Klostertanker ved påskehøytiden: I det samme gol hanen

 

Det blir stille. Vi vet hva som følger. Noen ord og begreper er slik – de bærer en hel fortelling i seg. I det samme gol hanen, og vi ser Peter stå der.

 

Skjermbilde 2024-03-21 kl. 15.07.01.jpeg

Illustrasjon: Malgorzata Piotrowska

 

Tekst: sr. Hedvig Sophie av Kristus Kongen og Marias Uplettede Unnfangelse,
Karmellittklosteret Totus Tuus i Tromsø 

 

Mesteren kaller Peter til å bli menneskefisker, Mesteren rettleder og tilretteviser. Hver scene fra Evangeliet som beretter om de to, rulles opp. Peter som så gjerne vil gi, men som har så vanskelig for å ta imot. I Peters drama kan vi se for oss dramaet som også utspiller seg i Kirkens og hver troendes liv. Den utvalgte – Klippen – den fremste blant disiplene svikter, han fornekter Jesus, og ikke bare én, men tre ganger.  

 

I klosteret hører vi alle de fire lidelseshistorier i løpet av Den stille uke. Hver av dem har med beretningen om Peter, og i hver av dem hører vi de samme ordene: I det samme gol hanen. Vi kunne stoppet ved Peters fornektelse, ved det at også Kirken og vi svikter, fornekter Jesus og lar ham korsfeste, ikke nødvendigvis med store ord eller proklamasjoner, men i små daglige handlinger, gester og ord – mot oss selv eller mot vår neste. En av evangelistene har derimot tatt med en viktig detalj. Lukas skriver: Og Herren snudde seg og så på Peter.  

 

Hvor mye forteller ikke et menneskes blikk, hva kan ikke en annens blikk gjøre med et menneske. Et blikk kan løfte, gi liv, helbrede, men det kan også bryte ned og knuse den andre. Med hvilket blikk så Jesus på Peter? Det sies ikke direkte, men vi kan lese det ut av Peters reaksjon, han tok det til hjerte og gråt, forteller Markus. Å ta det til hjerte betyr å la det berøre alle lag i oss: forstanden, hukommelsen og viljen. Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! sier profeten Joel, og han fortsetter: For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme. Peter lar angeren rive i hjerte, han går ut og gråter bittert, mens Jesus fortsetter sin korsvei til Golgata, lar seg korsfeste og gjennombore – overgitt til Faderen, av fri vilje for oss. 

 

«Sår som gir legedom. Ut fra dem strømmer frelsen over oss, ved dem er det vi igjen har adgang til Gud.»

 

Ved hans sår har vi fått legedom. På ny er det Peters stemme som lyder. Denne gang er det etter oppstandelsen og Den Hellige Ånds komme, etter at han har omvendt seg og kan styrke sine brødre og søstre. Sår som gir legedom. Ut fra dem strømmer frelsen over oss, ved dem er det vi igjen har adgang til Gud. Jesu sår, hans gjennomborede hender, føtter og side, forårsaket av våre synder, er det som frelser oss og forsoner oss med Gud. Under lysseremonien påskenatt, mens røkelseskornene festes til påskelyset, sier presten: Ved sine hellige sår, som vi ærer, verne og bevare oss Kristus, Herren. Amen. Vi kan altså finne vern og beskyttelse mot det onde i hans sår, vi kan ta imot Kristi kjærlighet gjennom dem, men vi kan også gjøre noe annet. Når vi hører hanen gale, kan vi la Herren se på oss slik han så på Peter og la angeren rive i hjertet, for så å ære hans sår ved å løfte dem frem for Faderen, og slik be om og motta miskunn for oss selv, for vår neste og for Kirken.  

 

Vår hellige mor Teresa av Jesus kunne aldri bli ferdig med å undre seg over dette mysteriet. Gang på gang kommer hun tilbake til det i sine skrifter på sin helt personlige måte. I sin selvbiografi Boken om mitt liv skriver hun: Jeg ble fortere trett av å krenke ham enn Hans Majestet av å tilgi meg. Aldri blir han trett av å gi, og hans barmhjertighet tar aldri slutt. Må vi aldri bli trette av å ta imot. Han være lovet i evighet, amen, og må hele skapningen prise ham. 

 

Eller med Kirkens egne ord fra Exultet: Så underfull bøyer din godhet seg mot oss! Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn: For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen. Sannelig: nødvendig var Adams synd, den som Kristi død har utslettet. Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser. 

 

God og velsignet Påske! 

 

Saken ble først publisert i St. Olav katolsk tidsskrift 1-2024.  

 

Abonner gratis på St. Olav kirkebladSkjermbilde 2024-03-21 kl. 15.03.30.jpeg

Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

  • Via dette skjemaet
  • Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
  • Send E-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no