Den stille ukes liturgi: Kirkens viktigste dager med tydelige kontraster og overganger

LITURGIEN: Sr. Ragnhild Bjelland OP forklarer Triiduums liturgi og inviterer til å ta den innover seg. Foto: Sr. Ane-Elisabet Røer OP

Med palmesøndag gikk vi inn i Den stille uke og skal feire Kirkens største høytid og mysterium. Om noen få dager vil liturgien lede oss gjennom Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse.

Selv om mange i samfunnet har tatt påsken på forskudd brytes fasten først påskenatten, med en eksploderende «Gloria». Sr. Ragnhild Bjelland viser oss gjennom de helt unike dagene, som leder frem til oppstandelsen.

Tekst: Marta Teresa Wade

Å aktivt gå inn i liturgien

I Norge har de fleste av oss fri i Triduum. Dette gir rom for å reise, planlegge og legge opp markeringen av de tre dagene slik man ønsker. Det kan også være med på å bidra til et større fokus på feiringen. Samtidig med denne friheten får vi også et ansvar om å ivareta liturgiens plass.

Tidligere var denne også godt etablert i samfunnet, forteller sr. Ragnhild.

– Alle på landet gjorde det tyngste arbeidet på langfredag.

– Min bestemor, født i 1903, gikk med steiner i skoene den dagen, fordi de skulle lide med Kristus, legger hun til.

Det harde arbeidet kunne rette fokuset mot det som foregikk i kirken.

– Det er moderne at vi har det på den måten, sier søsteren og viser til det faktum at Triduum-dagene har blitt lagt opp til avslapping.

– Nå må vi ta liturgien inn selv, for det ligger ikke i samfunnet lenger.

Vi selv har fått ansvar for å ta innover oss mysteriet.

REFLEKSJON: Den lille boken

inviterer til å meditere over kirkens viktigste dager. Foto: Marta Teresa Wade

Stillhet og Tenebræ

Katarinahjemmet på Majorstuen begynner Triduum (skjærtorsdag, langfredag, påskelørdag) med stillhet, som starter onsdags kveld og varer frem til lørdag natt.

Dette er tiden for retrett.

– Jeg synes dette er veldig viktig og er med på å understreke at de dagene er unike, sier sr. Ragnhild.

Hun tenker at også andre kan ta inn stillheten som søstrene beholder i klosteret, samtidig som hun understreker at alle er forskjellige.

– Men du trenger ikke å se en festlig film på langfredag, legger hun til og smiler.

I klosteret spises alle måltider enten med musikk eller i stillhet for å komme tettere inn på mysteriet.

– Den pleier å brytes litt gjennom lørdagen fordi det alltid er noen som ikke finner noe, sier sr. Ragnhild og ler.

Torsdag, fredag og lørdag morgen innledes med Tenebræ-officiet, som reflekterer mysteriet og peker mot alt som skjer i liturgien. Dette feirer søstrene sammen med brødrene i st. Dominikus kl. 9.00.

«Tenebræ» eller «mørke» er det gamle navnet på feiringen av matutin (lesningsgudstjenesten) og laudes skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. Navnet henspiller på skikken gradvis å slukke alle lys i kirken inntil den på slutten av gudstjenesten blir liggende mørklagt.

Hentet fra Tenebræ, Dominikanske publikasjoner.

FOREDRAG: Det er både katolikker og ikke-katolikker

som kommer for å høre om påskens mysterium. Foto: privat

En høytid i fasten

– Den stille ukes liturgi er preget av overganger og kontraster, sier sr. Ragnhild.

Skjærtorsdag brytes den lange fasten med fest og glede over nattverden. Liturgien den dagen feirer Kristi overgivelse til menneskene gjennom messen og det er også da fotvaskingen skjer.

Samtidig med feiringen begynner man allerede på slutten av messen å forberede seg til langfredag.

– Man vasker og tar bort alt som peker mot Kristus. Når jeg holder foredrag har jeg alltid sagt til de som kommer at de gjerne må bli sittende etter liturgien, sier søster.

Da er det tid for tilbedelse og man får også med seg den tydelige, fysiske overgangen til fredagens tyngde og mørke.

Og fasten er ennå ikke ferdig, understreker sr. Ragnhild.

– Skjærtorsdag er en stor festdag. Men så kommer vi til langfredag.

Avsluttende bønn på Skjærtorsdag:

Vi ber deg, Herre, se ned til denne din familie for hvem vår Herre Jesus Kristus gav seg over i synderes hender og påtok seg korsets pine.

Tenebræ

En gripende liturgi

Søster Ragnhild bærer på en særlig beundring for fredagens unike liturgi.

– Dette er den eneste dag i hele kirkeåret der det ikke er messe. Det skal ikke være musikk til inngang og alt skal være dempet, beskriver hun.

– Jeg synes langfredag er en fantastisk dag på mange måter. Det er ikke festlig som skjærtorsdag, men det er det nakne som jeg synes er så flott.

Tekstene blir ikke pakket i musikk.

– Også før jeg konverterte syntes jeg det var vakkert med de store messene, men det var langfredag som grep meg veldig.

Fysiske elementer, det visuelle og overganger går igjen i alt som skjer. Det er mørkt i kirken og prestene har på seg røde messeklær. Man anmoder dem til å ikke preke. Samme gjelder palmesøndag. Begge dagene leses lidelseshistorien.

– Det er noe med å ikke la noen ting komme i veien og å ta inn teksten som den er, sier sr. Ragnhild.

– Alle detaljer har en betydning, understreker vår veileder.

Så peker hun på noe veldig viktig.

«Liturgi er ikke noe skrivebordsarbeid.»

Den har altså vokst organisk gjennom årtusener.

HÅP: Tekstene fremt til

påskenatten vitner om lyset. Foto: Marta Teresa Wade

Den lange dagen

– Lørdagen er en helt død liturgisk dag, sier sr. Ragnhild.

Klosteret begynner morgenen med Tenebræ, som bærer preg av tunge tekster. Men allerede der kan vi legge merke til at disse peker mot noe annet, en kulminasjon og en dypt katolsk virkelighet, som er fylt med håp.

– Det er et lys, selv om du er i døden.

«I håp skal mitt legeme hvile»

Sal 16

«Mitt håp er å skue Herrens godhet i de levendes land»

Sal 27

«Fra dødsriket, Herre, frelste du min sjel»

Sal 30

I Norge begynner påskefeiringen tidligere på dagen, for å få plass til alle messene, men meningen er egentlig at den skal gjøres så sent som mulig. Kirkens viktigste liturgi skal avsluttes sammen med soloppgangen.

Tidspunkter har nemlig også en betydning: på torsdagen spiste Jesus og disiplene måltidet om kvelden. Derfor er skjærtorsdagsmessen mot slutten av dagen. Langfredagsliturgien skal feires nærmest kl. 15, fordi det er da Jesus døde på korset.

– Det er viktig å se kontrastene i disse dagene. Skjærtorsdag, som er festlig og flott, men med en undertone av død. Langfredag som er tung og mørk, gripende og fantastisk. Lørdagen som er helt flat, for det skjer ingenting liturgisk og så eksploderer det på påskenatten.

Det viktigste skjer om natten.

– Det er også da påsken starter, sier sr. Ragnhild.

Å ta inn alt som skjer

Sr. Ragnhild anbefaler å lese gjennom messeboken på forhånd og å være helt til stede under selve liturgien.

– Overgangene og kontrastene ligger i alle sanser, det du hører og det du ser. Hvis du er åpen for det blir du preget av det. Det som sies, det skjer.

– Følg godt med, ikke sitt med nesen i boken. Vær åpen for alt som skjer, for det er viktig.

Dette er noe hun selv er oppmerksom på – å være til stede og ta innover detaljene.

Påskenatten fører oss gjennom hele frelseshistorien. Med Gloria «eksploderer» det. Alt før dette er en forberedelse. Kirkens liturgi er alltid pedagogisk, understreker søster.

Under det høytidelige øyeblikket tar nonnene av seg den svarte kappen.

– Da skjer det, wow. Det er veldig tydelig, og det skjer innen i selve messen.