Ulstein forteller hvorfor han nominerte paven til Nobels fredspris
PÅ KIRKETRAPPEN: Ulstein snakker varmt om pave Frans og Den katolske kirkes innsats for nødhjelp verden over.
Dag-Inge Ulstein (KrF) forteller om sin beundring for pave Frans, hvorfor han nominerte paven til Nobels fredspris 2024 og hvordan kristne verdier kan spille en viktig rolle i dagens samfunn. Han deler også fra sitt eget åndelige liv. – Vi har all grunn til å snakke åpent og naturlig om tro, sier han.
Tekst og foto: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Da fristen for å nominere kandidater til Nobels fredspris gikk ut i slutten av januar, ble det kjent at pave Frans var nominert av Dag-Inge Ulstein fra Kristelig Folkeparti. I en pressemelding sa han at paven har «fremmet et sterkt budskap om nødvendigheten for omfattende fred og forsoning», og «satt verdier som barmhjertighet, medlidenhet, nestekjærlighet, tilgivelse og ydmykhet først».
Fredsprisen ble innstiftet ved Alfred Nobels testamente, og skal hvert år deles ut til en person (eller organisasjon) som har gjort en innsats for fred og brorskap mellom folkene i verden. Religiøse ledere som Moder Teresa, Dalai Lama og Desmond Tutu har fått prisen, men ennå ikke en pave.
En verdig kandidat
Dag-Inge Ulstein er stortingsrepresentant for Hordaland, medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité og nestleder i KrFs gruppestyre. Han var tidligere utviklingsminister i Erna Solbergs regjering fra 2019 til 2021.
Ulstein har nominert pave Frans til Nobels fredspris tidligere, uten at det har ført frem. I år har han imidlertid en spesielt god følelse av at paven kan vinne prisen.
– Hvorfor har du nominert pave Frans til fredsprisen i år?
– Det er veldig mange grunner til det. Paven har et sterkt og bredt engasjement for mennesker som går tilbake til starten av hans virke, da han dro til Lampedusa i Middelhavet og møtte migranter der. Siden har han holdt felles bønner om fred og søkt forsoning i ulike konflikter.
Noen av de andre grunnene Ulstein oppgir er pavens innsats for ikke-voldelig konfliktløsning og diplomati fremfor militærmakt, aktiv deltakelse i fredsprosesser og normalisering av relasjoner mellom land og folkegrupper, i tillegg til en tydelig stemme for atomnedrustning og når det gjelder utfordringer med kunstig intelligens.
Les mer
- Pavens tale om nedrustning av atomvåpen i 2017
- Pavens oppfordring til atomnedrustning ved 75-årsmarkeringen for Hiroshima
- Pavens budskap om kunstig intelligens på Verdensdagen for fred 2024
På de to siste punktene ligger pave Frans forut for mange andre, mener Ulstein. Pavens innsats samsvarer med Nobels visjon om mellomfolkelig forbrødring, nedrustning og internasjonalt samarbeid, og gjør ham til en verdig kandidat for fredsprisen. Hans stilling som overhode for verdens katolikker er også relevant.
– Det er viktig å anerkjenne religiøse ledere som bruker tro til å skape fred i en verden der tro dessverre også brukes til å skape konflikt, sier Ulstein.
EN Å SE OPP TIL: Ulstein har pekt på pave Frans som et forbilde i arbeidet for fred og forsoning.
Der ingen andre er
Det er som nevnt ikke første gang Ulstein har nominert paven til Nobels fredspris. Beundringen for pave Frans startet for alvor da han leste encyklikaen Laudato Si’ (2015), som han beskriver som «en personlig oppvåkning».
– I KrF har de hørt meg sitere den ofte, og den har vært et fast innslag i mange taler, sier han med et smil.
Ulstein fremhever dokumentets vektlegging av den åndelige dimensjonen ved miljøvern. Teknologisk utvikling nytter lite hvis det mangler en verdimessig forankring i en høyere instans som står over mennesket.
Pave Frans om viktigheten av en høyere instans
«Pave Benedikt XVI ba oss om å erkjenne at … skapningen skades «når vi selv er siste instans, når alt ganske enkelt tilhører oss og tjener til vårt forbruk. Og misbruket av skapningen setter inn der hvor vi ikke lenger har en instans over oss, men kun ser oss selv.» (Laudato Si’, nr. 6)
Rundt samme tid ble Ulstein bedre kjent med Caritas og Den katolske kirkes innsats for nødhjelp verden over. Kirken er der ingen andre er, sier han. Fra egen erfaring som utviklingsminister på besøk i Øst-Kongo, en region herjet av ebolaepidemi med mer, forteller han:
– Alle andre dro, men dere ble igjen.
Ulstein sier at det finnes en viss berøringsangst for å løfte frem Kirkens arbeid på dette området, men at pave Frans’ tydelige lederskap har gjort at engasjement for nestekjærlighet og solidaritet er noe av det Kirken er aller best kjent for i dag.
Kristne verdier og politikk
Som politiker i Kristelig Folkeparti har Ulstein tenkt mye på forholdet mellom kristne verdier og politikk. Han peker på en strømning i partiet, representert blant annet ved utgivelsen av boken Kristendemokrati (2023), som griper tilbake til partiets idémessige opphav.
– Kristendemokratisk tenkning har røtter i katolsk sosiallære, og i dag ser jeg tendenser til en renessanse eller en oppvåkning på dette området. Det er viktig å forstå hva prinsipper som subsidiaritet går ut på, ikke minst når det gjelder familien, sier han.
Les mer
Religiøs tro kan fremdeles ha en rolle å spille, selv i et sekulært samfunn. Ut fra egen erfaring med diakonalt arbeid sier Ulstein at det er viktig å ivareta menneskers åndelige og eksistensielle behov, i tillegg til de fysiske og sosiale behovene:
– Den tankegangen sto nok sterkere i samfunnet vårt før, også i omsorgstjenester. Nå har det offentlige tatt over mye (av det som tidligere ble drevet av kirker), og den eksistensielle dimensjonen ved omsorgen faller ofte litt ut.
– Hvilken rolle kan kristne verdier spille i utenrikspolitikken?
– De kan og bør spille en viktig rolle. Det handler for meg om kjernen i den kristne tro, at man skal hjelpe alle og at ingen skal etterlates. Derfor er det viktig med et engasjement for menneskeverdet, der man prioriterer de mest sårbare. Det var en som sa at man skal møte folk i øyehøyde, også når de ligger nede.
Ulstein viser til Jesu første offentlige budskap etter førti dager med faste i ørkenen:
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» (Luk 4,18–19)
Han anerkjenner at det kan være vanskelig å huske på og prioritere det personlige møtet med mennesker når man jobber med utenrikspolitikk og store organisasjoner, og nettopp derfor er det viktig å bli minnet på de grunnleggende verdiene.
– Den egentlige drivkraften bak og grunnen til at man gjør det man gjør, bør skinne gjennom i engasjementet, sier han.
Kom, la oss drømme
På spørsmål om hva som er den største utfordringen for verden i dag, svarer Ulstein ved å stikke hånden ned i jakkelommen og ta opp et eksemplar av pave Frans’ relativt nye bok Kom, la oss drømme. Han fikk den av biskop Bernt Eidsvig og har lest den nøye. Store deler av boken har understrekninger og notater i margen.
Han siterer: «Vi trenger økonomier som gir lik tilgang til skaperverkets frukter, som dekker alles grunnleggende behov: jord, hjem, jobb. Vi trenger en politikk som kan integrere og gå i dialog med de fattige, de utstøtte og de sårbare, som gir mennesker en stemme i avgjørelser som påvirker dem» (s. 13).
Ulstein understreker pavens poeng om at dette er en oppgave som gjelder hver og en av oss, og at vi alle må bidra til å finne bedre måter å leve sammen på: «Verden behøver en grasrot som vet at vi trenger hverandre, som føler ansvar for andre og for fellesskapet» (s. 14). Vi kan ikke være passive og sitte på sidelinjen.
Han deler også pavens budskap om viktigheten av å roe ned spenninger mellom ulike grupper i samfunnet. Han peker på Ungdataundersøkelsen i 2023, som viste at det finnes en opplevelse blant unge av at ytringsfriheten er under press.
– Det er viktig å skape et rom hvor det er lov å stå for noe annet enn flertallet, hvor man faktisk våger å lytte til andres synspunkter og prøver å forstå dem. Dagens kultur på sosiale medier blir veldig overfladisk, sier han.
I KIRKEBENKEN: Ulstein beskriver messen i St. Olav domkirke i Oslo som en vakker opplevelse.
Rytmen i livet
Ulstein vokste opp i Bergen og fikk venner som var engasjert i det katolske ungdomsarbeidet der, enda han ikke var katolikk. Han forteller at han har vært på messe i St. Paul, og uttrykker begeistring over å få oppleve en hverdagsmesse i St. Olav domkirke i Oslo.
– Man blir koblet på pulsen og rytmen i den verdensomspennende kirken, både det synlige og det usynlige fellesskapet, sier han.
En lignende rytme har vært med på å prege hans eget liv. I jobben som leder for Haraldsplass Samtalesenter i Bergen ba Ulstein tidebønner hver dag, noe han opplevde som utrolig verdifullt.
– Når det kom nye mennesker som ikke var vant til å be tidebønnene, opplevde de også det som veldig fint. Det er viktig å kunne leve et åndelig liv, også midt i en travel hverdag, fastslår han.
Som statsråd har han vært med på å arrangere morgenbønn med kollegaer, og forteller at andre har syntes det virker litt mystisk – men også spennende.
– Vi har all grunn til å snakke åpent og naturlig om tro, som for millioner av mennesker verden rundt er det viktigste i livet. Det er vi i den sekulære vesten som er litt utenfor på dette området, sier han.
Fakta om Nobels fredspris
- Etablert i henhold til Alfred Nobels (1833–1896) testamente. Han var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop.
- Utdelt for første gang i 1901 til den sveitsiske stifteren av Røde Kors, Henri Dunant, og den franske fredsaktivisten Frédéric Passy.
- Fredsprisen utdeles av den norske Nobelkomiteen, som består av fem medlemmer valgt av Stortinget. Det var Alfred Nobel som bestemte dette.
- Kun medlemmer av nasjonalforsamlinger og nasjonale regjeringer (statsråder), samt sittende statsoverhoder kan nominere kandidater til Nobels fredspris.
- Den årlige prisvinneren kunngjøres vanligvis i begynnelsen av oktober, og selve prisen deles ut 10. desember.
Les mer