen på engelsk eller på et annet språk.

 

Les mer: