Pave Frans hyller Thomas Aquinas på 750-årsdagen

cropped-St-thomas-aquinas (1).jpg

FELLESLÆREREN: Kirken feirer jubileer for Thomas Aquinas i 2023, 2024 og 2025. Maleri: Carlo Crivelli (ca. 1430–1495)

På 750-årsdagen for Thomas Aquinas' død hyller pave Frans tenkerens «friske og gyldige innsikter om vår globaliserte verden, som er dominert av rettspositivisme og kasuistikk.»

Tekst: Alessandro De Carolis, Vatican News

Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Hva har tankene til en av de mest fremtredende teologene i Kirkens historie med samfunnsvitenskapens utvikling å gjøre? Hva har en filosofs arbeid å gjøre med hvordan menneskelige relasjoner oppstår og vokser?

Mer enn man skulle tro, som paven har påpekt i et brev til deltakerne på et seminar i regi av Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap.

Konferansen, som finner sted torsdag til fredag denne uken, har temaet «Aquinas' sosiale ontologi og naturlov i perspektiv».

Tro og fornuft: en motsetning?

«Riktignok dyrket ikke Thomas samfunnsvitenskapene slik vi kjenner dem i dag», bemerker pave Frans.

Ikke desto mindre var han en forløper for den moderne disiplinen. Det var åpenbart for ham, som han bekreftet i Summa Theologiae, at mennesket, som Guds skapning, utgjør «det mest fullkomne i hele naturen».

Siden Aquinas i tillegg hevdet at Gud er «sannheten og lyset som lyser opp enhver forstand», fulgte det for ham at det ikke kan være «noen grunnleggende motsetning mellom den åpenbarte sannheten og det som oppdages gjennom fornuften».

Menneskets «iboende evne» til å skjelne mellom det gode og det onde

Pave Frans understreker også den oppmerksomheten som den engleaktige læreren vier spørsmål om rettferdighet, spesielt i sine kommentarer. Disse viser, ifølge paven, «hans innflytelse på moderne moralsk og juridisk tenkning».

Paven minner om at Aquinas bekrefter «menneskets iboende verdighet og enhet» – både kroppens og «den rasjonelle sjelens» dyder – som gjør oss i stand til å skille mellom sant og usant og mellom godt og ondt.

Det er dette Den hellige Thomas kaller menneskets «iboende evne» til «å skjelne og til å ordne eller disponere handlinger i henhold til deres endelige mål gjennom kjærlighet», også kjent som «naturloven».

En visjon som alltid er relevant

Og her ligger det moderne i Aquinas.

I dag, hevder pave Frans, er det viktig på nytt å tenke over det Thomas kaller vår «naturlige tilbøyelighet til å kjenne sannheten om Gud og til å leve i samfunn» for å «forme sosial tenkning og politikk på måter som fremmer, snarere enn å hindre, individers og folks autentiske menneskelige utvikling».

Aquinas' tillit til naturloven som er innskrevet i menneskehetens hjerte, kan ifølge paven gi «nye og gyldige innsikter til vår globaliserte verden», som er «dominert av rettspositivisme og kasuistikk» – samtidig som han erkjenner at den «fortsetter å søke et solid grunnlag for en rettferdig og human samfunnsorden».

Den katolske sosiallærens fødsel

Som kristen tenker anerkjenner Thomas Aquinas at Jesu «forløsende nåde» virker i menneskelig handling, noe som har «rike implikasjoner» for å forstå dynamikken i «en solid samfunnsorden basert på forsoning, solidaritet, rettferdighet og gjensidig omsorg», påpeker pave Frans.

Her siterer paven Benedikt XVI, som i Caritas in Veritate bekreftet at menn og kvinner, som objekter for Guds kjærlighet, i sin tur blir subjekter for nestekjærlighet, og at de er kalt til å reflektere denne nestekjærligheten i tjeneste for rettferdighet og det felles gode.

Dette er en dynamikk av «mottatt og videreformidlet nestekjærlighet» som paven påpeker har gitt opphav til Kirkens sosiallære.

Pave Frans avslutter med en tanke for fastetiden: Ved siden av refleksjon er det alltid nødvendig med praktiske uttrykk for kristen kjærlighet.

«I disse årene av mitt pontifikat», skriver paven, «har jeg forsøkt å fremheve fotvaskingen», som «utvilsomt er et talende symbol på saligprisningene» og «deres konkrete uttrykk i barmhjertighetsgjerninger».

For «Jesus visste at når det gjelder å inspirere til menneskelig handling, er eksempler viktigere enn en flom av ord.»